Søndag som felles fridag

(Trykket i Rogalands Avis 10.juli 2015)

«Gidamei, Høyre i Stavanger mener noe annet enn Regjeringen. Så flaut! Det kan vi ta dem for!»

Ja, i noen partier ville det vært uhørt å ha lokale meninger. Men i Høyre er det høyt under taket, og både medlemmer og lokalforeninger har menings- og ytringsfrihet. Derfor har man i Stavanger Høyre uttalt at butikkene fortsatt bør holde stengt på søndager. Og det er vel begrunnet. 

Det er to argumenter for søndagsåpne butikker: Å gi folk anledning til å handle når de vil, og skape flere ekstrajobber for ungdom. Det er i utgangspunktet gode tanker. Men i denne saken er det for mange forhold som taler imot. Derfor må søndagen forbli en annerledesdag. 

For arbeidstakere i varehandel, renhold, transport, vakthold osv vil åpne butikker bety at de må jobbe også på søndager. Noen synes det er greit nok, men de aller fleste ønsker en felles fridag sammen med familie og venner. Skoler og barnehager er stengt, så barn og unge har søndagsfri. Hvis mor og/eller far må jobbe, får ikke familien glede seg over fellesaktiviteter. Det hjelper ikke at foreldrene har fri onsdag eller torsdag, når barna er på skolen. Det er heller ikke hyggelig for et par at den ene har fri søndag, den andre på tirsdag. Hvor blir det da av helgeturene og frokostkosen? 

Næringslivet vil også få problemer hvis det blir søndagsåpent. Noen bransjer har mangel på kvalifisert arbeidskraft allerede, for eksempel er det ikke nok farmasøyter til å bemanne apotekene seks dager i uken engang. Det lar seg heller ikke gjøre å putte inn ufaglærte og uerfarne ungdommer i alle slags butikkjobber. Som kunder ønsker vi kompetent betjening hver gang vi handler, enten det er på apoteket, i kjøttdisken, skobutikken eller jernvarehandelen. Dermed må forretningene spre sine erfarne arbeidstakere utover alle de syv ukedagene hvis de skal ha åpent, og gjennomsnittskompetansen hver ukedag vil synke.  

Det er også svært mye dyrere for næringslivet å ha åpent syv dager i uka enn seks dager. De ansatte skal ha lønn, og man må betale for mer strøm, renhold og vakthold etc. Samtidig er det ingen grunn til å forvente økt omsetning, siden kundene har et gitt beløp å handle for i løpet av uken, enten de fordeler det på seks eller syv dager. Det betyr at lønnsomheten vil synke, og flere risikerer konkurs. Akkurat det motsatte av hva vi ønsker for Stavanger sentrum og andre handlesentre.

Noen hevder at næringslivet selv kan velge om de vil holde åpent. Nei, de kan ikke det. Ganske snart vil en butikk som sliter med for lav omsetning prøve å redde seg med søndagsåpent, og da må de andre følge etter for å ikke miste kunder. Så sliter alle butikkene enda mer pga økte kostnader. Derfor bør vi beholde søndag som fridag for flest mulig!

Feige Lauritz.com (feb 2010)

(Februar 2010)

Der var et yndigt land



Sven Egil Omdal skrev engang (jeg siterer etter hukommelsen) at vi nordmenn lenge har misforstått danskene, idet vi har oppfattet dem som joviale og romslige mennesker, basert på deres liberale holdning til porno og alkohol; og at dette har blindet oss for danskenes reaksjonære og mørkere sider. Avisen kunne gjerne trykke kronikken hans om igjen.


Mens vi venter, kan vi kikke på den sørgelige siste utviklingen i nabolandet. Tegneren Kurt Westergaard har donert et verk til en auksjon til inntekt for jordskjelvofrene i Tahiti. Auksjonshuset Lauritz.com har avvist verket hans, med henvisning til sine ansattes sikkerhet. Det er ikke snakk om den mye omtalte karikaturtegningen til Westergaard, men et helt annet verk.


Lauritz.com utøver yrkesforbud for Westergaard. Hvis logikken deres holder, er det potensielt livsfarlig å være ansatt i forlag, kunsthandlere og andre som formidler eller omsetter arbeider av Westergaard. Det må da også være farlig å ha ham ansatt eller kjøpe arbeid av ham på andre måter. Skal man følge det videre, burde Westergaard antakelig også bli nektet servering på kroen, adgang til Brugsen, og billetter på tog og fly.


Mange spør hvorfor Westergaard absolutt skulle lage karikaturtegningene, og hvorfor JyllandsPosten publiserte dem. Det er derfor nødvendig å gjenta dette. I 2005 skrev Kåre Blüitgen en uskyldig barnebok om Muhammed, men forlaget fant det nesten umulig å finne tegnere som våget å illustrere boken, fordi de var redde for sanksjoner fra militante islamister. Dette ble omtalt i avisen Politiken.


Avisen JyllandsPosten bestemte seg så for å lage en sak om hvorvidt trusler om vold virkelig kunne underkue et moderne vestlig samfunn, og bestilte tegninger av Muhammed hos 40 karikaturtegnere. Av disse var det bare tolv tegnere som våget å levere, og Westergaard var én av dem. Tegningene ble trykket som del av en kort artikkel i JyllandsPosten, hvor avisen stilte spørsmål om samfunns¬utviklingen, med utgangspunkt i at danske tegnere var redde for å illustrere selv en barnebok om Muhammed.


Drøyt fire år senere er Lauritz.com redde for å formidle et helt urelatert verk av denne tegneren.


At Lauritz.com nekter jordskjelvofrene på Tahiti hjelpen de kunne fått for pengene som Westergaards arbeid ville innbragt, setter det hele i et enda grellere lys.


Men la oss holde oss til yrkesforbudet og ytringsfriheten. Lauritz.com skriver i en epost til meg ”Vi mener, at man på nuværende tidspunkt bør prioritere at skabe ro omkring Kurt Westergaard, i stedet for at grave grøfterne dybere. Et salg hos os vil skabe endnu mere uro.” Her har de iallfall oppnådd akkurat det motsatte av hva de sier de ønsker. Omsetningsnekt er en radikal beslutning som heldigvis ikke går upåaktet hen.


De skriver videre ”Vi hylder selvsagt ytringsfriheden, men opfordrer til at man begynder at nuancere debatten og variere dét man ytrer i nærværende sag.” Så ifølge Lauritz.com kan man benytte ytringsfriheten slik man ønsker, bare ikke til å gjenta at de 28 tegnerne som ikke våget å tegne Muhammed, gjorde det nettopp fordi de bøyde seg for krefter i Danmark som sier at det tryggeste er å la være. Alle som har sett Sopranos vet hva det handler om: Vær snill og lydig, så skal vi sørge for at det ikke skjer noe med familien din.


Lauritz.com sin holdning til ytringsfriheten er i beste fall forenklet, alternativt reaksjonær og angstfylt. Mest sannsynlig er den økonomisk betinget.


En dansk fjernsynsreklame sa følgende: ”I Norge har I to sprog: Norsk og nynorsk. Det har vi s’gu osse: Dansk og Gammel Dansk” (du finner den på youtube.com). Dette gjelder dessverre også på det kommersielle området. La de reaksjonære kreftene råde, det lønner seg.