Brann eller vold? Kolera eller pest?

Brannvesenet sier de frykter flere pizzabranner hvis kebab- og burger-stedene stenger tidligere om natten. Da skal visstnok fulle unge menn gå hjem, putte en grandis i stekeovnen og legge seg på sofaen. Mange nattmattilhengere jubler over argumentet.
Her kommer litt kjedelige men viktige fakta, en diskusjon, og et konstruktivt forslag (!).


Gi oss fakta
Det første spørsmålet som melder seg, er hvor mange pizzabranner man har hatt de siste årene. Dessverre grupperer statistikken all tørrkoking og overoppheting ved matlaging sammen. Dvs at steke-pannen som tar fyr når du står i telefonen eller åpner døren, og gryten som tørrkoker når eldre eller demente mennesker glemmer at de har satt på middagen, telles i samme gruppe som nattpizza. 


Brannstatistikk
Ifølge Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap ble det i Stavanger rapportert tre (3) komfyrbranner i 2010. I 2009 var det fem. Her skilles dessverre ikke mellom dagbranner og natt-branner. Men det blir utdypet litt lenger nede her.

• De samme to årene ble det rapportert hhv fire og to branner pga røyking, og hhv én pluss én brann pga levende lys. Tilsammen like mange branner av disse to årsakene som totalt ved komfyren. Uten at noen skriker opp om å forby røyking eller stearinlys hjemme av den grunn. 
• Bare 16% av boligbranner i Norge varsles mellom kl 02 og 06 om morgenen. Likevel skjer 37% av dødsbrannene i denne perioden. Og selv om de fleste som dør i brann er gamle og eldre mennesker, så er yngre menn med promille overrepresentert blant de som dør i brann sent på natten. Det skal vi selvsagt ta på alvor. Det betyr å sjekke hva som faktisk har foregått på forhånd.

Adferd 
Det andre spørsmålet vi burde stille, som vi slett ikke vet, er jo hva disse mennene har gjort tidligere på kvelden. Det er veldig lett å tenke seg at de har vandret hjem fra byen, fulle og sultne, og satt på litt mat.

Men det kan like gjerne tenkes at de har sittet hjemme hele kvelden, alene eller i selskap med andre, eller at de har vært på besøk eller en privatfest. 


Direktoratet har analysert boligbrannene mht hvilke befolkningsgrupper som figurerer høyt på denne statistikken. "Analysen viste at de siste 5 år har følgende 4 befolkningstyper vært overrepresentert mht. boligbrann (i prioritert rekkefølge):

1. Unge, single, velutdannede, urbane, motebevisste, som leier i eldre bygårder i våre største byer. 
2. Eldre, single med lav inntekt, som bor tett men ikke urbant i boliger (eldre blokk/rekkehus) fra før 1920.
3. Veletablerte med barn og middels inntekt, som bor i byforsteder i ene- / tomannsbolig fra 1960-90, gjerne i rolige villastrøk.
4. Eldre (55 +) med lav utdannelse og inntekt, i eneboliger på landet."

Direktoratet føyer til at "De to førstnevnte gruppene er også de som ikke har montert røykvarsler, og de tre førstnevnte er de gruppene der røykvarsler ikke fungerte ved brann."


I de fire mest utsatte gruppene er det ingen markert overvekt av kebab-om-natta-publikummet. De fleste er hjemme i utgangspunktet: Hvis 5.000 voksne mennesker er i Stavanger sentrum en kveld, er byens øvrige 75.000 voksne hjemme hos seg selv eller andre. 


Vold 
Her er et bilde av anmeldt voldskriminalitet pr bydel i årene 1995-2007. Eiganes/Våland og Storhaug, altså sentrumsbydelene, er kraftig (!) overrepresentert. 


Det foregår mye vold på byen i helgene. Det er et faktum. Dessverre er det svært mange av utelivsaktørene - både på tilbyder- og brukersiden - som mener at dette utelukkende er en sak for politiet. De er ikke redde selv, og ser åpenbart ikke noe særlig problem i at mange andre blir skremt og skadet, tildels svært alvorlig, helt uten rimelig grunn eller skyld. Selv om dette også påfører fellesskapet en mengde unødige oppgaver og kostnader - i tillegg til belastningen for de det går ut over. 


Til poenget
Vi er redde for brann. Vi er ekstra redde for at naboen skal komme sent hjem og starte en pizza i ovnen, fordi vi så levende kan forestille oss det verste som kunne skjedd. Og vi har ikke kontroll over dette. 


Vi er ikke like redde for voldskriminalitet, fordi vi opplever å kunne begrense risikoen: Hvis vi bare holder oss hjemme, er det ikke vi som blir slått ned. Likeledes hvis vi går i flokk, går tidlig hjem og ellers oppfører oss skikkelig. Slik tenker de fleste av oss. Dermed oppleves pizzabranner som skumlere enn kebab- og drosjekø-vold, selv om det siste rammer så uendelig mange flere av byens innbyggere. 


Jeg lar meg friste til å si: 

Du skal ikke tåle så inderlig vel - 

den risiko som ikke rammer deg selv!

For tiden piskes politi og "myndigheter" fordi det stadig er bråk, vold, forsøpling og elendighet på byen nattestid. Mange insisterer på å ha uendelige åpningstider, fri flyt av alkohol og nattmat, som i utgangspunktet fører til uro - og så vil de kompensere med at politiet og et batteri med kø-vakter og frivillige skal håndtere konsekvensene. 


Isteden kan vi gjøre noe med årsakene. Tidligere og graderte stengetider, burger/pølse/kebab stengt ved midnatt, og hyppige, rimelige nattbusser så folk kommer seg hjem. Fyll + kebabkø = bråk. Vet vi at det ikke er nattmat å få tak i, og buss/taxi er lett tilgjengelig, går vi hjem. Og der er brannfaren hos naboen slett ikke så overhengende som vi intuitivt frykter.


- og tilslutt et konstruktivt forslag:
Kanskje kan nattbussen selge sandwiches? En pose med god, sterk, salt brødmat, som folk kan kjøpe idet de stiger ut av bussen, før de går det siste stykket hjem. Så slipper de å lage seg mat hjemme!


/Risikoen for at naboen gjør lager seg en pizza, etter å ha sett film på hjemmeTV'n eller vært på besøk hos en kompis, er det mindre å gjøre med. Men så er det heldigvis ikke så mange slike branner, heller.)

Skjenketider og kollektiv straff (okt 2011)

(Stavanger Aftenblad oktober 2011)

Ja, vi straffes kollektivt
Det kan være utrolig kjekt på byen en sen kveld. Eller utrolig ubehagelig. Det vet vi ikke på forhånd. Jeg skal ikke gjenta rapportene om hvor mye fyll, bråk, spetakkel og vold som har foregått i det siste. Heller ikke hvor stor andel av politiet som har vært bundet opp med å binde opp bråkmakere i sentrum. Alt dette vet vi, selv om mange foreldre nok med fordel kunne tatt turen til byen for å se forholdene med egne øyne. Det vil øke både forståelsen og endringslysten.


I en skjenketidsdebatt på Twitter forleden, ble det hevdet at tidligere stenging vil være et angrep på den personlige frihet, at det er klassisk norsk overformynderi, og viktigst: at det vil bli oppfattet som en ”kollektiv straff fordi noen [få] ikke klarer å oppføre seg”.

Vi straffes økonomisk
Det er å snu saken på hodet. Konsekvensen av dagens situasjon er nettopp at vi straffes kollektivt, og det på mange vis. Politiet mangler ressurser til å ta seg av bråk og ulykker andre steder, noe som reduserer sikkerheten i hele resten av byen. Og det er vi – kollektivt – som betaler for økte utgifter til politiet, økte kostnader ved legevakt og sykehus, høyere vakthold både i byen og på sykehuset i helgene, vandalisme og forsikringsskader, ekstra søppelplukking og renhold i byen, rettssaker som følger etter vold og vandalisme, fengselsopphold, voldsoffererstatninger, høyere sykefravær på arbeidsplassene pga skader. Alt dette betaler vi gjennom høyere forsikringspremier, høyere priser ved utesteder som har tilleggsutgifter, og aller mest over skatteseddelen.

Og vi straffes sosialt
Det var den økonomiske belastningen på fellesskapet. Så er det den sosiale prisen vi betaler. Det er ofte skummelt å gå gjennom byen utpå kvelden. Store mengder sterkt berusede mennesker gjør det utrygt og utrivelig. Det tilrås at vi unngår øyekontakt, ikke stirrer på ting som skjer, ikke blander oss inn i bråk, ikke ler av noe eller noen. Gjør deg blind, døv og dum. Slutt å ha gode sosiale reflekser, det kan være farlig. Sentrum ser ut som en søppelplass, med matrester, tomemballasje, oppkast og svineri både i gatene og ved drosjeholdeplassene. Mange velger å holde seg borte fra sentrum på grunn av tilstanden. Dermed blir det enda færre voksne folk i gatene, og man mister den dempende effekten disse kunne hatt.


Vi liker å forestille oss at vi er blitt mer urbane, til og med kontinentale. Men slike tilstander finner vi ikke i andre storbyer. Jeg har ruslet trygg og rolig gjennom København, Stockholm, Berlin, Frankfurt, London, Paris... der er det stort sett ryddig, fredelig og bekvemt å gå nattestid. Stavanger fremstår som en evig russefeiring i sammenligning. Det er trist. Dagens skjenkesituasjon resulterer i en kollektiv straff på mange områder.

Enkle mekanismer
Med sene stengetider og lett tilgang på gatekjøkkenmat blir resultatet det åpenbare: Folk har vorspiel hjemme til ca 23, gjerne lenger. Så drar de til byen, mange kraftig beruset, for å komme inn på utestedene. Der står de og knuffer i kø. Mange blir avvist fordi de har drukket for mye allerede. Andre blir kastet ut av samme grunn. Disse vandrer så rundt i sentrumsgatene. Siden de fleste ikke har spist siden seks-syv-tiden, altså fem-seks timer tidligere eller mer, er de blitt skrubbsultne. Dermed kjøper de seg gjerne pølser, kebab eller lignende, og søppelet havner på bakken. Så er det tilbake for å henge rundt utestedene.


Ja, vi trenger mer ressurser til politiet. Men det løser bare deler av problemet. Jeg ser bare to gode løsninger:

• Stengetidene må være så tidlige at folk ikke rekker å drikke seg fulle allerede før de går på byen. Det er mye bedre med et kort vorspiel før de drar til byen. Eller de velger å droppe byen fordi det ble for sent på vors’en, så de uansett ikke rekker å komme inn noen steder.
• Og matserveringen må stenge så tidlig at folk etter hvert blir drevet hjem av ren sult. Noen hevder at mat er nødvendig for at folk ikke skal bli så fulle. Det er ikke slik det virker. Drikker du nok, blir du ”dritings” uansett. Sultne folk går hjem.

Shabby utenriksterminal (feb 2011)

(Stavanger Aftenblad februar 2011)

Takk for besøket?


Så reiser de fra Stavanger, våre utenlandske gjester. Kjekt opphold. Nå gjenstår bare en times tid på Stavanger Internasjonale Lufthavn. Det blir sikkert hyggelig.


Innsjekk, sikkerhetskontroll, inn i utenriksterminalen. Stor fin sprit- og parfymebutikk. På tide å kjøpe seg en avis på eget språk. Men nei, slikt selges ikke på utenriksterminalen. Alle vet jo det! Skal du kjøpe utenlandske aviser, må du gå ut gjennom tollen, handle i kiosken i ankomsthallen, gå opp, stå i kø, ta av sko og jakke og belte en gang til i sikkerhetskontrollen. Og så tilbake til utenriksterminalen.


Da vil du kanskje kjøpe en bok isteden. Men nei, på utenriksterminalen selger de bare en liten håndfull bøker. Skal du handle en god bok må du ut gjennom tollen, ned i første etasje, opp trappa, gjennom kø og sikkerhetskontroll, inn i innenlandsterminalen, handle bok, tilbake til utenriksterminalen. Ikke tid? Det skulle du ha tenkt på før du gikk inn i utenriksterminalen, din dumme utlending. Alle vet jo at den gode bokhandelen (og magasinbutikken) ligger på innland.


Neivel, så får man klare seg uten lesestoff. Men siden det sjelden er mat å få på flyet, er det best å spise litt på forhånd. Det er sikkert noe spennende norsk varmmat å få kjøpt på utland. Er det ikke? Joda, du kan få Norges nasjonalrett: En varm pølse. En litt lunken varm pølse av aller enkleste sort. Den koster 39 kroner (altså 5 Euro, alternativt 7 USD). Alternativt får du kjøpe brødmat. Du får maten i hånden.


Har du lyst til å sitte ned ved et bord for å nyte pølsen? Da bør du helst rydde litt før du handler (det er vanskelig å rydde bord med en pølse i den ene hånden og håndbagasje i den andre). Sist jeg fløy utenlands, satt det gjester ved fire av bordene. De andre ca 30 bordene var nedlesset av søppel og brukt servise. Ja, hvert eneste bord. Bak disken stod det to ansatte og kjedet seg. De så ikke ut til å ha rydding på oppgavelisten. De har vel folk til slikt… utlendinger, turister og andre reisende.


Kaffen henter du selv i kaffemaskinen, etter at du har stått i kø for å betale. Påfyll koster ekstra. Bare én ting er alltid på plass: En kopp hvor du kan legge tips til betjeningen.


Det heter at man bare har én sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Det samme gjelder sisteinntrykk. Monopolbedriften Avinor sørger dessverre for at dette blir verst tenkelig for våre gjester når de flyr til utlandet og forteller om Stavanger.