Fritt taxivalg?

«Du kan velge det taxiselskapet du ønsker», sier næringen. Nei, ikke på hjemvei.

I prinsipp kan du selv velge taxi, enten du ønsker et spesifikt taxiselskap, bilmerke, drivstofftype, kjønn på sjåføren eller rett og slett det billigste selskapet. Men når du ankommer taxikøen er virkeligheten ganske annerledes. Sjåførene har innført et militant system om at første kunde alltid skal ta første bil i køen. Man kan forstå sjåførenes ønske, men dette er helt uakseptabelt for oss kunder både med tanke på vår rett til å velge tjenesteleverandør, og fordi det eliminerer hele konkurranseelementet.

Svært ubehagelig

Jeg tar ikke en bil hvis sjåføren står utenfor og røyker når jeg kommer. Jeg blir uvel av røyklukt, selv om han demonstrativt puster ut tre ganger før hans setter seg inn. Og vi foretrekker å kjøre bil - ikke minibuss – når vi skal hjem, så vi hopper gjerne over den første bussen og tar personbilen som står som nummer to i rekken. I slike tilfeller blir det alltid meget ubehagelig. Sjåføren i det første kjøretøyet kan finne på å rulle ned vinduet, åpne bildøren, rope, sette opp et stygt ansikt, vise fingeren, tute… og sjåføren i bil nummer to gjør alt det han kan for å hindre oss i å sette oss inn. «Dere må gå til den første bilen!» sier han håpefullt. Nei, det vil vi ikke. «Men da får jeg trøbbel…» mumler han oppgitt, og synker nedtrykt dypere i setet.

Gikk heller hjem

En ung kvinnelig slektning som i fjor arbeidet i sentrum, pleide å ta taxi hjem for å være trygg etter sene skift. Vi bor innenfor minsteprissonen, og for en lavtlønnet servitør er prisforskjellen på kr 20 mellom selskapene ganske viktig. Så hun forsøkte å velge det billigste selskapet. Men nei, hun ble stadig regelrett nektet å ta bil nummer fem eller åtte i køen, selv om bilene lenger fremme var fra dyrere selskap. Som spebygd ung kvinne hadde hun ikke nok myndighet til å stå på sitt og få bilen til å kjøre henne hjem. Hun begynte etter hvert å gå hjem alene midt på natta for å slippe ubehaget.

Jeg oppfordrer på det sterkeste både Rogaland Taxi og alle taxiselskapene til å ta fatt i dette og få innført en anstendig håndtering av kundenes rett til fritt taxivalg også når vi skal hjem.

 

Prissamarbeid og matvarepriser (des 2010)

(Desember 2010)

Prissamarbeid og matvarepriser



Det kan være aktuelt å sette en nedre prisgrense på matvarer, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til NRK. Han mener at folk reagerer negativt på at festmat er lokkemat i butikkene. Norsk ribbe er solgt billig i butikkene, og konsekvensen er at Norge går tom for svinekjøtt og må begynne å importere kjøtt fra utlandet. Dette skal visstnok være ille.


Det såkalte Matkjedeutvalget, ledet av Einar Steensnæs, skal avgi sin innstilling første april 2011. Temaet er å studere pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet, med det påståtte siktemålet å ivareta forbrukernes interesser. Landbruksministeren regner med at utvalget vil gi et konkret råd om nedre prisgrense på matvarer.


I disse dager skriver også avisene velvillig om tomatgartnenes samarbeid for å øke prisene på norske tomater. Gartnerne har organisert seg i Grøntprodusentenes samarbeidsråd, og er nå blitt enige om løsninger som skal sikre at prisene holder seg høye til sommeren. Norske tomater er totalbeskyttet mot import fra 10.mai til 15.oktober, så det blir ingen konkurranse fra utlandet. Tomatbøndene får – med myndighetenes velsignelse – lov til å samarbeide for å holde prisene så høye som markedet tåler.


Hva hvis for eksempel bruktbil-bransjen gjorde det samme? Laget en samarbeidsorganisasjon som skulle sikre at ingen importerte bruktbiler fra utlandet, som sørget for å begrense antall bruktbilforretninger, eller ble enige om en minimum fortjenestemargin per bil? Jo, vi vet hva som ville skje: Det ville helt rettmessig bli slått ned på som ulovlig prissamarbeid. Og bransjen ville bli slaktet i media. Det samme ville gjelde andre bransjer: Ingen ville akseptert statlige minstepriser på mobiltelefoner, eller at det ble importforbud mot strøm fra utlandet, for å holde kilowattprisene oppe og sikre lønnsomheten til Lyse.


Hvorfor er det tilsynelatende viktigere at 75 tomatgartnerier får god fortjeneste, enn at næringsdrivende i andre bransjer – og deres ansatte – er sikret lønnsomhet og et langt og godt liv?