(Trykket i Stavanger Aftenblad 15.februar 2016)I Uber-diskusjonen fremstilles drosjene som den store taperen. Men drosjer er sterkt offentlig subsidiert: De får 60% rabatt på bilavgiftene, og kommer derfor veldig godt ut av det når bilen etter noe tid skal selges brukt. I tillegg gir bilprodusentene ekstrarabatter til drosjer. En ny Ford Mondeo som kjøpes som drosje, fullt utstyrt med automatgir og det hele, koster drosjeeieren ca 100.000 kroner mindre enn det en vanlig kunde (f.eks en Ubersjåfør) må betale for samme bil. I tillegg kan drosjeeieren trekke fra ca 65.000 kroner i mva. Dette gir drosjene en stor prisfordel som burde gjenspeiles i tjenesten de leverer.
Det er likevel ikke nødvendig å lokke Uber til Stavanger med
amnesti fra gjeldende regler. Slike aktører kommer når det passer dem; det er ingen
fare for at «toget går», som Atle Simonsen frykter i torsdagsavisen.
I
mellomtiden foreslår jeg at den regulerte drosjenæringen lager teknologiske
løsninger som ligner Ubers, og at de gjør noe med opplæringen av sjåførene.
Hvis jeg kan sjekke på en legal drosje-app hvilken karakter bilen og sjåføren
har fått av andre kunder, og selv velge bil, vil jeg gladelig bestille fra
drosjeselskapene. Og hvis de tilbyr sjåfører som faktisk vet forskjell på
Konserthuset, Kulturhuset og Teateret, som ikke påstår at kortmaskinen er
defekt og forlanger kontanter uten kvittering, og som ikke lager bråk på
holdeplassen når kunder prøver (helt lovlig) å velge bil selv, øker
sannsynligheten enda mer.
Min begeistring for Uber skyldes ene og alene at jeg
vet hva jeg får når bil og sjåfør bestilles derfra.