Høyre tar miljøansvar - også for cruise

(Trykket i Stavanger Aftenblad 26.juli 2019)

Rødts Mimir Kristjansson har bodd utenbys i mange år og kan dermed muligens unnskyldes for den uvitenhet han presenterer når han hevder at Høyre står for frislipp av cruiseskip i Vågen. Det er rett og slett feil.

• Det er Høyrestyrte Stavanger som har startet et stort, nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom cruisehavner, hvor formålet er å legge et felles press på cruisebransjen så de skal utvikle mer miljøvennlige skip med bærekraftig teknologi. Det hjelper ikke kloden hvis skipene bare seiler forbi oss og til Bergen, her må havnebyene samarbeide om å stille strenge krav.

• Det er vi som har arrangert seminar for politikere, administrasjon og miljøorganisasjoner, og har fått Zero til å legge fram rapport om miljøkonsekvensene av cruiseskip.

• Det er Høyrestyrte Stavanger som har fått utredet mulighetene for landstrøm og søkt Enova om støtte til dette.

• Det er det Høyredominerte kommunalstyret for miljø som har fått cruiseskipene inn i Klima- og miljøplanen for Stavanger.

• Det samme Høyredominerte kommunalstyret har gjennom flere vedtak stilt krav til administrasjonen om å få nøyaktige målinger av skipenes utslipp av NOX i Vågen, slik at vi kan sette i gang de riktige tiltakene.  

To tanker i hodet samtidig

Vi kan ikke stenge ute cruiseskipene uten en skikkelig gjennomgang og vurdering. Det handler også om arbeidsplasser, omsetning i næringslivet og aktivitet i sentrum. Ikke om å kaste seg på opportunismens surfebrett og ri en bølge av sommerlig skipsmotvilje. De kloke, riktige beslutningene krever grundig forarbeid.

 

Stavanger eller kloden?

Så skal vi kikke opp fra vår vakre navle. Hva er viktigst? Det minste problemet er at Vågen fylles opp av skip, kaiene er avsperret med terrorgjerder og det kreler med turistbusser og suveniselgere. Irriterende, men ikke et miljøproblem av betydning. 

NOX-utslipp i sentrum er derimot et miljøproblem, det samme er CO2-utslipp og støyplager. Disse sakene kan antakelig bli tolerable ved at vi begrenser antall skip noe, legger en del av dem lenger ute i fjorden, og kanskje får på plass landstrøm. Som riktignok koster over hundre millioner kroner, og som bare to av 64 besøkende skip er i stand til å benytte i dag… men kanskje de fleste skipene kan benytte landstrøm om noen år, gitt at det internasjonale samarbeidsprosjektet klarer å påvirke bransjen.

Langt verre og viktigere er de globale konsekvensene av cruisebransjen. Stavanger har bare formelt ansvar for utslippene som skjer i vår bitte lille del av norsk farvann. Skipenes utslipp av CO2, NOX med mer i internasjonalt farvann er gigantiske.

Skipene reiser fra Florida til Italia til England til Nord-Norge – og tilbake – og så gjerne en sving innom Singapore og Dubai før de tar returreisen, alt samme år.  Ingen har eller tar ansvar for disse utslippene. Heller ikke for den internasjonale flytrafikken som frakter passasjerer mellom Kina, USA og Norge. Det er her de store problemene ligger, og det er her virkemidlene er begrenset.

 

El-skip og el-fly?

Noen sier at pytt, snart kommer elektriske fly og elektriske skip og hva det nå måtte være. Vel, det er i hvert fall tretti år til. Det blir som å tro at du kan spise så mye kake du vil hele tiden, fordi noen sikkert kommer til å lage en kalorifri kake en gang i framtiden. Det holder ikke. Vi må agere nå.

 

Intet meningsdiktatur

Jeg vet ikke engang om vi i Høyre har noen partipisk, i så fall er den i et nedstøvet skap. Så ja, ulike representanter for Høyre har litt ulikt syn på hvilke tiltak vi skal sette inn og hvor fort det skal skje. Personlig vil jeg fortsette å kjempe for å få redusert cruisefarten så fort og så mye som mulig, av hensyn til det globale klimaet. 

I mellomtiden vil hele Høyre fortsette vårt gode arbeid med å stille miljøkrav i samarbeid med andre havnebyer, ivareta befolkningens helse gjennom utslippsmålinger og NOX-reduksjoner, jobbe for å finansiere landstrøm snarest mulig, og finne alternative kaiplasser til skipene. Dessuten for å øke andelen av høyt betalende, lønnsomme turister som besøker byen, for å bevare et lønnsomt næringsliv og gode arbeidsplasser.

 

 

Miljømål som renneløkke

Det er såre enkelt å budsjettere med et stort overskudd: Skru opp inntektene, skru ned kostnadene, og voila! Det er noe helt annet å gjennomføre budsjettet. Særlig hvis man legger restriksjoner på seg selv som svekker egne evner og styrker konkurrentene.

Nettopp det gjør deler av AP, MDG, V og SV når de nå faller over hverandre for å sette nye rekorder i miljømål for Stavanger. De vil at vi i løpet av de neste tolv årene skal redusere klimagassutslippene lokalt i Stavanger med 80%, helt uten hensyn til hvilke konsekvenser slike måltall faktisk vil ha. Dette skal opp i Bystyret mandag 26.november.

Jeg må legge inn en obligatorisk merknad: Selvsagt ønsker jeg å redde kloden. Jeg har snart syv barnebarn og jeg føler et intenst ansvar for å forbedre den verdenen de skal overta etter oss. Men da må vi ta grep som faktisk virker, ikke bare sette tilfeldige mål i håp om å score stemmer.

Klimaplanen som er foreslått fra administrasjonen har allerede strengere mål for Stavanger (50% utslippsreduksjon) enn de som er satt av Norge og EU (40% reduksjon). Og Stavanger har allerede langt lavere utslipp per person enn f.eks Bergen og Trondheim. Alle som noensinne har slanket seg, vet at det er relativt enkelt å bli kvitt de første kiloene, og at det blir vanskeligere jo mer man nærmer seg målet.

Ah… men Bergen, Oslo og Trondheim har da mye mer ambisiøse mål enn Stavanger? Nei, de har ikke det.

• Bergen har ikke noe prosentmål. De sier «fossilfri by innen 2030» og har et langsiktig mål om å komme ned på 1,5 tonn per innbygger, mens Stavangers mål med 50% gir 1,24 tonn per innbygger. Vårt mål er mer ambisiøst enn Bergens.
• Trondheim har et høyt prosentmål (80% i 2030) men sier at 25% av utslippene må tas vha karbonfangst. Dvs at det reelle målet er på 46%. Vårt er 50% og dermed mer ambisiøst enn Trondheims.
• Oslo har et meget høyt prosentmål (95% i 2030) men sier at 300.000 tonn må tas vha karbonfangst. Dvs at det reelle adferdsmålet er på 60%. Og Oslo har et supert kollektivsystem og en by som er så tettbygd at de fleste klarer seg greit uten bil.

• København skal bli «klimanøytral», men det betyr ikke at de skal slutte med utslipp. De skal investere 800 milliarder (!) kroner i å produsere elektrisk kraft, i hovedsak vindmøller, som ‘kompenserer’ for utslippene. København har som mål å bli fossilfri by i 2050. Vårt planutkast sier at Stavanger skal være fossilfri i 2030.

Hvis vi skal påvirke det globale klimaet, må vi ta mye større grep, ikke pusle med å nekte folk å parkere på egen eiendom eller lage luftslott hvor 70% av alle jobbreiser og butikkbesøk foregår til fots eller på sykkel – i regn og vind.


Det er ikke moms- og bompengefritaket for elbiler i bittelille Norge som har fått bilbransjen til å investere enorme summer i fremtidsrettede teknologiske løsninger. De fem største i bilbransjen brukte i 2016 hele 43,3 milliarder Euro på forskning og teknologi­utvikling, tilsvarende om lag en tredjedel av vårt statsbudsjett. Det er næringslivet som skaper utviklingen og som driver innovasjonene. Forutsatt at rammebetingelsene tillater det. Derfor må vi støtte næringslivet, ikke undergrave det.

Det foreslåtte målet på 80% de neste 12 årene skal tas ved å nesten forby bakketransport og eksisterende transportskip, stoppe fossilt drivstoff på byggeplasser, kraftig begrense utviklingen innen industri og produksjon, og redusere forbruket til oppvarming. Alt dette mens vi samtidig skal hente inn 30 milliarder i bompenger for å finansiere de mange pågående prosjektene, noe som sannelig skal godt gjøres hvis biltrafikken samtidig skal reduseres med iallfall 80%.

Ingen ønsker å snakke om fly og skip, selv om det er der vi faktisk kan få reduksjoner som har effekt. Du gjør ikke opp for flyreisen på helgetur til hytta i Hellas ved å ta bussen til flyplassen. Idag slipper Stavangers befolkning ut ca 2,5 tonn CO2 per person per år. En eneste flyreise til/fra New York gir utslipp på 2,1 tonn CO2 per person. Vårt mål med 50% reduksjon vil sette grensen for utslipp til 1,24 tonn per person, som tilsvarer tre flyreiser til Oslo. Det er langt viktigere at vi reduserer antall flyreiser enn at vi pålegger kebab-utsalgene å bruke gjenbrukstallerkener etter midnatt.


Og det hjelper ikke kloden at Stavangers næringsliv gir opp denne byen og flytter til Sandnes, Sola, Time eller Gjesdal isteden, det bare medfører mye mer bilkjøring. Og så mye tapt skatt at Stavanger ikke lenger vil klare å finansiere dagens sykehjem, skoler, barnehager eller andre offentlige tjenester. Du kan ikke senke de andres ende av båten og fremdeles holde din egen flytende.

Politisk tullefokus og miljøonani

Publisert i Stavanger Aftenblad 10.mai 2018


Én ting er symbolpolitikk utført av politikere. Kommer tilbake til det. Men først må jeg si noe om symbolhandlinger og miljøonani fra oss hverdagsfolk. Ja, deg og meg.

Aftenbladloggen skrev 25.april om at "Stavangerfolk som ikke henter familien sin på flyplassen, er ikke glad i dem", relatert til "stavangerfolks forhold til bilen: Ingen vil vel være den kjipe mora som ikke henter den forlatte datteren som må ta flybussen". Ærlig talt: Problemet er ikke bilturen til flyplassen, det er flyturen. Dersom alle nordmenn droppet én flytur i året, har vi redusert utslippene våre tilsvarende det samlede utslippet fra hele bilparken. Hvordan kan vi mase om buss til flyplassen men synes det er greit å ta en helgetur til New York?

Vi synes synd på hvalene, og vil ha mer søppelinnhenting på strendene. Ok, fint det. Men vi kjøper ett eple - og legger det i en plastpose som vi putter i en bærepose. Vi kjøper små elektroniske dingser som er emballert i seks lag innpakning (plastbrikke, plastomslag, liten eske, stor eske, plastomslag og pose). Og bittesmå sjokolader og kjeks emballert i enkeltpakninger som så er lagt i eske med plastomslag. Skal vi redusere plastmengden, må vi slutte med å kjøpe overemballerte varer. Iallfall bør vi pakke dem ut i butikken og nekte å ta med oss søppelet videre.

Vi sukker over trailertransport på veiene, og med god grunn. Varetransport er både et miljøproblem og en trafikkfare. Samtidig kjøper vi italiensk flaskevann som er fraktet over Alpene, hvor de møter andre trailere med norsk vann på vei sørover. Vi kjøper jordbær i februar og allverdens importerte avokadoer, mangoer og franske poteter hele året. Hvordan tror vi disse varene kommer hit?

Våre 'kortreiste' tomater lages i drivhus som slipper unna energiavgift på oppvarmingen, og det høres jo koselig ut. Men det er mindre CO2-avtrykk av italienske soldyrkede tomater som er flysendt til Norge, nettopp fordi energibruken er så stor. Flysendte tomater er åpenbart en miljøbelastning. Men det er faktisk verre å spise de lokale drivhustomatene.

Akk, så fælt med regnskogen, klager vi over middagsbordet hvor vi serverer 'kortreist' oksekjøtt. Som er produsert på Jæren, ok, men foret opp på kraftfór hvor proteinene er importert fra Brasil, hvor regnskogen har måttet vike for soya og raps. Fraktet enorme avstander i tungoljebrennende lasteskip.

Så er det de større, politiske beslutningene. Som alle er fattet i aller beste mening. Men er de alle like gjennomtenkte?

Vi er betuttet over at fastboende, amerikanske ansatte ønsker å kjøre bil til jobben på Forus (deres norske kolleger ditto). Men det er et satsingsområde for oss å få flere kinesere, japanere, arabere og amerikanere til å komme til Norge med fly og cruiseskip. Selv om etpar flylaster med turister slipper ut like mye CO2-ekvivalenter som summen av all Forus-kjøring hele året.

Jeg gidder nesten ikke nevne sponsingen av elbiler. Som fyller opp kollektivfeltene og parkeringsplassene, lager kø som alle andre biler, ofte er bil nummer to eller tre, og som forårsaker økt bruk av kull- og atomkraft både til produksjon og drift. Det at energien kommer gjennom en ledning betyr ikke at den er laget av rent vann.

Ikke vil vi ha fæle kjøpesentre eller butikker på Forus, heller, selv om Forus ligger mer sentralt enn noe annet sted i hele regionen. Nei, da er det visst bedre å legge Outlet på Ålgård og Biltema på Bryne... det er jo bare koselig å kjøre sørover en langtur. For da fortjener vi en iskrem på veien.

Vi skal bo ti minutter fra mest mulig, og ta oss rundt til fots og på sykkel. Derfor innfører vi høye bompenger. Disse bruker vi bl.a til å bygge en pendlertunnel til Ryfylke, så folk skal kunne bo i Ryfylke og kjøre til jobb i Stavanger og Sandnes. Dessverre blir det for dyrt å ha busser med god plass til sykler, folk får værsågod ta bilen fra Jørpeland til Stavanger. Men derfra må de visst bruke en eller annen sykkel, for bilkjøringen i byen skal reduseres...

Støv, CO2 og NOX mm fra tunnelene skal forresten slippes ut i friluft ved byens mest populære turområde, Mosvatnet.

Vi slutter med plastinnsamling, og bygger isteden et sorteringsanlegg som skal sortere ut plast fra blanda boss. Så brenner vi alt søppelet midt på Forus, og pålegger næringslivet å bruke varmen fra forbrenningsanlegget, slik at de ikke får råd til å bygge lavenergi- eller passivhus. Hvis vi lykkes med å redusere søppelmengden, er det en mengde bygg som ikke får nok varme via forbrenningsanlegget, og som derfor må tilføres gass eller strøm vi heller kunne eksportert til land som mangler ren kraft. I mellomtiden har kråkene sikkert stor glede av søppelet vi brenner om sommeren, søppel som ellers kunne vært omdannet til energi andre steder hvor dette allerede er utbygget.  

Javisst har jeg vært deltaker i noen av disse sakene. Og jeg spiser kjøtt, tar noen flyturer og har både sykkel og elbil. Jeg kan ikke redde verden på egen hånd. Men jeg kan prøve å påpeke alle paradoksene og hvordan vi feiker at vi tar miljøgrep når vi faktisk bare turer avsted uten hensyn til verken kloden, temperaturøkningen, havene eller annet. Vi gjør feil ting: Tullete, symbolske småting som ikke har noen betydning i det store bildet, de bare får oss til å føle oss bedre.




Skal vi oppnå noe for miljøet, må vi ta større grep. Når vi fatter store politiske beslutninger må vi se på ringvirkningene, ikke bare enkelttiltaket. Vi må redusere flytrafikken, skipstrafikken og få mindre langdistansetransport. Vi må fatte beslutninger ut fra hvor mye CO2-reduksjon vi får per krone, ikke bare hvordan vi kan kjøpe oss litt avlat. Det betyr også at hver enkelt av oss må spise matvarer som er i sesong her hjemme, redusere kjøttforbruket, kjøpe færre plagg og ominnrede huset langt sjeldnere.

Stavanger er i miljøfronten

(Publisert I Stavanger Aftenblad 23.januar 2018)

MDG desinformerer om Høyres og Stavangers miljømål så ofte de bare kan, senestsenest Torfinn Ingeborgrud i Bystyret sist mandag, og på NRK radio i uken som gikk. Jeg kan bare gjette på hvorfor, men det er mulig at MDG ikke liker at Høyre viser et miljøansvar som de selv ønsker å ha enerett på.  Høyrepolitikere har også barnebarn, og vi tar ansvar for å drive en miljøpolitikk som sikrer framtiden for disse. Det skulle bare mangle. 

Stavanger har allerede det laveste klimagassutslipp både absolutt og per innbygger målt opp mot de andre norske storbyene, og vi har ambisiøse og konkrete mål for å redusere utslippene fort, effektivt og ansvarlig. Vi bruker masse penger på bussvei og annen kollektivtransport, ladestasjoner, sykkelveinett inkl sykkelstamvei til Forus, vi stiller krav til miljøvennlige bygg, el-biler i offentlig bruk, utslippsreduksjoner innen bygg og anlegg og mye mer. Vi har bedt om og fått en utredning av miljøkonsekvenser av cruise- og flytrafikk til byen, inngått samarbeid med andre havnebyer, og ikke minst: Det er flertallet i byen som har besluttet at det skal lages en ny og tydelig klima- og miljøplan.

MDG påstår at de øvrige storbyene, særlig Bergen, er mer ambisiøse enn oss. Det er en meget tvilsom påstand. Ja, Bergen ønsker å bli fossilfri by innen 2030, dvs da skal det ikke brukes olje eller gass innenfor bysentrum. Men det betyr ikke at de vil være utslippsfri! Bergens egen klimaplan sier at «selv om Bergen i 2030 blir fossilfri er det langt igjen før innbyggerne når målet om maks 1,5 tonn CO2 pr person årlig». Merk dette: Stavangers samlede utslipp er allerede nede på ca 1,6 tonn per person årlig, og enda vil høyrepartiene at vi skal redusere det kraftig.

Faktum er at alle de norske storbyene har betydelig høyere klimagass­utslipp per person enn Stavanger. Enhver som har slanket seg vet at det er lettest å bli kvitt de første kiloene; jo tynnere man er, desto vanskeligere er det å redusere vekten enda mer. Vi er en slank miljøby allerede, og vi vil redusere med førti prosent innen 2030, altså om tolv år. Det er et sterkt og ambisiøst mål. 

MDG tar også feil når de krever at Stavanger skal måle fremgangen ift 1990-tall. Året er ubrukelig som utgangspunkt fordi 1990-tallene ikke er gyldige på kommunenivå, noe som MDG burde vite. Det er tøv å måle fremdrift med upålitelige tall. Høyre vil bruke 2009-tall som utgangspunkt for målingene, simpelthen fordi det er de tidligste pålitelige tallene vi har.

Vi kan ikke leve av å være politikere for hverandre. Vi må sørge for at det grønne skiftet foregår i et tempo som gir innbyggerne og næringslivet mulighet til en god omstilling, slik at Stavanger beholder både konkurransekraft, arbeidsplasser og skatteinngang under prosessen.

Det er trist når Høyres forsøk på en saklig diskusjon om den viktige klimapolitikken blir ødelagt av partier som ikke vil samarbeide om gode løsninger, bare score poeng hos egne velgere.

 

Et dårlig Kinderegg

Publisert i Stavanger Aftenblad 9.januar 2016

Godt skjult på kommunens nettsider – ikke under fanen ‘Høringer’ hvor den skulle ha ligget – er piggdekkavgift på offentlig høring til 19.januar. Alle kan uttale seg om saken. Søk på Piggdekk på kommunens hjemmesider.

I hovedsak består saken av et innlegg om luftkvalitet. Det redegjør verken for ulykker pga glatte veier, effekt på handel og aktivitet i Stavanger, eller alternative løsninger for å forbedre luftkvaliteten. Derfor er det nødvendig å skrive om det her.

Ødeleggende for handelen

For næringslivet i Stavanger er dette høyrisiko. Nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg har høy piggdekkandel og ingen avgift. Disse potensielle kundene vil dermed måtte betale både bompenger, parkering og 35 kr i dagsgebyr for piggdekk for å handle i Stavanger. I sum vil det koste minimum 100 kr å ta en bytur til Stavanger med bil. Piggdekkavgiften blir veldig merkbar, fordi bilistene må kjøpe en dagsoblat på automat eller i en app. Er det verd prisen og bryderiet?  Eller vil kunder bosatt utenfor piggdekksonen betakke seg fra å handle i byen, og kjøre til Kvadrat isteden?

Stavanger Parkering har i sitt årsbudsjett for 2017 (HØP) budsjettert med at «Piggdekkavgift vil føre til nedgang i parkeringsbelegg» i Stavanger. Færre parkerte biler betyr selvsagt mindre handel.

I tillegg skal man merke seg:  Rådmannen har lagt inn samme inntekt på piggdekkebyret i budsjettet hvert år fremover, se HØP17. Rådmannen ser altså ikke ut til å tro at avgiften vil redusere bruken av piggdekk. Det er snakk om en ren inntektskilde - en straffeskatt, kan man godt si. «Har du råd til hytte i Sirdalen har du råd til 1400 kr i piggdekkavgift også», ble det sagt over bordet i Kommunalstyret for Miljø og Utbygging. Mulig det, men var det en ny toppskatt som var oppe til avstemning?

Nedgangen i skatteinntekter fra byens handel/tjenester og ansattes lønn er derimot ikke beregnet. Jeg frykter at nedgangen i skatteinntekter langt vil overgå den budsjetterte gevinsten.

Flere personskader

Ifølge NAFs test av vinterdekk 2016, stoppet det beste piggdekket 13,2 meter tidligere enn det beste piggfrie dekket på isføre når de bråbremset i 50 km/t. Tretten meter ekstra bremselenge er mye: Du rekker å kjøre ut av veien, kollidere med en annen bil og/eller kjøre på en fotgjenger.

Transportøkonomisk institutt har sett på innføring av piggdekkavgift i de store byene, og sier at redusert bruk av piggdekk i perioden 2002-2009 førte til 2-3% flere politirapporterte trafikkulykker med personskade. Noen få prosent høres kanskje ikke mye ut, men det er dramatisk for de det gjelder. Ifølge Trafikksikkerhetsplanen er det ca 150 skadde og drepte i Stavangertrafikken hvert år. En økning på to prosent betyr 3-4 flere skadde eller drepte hvert år.

Vanligvis når man gjør trafikale endringer skal personskader kostnadsberegnes, fordi både sykehuskostnader, tapt inntektsfortjeneste, forsikringsselskapenes utgifter og andre samfunnskostnader oppstår hvis antall ulykker øker.

I 2011 gjorde TØI en stor nyttekostanalyse og kom frem til at «samfunnskostnaden for et dødsfall var 30 millioner kroner, kostnaden ved en hard personskade drøye 10 millioner, kostnaden for en lettere skade 0,6 millioner, mens kostnaden blir 30 000 kroner for en materiellskade.» Dette er overhodet ikke nevnt i kommunens vurdering av konsekvensene av piggdekkavgift.

Symbolpolitikk

Det er så lett å angripe piggdekkene. Det er mye kjedeligere å snakke om at hvert cruiseskip i havna bruker like mye diesel som 7.000 parkerte biler på tomgang, og dermed blåser ut enorme mengder partikler og NOX midt i sentrum. Eller at én persons flytur til USA forurenser like mye som to års bilkjøring. Vi kan se støvet på bakken, det er lett å forstå. Men det er fullt mulig å bruke litt mer ressurser på gaterenhold de dagene i året når støvet samler seg.

Og med all respekt for god luftkvalitet: Stavanger er en forblåst by med sjø på alle kanter. Ser vi bort fra 2013, har vi vært godt innenfor kravene til mengden partikler i lufta de siste ti årene (http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/stavanger_historisk.sflb.ashx), selv ved målestasjonen i Kannik som med vilje er plassert på verst tenkelig sted. Da er det naturlig å spørre:

Hvor farlig er det egentlig med litt støv i Kannik noen få dager i året? Hvor mange mennesker blir syke av Kannikluften, sammenlignet med risikoen for at 3-4 ekstra personer hvert år blir skadet av en bilist uten pigger?

For ordens skyld: Siden jeg er involvert i bilbransjen, vil jeg gjerne understreke at jeg ikke har personlig gevinst enten det blir piggdekkavgift eller ikke. Om noe, ville jeg kunne tjene på at folk dropper piggdekkene, fordi det da blir flere kollisjoner og flere bulker å reparere. Men jeg håper inderlig det ikke skjer! Og har stemt mot avgiften i KMU.

Sparer på kronene, lar tusenlappene fly

(Publisert i Stavanger Aftenblad 11.oktober 2016)

Landstrøm er bare skuebrød. Symbolpolitikk, som brukes for å godkjenne en veldig forurensende aktivitet. Et cruiseskip bruker 200.000 liter diesel hver dag på sjøen, mens en vanlig diesel familiebil bruker to liter (40 km kjøring per dag). Et cruiseskip bruker altså like mye diesel som 100.000 biler – hver dag! Og så skal vi liksom redde kloden ved å redusere biltrafikken til Forus med noen hundre biler? Eller bruke landstrøm de timene båten ligger i havn?

Stavanger satser på turisme. Flere direkteruter med fly og flere cruiseskip skal skape aktivitet i byen. Vi bruker penger på å trekke konferanser til byen, markedsføre Prekestolen og Jærstrendene, lage materiell, invitere reisejournalister og delta på reiselivsmesser.

Samtidig legger vi stramme bånd rundt aktivitetene lokalt. Folk skal ikke kjøre bil, vi skal slett ikke kunne parkere ved arbeidsplassene, bompengene øker og fremkommeligheten for biler blir dårligere. I tillegg skal vi skamme oss litt når vi fyller tanken. Og alt dette ville vært vel og bra hvis det hadde vært noe annet enn en miserabel dråpe i havet.

Hvorfor er det slik? Fordi flytrafikk og cruisetrafikk ikke måles. Stavanger skal redusere egne utslipp, men holdes ikke ansvarlig for de utslippene vi selv skaper ved å øke fly- og cruisebruken. Som om jordkloden tenkte at nei, de enorme utslippene fra båter og fly gjelder ikke, jeg hensyntar ikke dem når jeg varmer meg opp.

For det er tvert imot. Utslippene fra fly er langt mer skadelige for kloden enn utslipp fra biler. Flytrafikken slipper ut mer CO2 enn verdens 129 ‘reneste’ land til sammen, og det slippes ut i en høyde hvor de mange ulike gassutslippene gjør langt mer skade enn utslipp på bakken. Selv vanndampen i flykondensstripene har negativ klimaeffekt.

«Men hvis vi ikke lokker folk til Stavanger, reiser de bare til Bergen eller Oslo isteden», trøster vi oss med. Da er det liksom greit? Nei, det blir som å si at jeg ikke legger på meg av et kakestykke – fordi noen andre ville spist det uansett. Hvis det blir færre havner å besøke, og mindre markedsføring, vil også antallet skip gå ned. Norge ligger ikke akkurat midt i løypa, det er langt hit både med fly og skip.

Stavanger burde kjempe for at alle byer skulle redusere fly- og cruisetrafikken like mye. Heftige nasjonale avgifter på fly og havner ville hjelpe, kraftig nasjonal skattelegging av drivstoffet likeså. I dag er det motsatt: Skip og fly i utenlandsfart betaler ikke CO2-avgift. De har et enormt forbruk, forurenser verre per liter enn noen av oss, og slipper avgifter. Ubegripelig!

Vi er så mo i knærne overfor turismen at Avinor har fått bygge over 5.000 parkeringsplasser på Sola, mer enn dobbelt så mye som de 2.500 plassene i alle de åtte parkeringshusene i Stavanger sentrum. Men i sentrum reduseres antallet p-plasser for å få folk til å bruke buss. Jeg ser ikke logikken.

Hver nordmann har et CO2-fottrykk på ca 10 tonn per år (utenom utenlandsreisene). En turist som flyr fra New York til Europa retur slipper ut ca 2 tonn CO2-ekvivalenter bare på flyreisen. Fem slike reiser tilsvarer hele ditt innenlandske årsforbruk! Hvorfor skal vi ta bussen til Forus, men samtidig invitere turister fra Kina, Afrika og USA til å komme hit på ferie? Hvorfor skremme store firma til Aberdeen og Oslo med våre strikte parkeringsnormer, når det er langt bedre for oss at de ansatte bor her i byen – med bilen sin – heller enn at vi blir avhengige av å lokke langveisfarende ferierende miljøbomber til byen?

Skal vi vokse og sikre økonomien vår i fremtiden, må byen satse på helt andre inntekter. Arbeidsplasser er den viktigste. Ifølge forskere ved UiB legger en cruiseturist igjen knapt 300 kroner når de går i land. En fast ansatt i et selskap på Forus betaler ca 300.000 kroner i skatt, og bruker det meste av restlønna i Stavangers butikker, frisører, utesteder, på offentlige avgifter, strøm og andre lokale tjenester. Da får det faktisk være greit at arbeidstakeren av og til kjører bil, endatil med piggdekk.

Jeg er ikke bedre enn andre. Jeg flyr jevnlig og reiser med store båter innimellom. Men jeg kan ikke se noen fornuft eller sammenheng i at vi med åpne øyne legger hindringer i veien for bilkjøring til og fra arbeidsplassene, samtidig som vi innstendig oppfordrer flest mulig til å ta fly til og fra Sola, og inviterer allverdens cruiseskip til å kjøre fra Middelhavet til Vågen.

Norge og Rogaland vil gjerne være et forbilde for verden på så mange områder. Her har vi en kampsak hvor vi virkelig kan skinne. La oss begynne med å se på utslippsregnskapene i sammenheng, og ikke bare skryte av hvor flinke vi er på de bittesmå, lettkjøpte symbolhandlingene.  

 

Vi har jo nullvekst i utslipp fra personbiler

(Publisert i Stavanger Aftenblad 28.november 2014)


Visste du at vi har hatt nær nullvekst i totale utslipp fra personbiltrafikken de siste 25 årene?  Selv om det har vært en formidabel økning av antall biler. Hver bil slipper nemlig ut mye mindre klimagasser enn før. For å være presis: Antall personbiler i Norge har økt med 51%, mens de samlede utslippene fra bilene har økt med bare 8% siden 1990. Totalt står personbiltrafikken for om lag 10% av alle utslippene i Norge. 90% av utslippene har andre kilder (miljostatus.no).

L

Hvis du, jeg og alle andre dropper hver femte personbiltur heretter, minker altså totalutslippene våre med bare 2%. Likevel er det kjøreturene våre til og fra jobben som får nesten all oppmerksomheten når vi snakker om CO2, nasjonale og regionale målsettinger. Antakelig skyldes det to ting: For det første er det lett å forstå at vi produserer utslipp når vi selv fyller drivstoff og deretter ser eksosen. For det andre irriterer vi oss over at vi står i bilkø. Det føles (føles!) dermed som om kloden kan oppnå veldig mye hvis bare naboen kjører litt mindre bil.

Økning i utslipp fra fly, last/vare og busstrafikk

De samlede utslippene fra lastebiler, busser og varebiler har derimot økt med 78% i samme periode, og disse slipper ut omtrent like mye klimagasser som alle personbiler tilsammen. Og utslippene fra innenlands flytrafikk har økt med 40% siden 1990, men det snakker vi heller ikke om.

Enda verre er utslippene av klimagasser fra fly i utenrikstrafikk. Disse inngår ikke i landenes forpliktelser under Kyotoavtalen, og dermed er de heller ikke i fokus. Selv om Naturvernforbundet påpeker at «Klimaeffekten av å starte opp én daglig flyavgang tur-retur Oslo–New York og Oslo–Bangkok med moderne fly tilsvarer i sum utslippene fra 100 000 personbiler».

Flytrafikken vår slipper faktisk ut like mye klimagasser som all personbiltrafikken til sammen, ifølge NTNU. Likevel blir vi kjempebegeistret når det opprettes nye flyruter fra Sola, og Avinor får bygge så mange parkeringsplasser de bare vil. «Flyet går jo likevel», sa gamle AP-minister Kleppe. Nei, antall avganger tilpasses til etterspørselen. Færre reisende betyr færre fly. 

Bruk pengene der de gjør mest nytte

Vi har avsatt begrensede midler til å redusere utslipp og redusere miljøskadene, så det er kritisk nødvendig å bruke disse der de gjør mest mulig nytte. Og så lenge 90% av utslippene kommer fra andre aktiviteter enn personbilkjøring, bør vi fokusere mer også på de andre store tallene, inkludert lastebiler, fly, industri og matproduksjon.

Ja, jeg er styremedlem i Kverneland Bil og arbeider i Brødrene Kverneland. Samtidig har jeg to barnebarn og et oppriktig engasjement for miljøet. Jeg er glad for at bilprodusentene har tatt ansvar i en årrekke og redusert utslippene fra biler, og enda bedre vil det bli. Men nå er det på tide at vi bruker mer ressurser på å redusere de andre 90% av klimagassene, der hvor det faktisk vil monne. Symboltiltak redder ikke kloden.   

Gjøre noe selv? Jatakk

Dersom det er viktig for oss å kjenne på kroppen at vi gjør en personlig innsats for miljøet, at vi ofrer noe, kan vi for eksempel fly litt mindre, kjøpe færre langveisimporterte varer, og spise mindre oppdrettskjøtt. Og så kan vi avsette et felt på motorveien kun til samkjøring (2+ i bilen) og kollektivtrafikk. Det vil redusere antall biler på veiene og fjerne køene i løpet av en uke eller to.



Til sist tillater jeg meg å vise en utmerket kommentar til denne bloggposten, som ble skrevet på Facebook 28.november:

Dalstroka utenfor holder liv i Gardermoen

(Refusert som innlegg i Osloavisen Aftenposten 11.mars 2013)

”Det er lengere te' London enn med fly”, sang Øystein Sunde. Ja, for Norge utenom Østlandet er det betydelig lengre, til hele verden. Men Aftenposten gir 11.mars inntrykk av at Oslo Lufthavn og østlendinger sponser distriktsflyplassene gjennom at overskuddet fra lommebøkene deres  ”drysses ut over et stort nett av underskuddsdrevne flyplasser i distriktene”.

Hva med å se på realitetene bak tallene?

 

Flynettet i Norge er helt Oslo-sentrert

Folk i alle andre byer må stadig vekk innom Gardermoen, enten de vil eller ikke. Det går ingen fly mellom f.eks Stavanger og Bodø eller Tromsø, man flyr til og fra via Gardermoen.

Gardermoen har direktefly til 159 destinasjoner. Trondheim har 54 direkteruter, Stavanger har 59, Kirkenes 13 og Vadsø 12. Ikke daglig, altså! Men totalt. Og verken Kirkenes, Vadsø eller mange andre flyplasser har avganger til utlandet.

En tur til utlandet teller dobbelt på Gardermoen

Det betyr at hvis f.eks Stavangerfolk vil til et sted som har direktefly bare fra Oslo, må de fly til Gardermoen og bytte fly der. Sokner man til en mindre flyplass, må man via Oslo nesten uansett hvor man skal i verden. Og da sier matematikken seg selv: Enhver reise via Gardermoen telles som to turer (avgang og ankomst) i hjembyen, og som fire turer (til/fra hjemby pluss til/fra utlandet) ved Gardermoen. Dette øker passasjerantallet (og flyplassavgiftene) på Gardermoen drastisk ift alle andre flyplasser, alt betalt av folk fra distriktnorge.

 

...tja... hva med alle østlendingene og utlendingene, da?

I fjor (2012) hadde Oslo Lufthavn 22,1 millioner passasjerer. En drøy million østlendinger har OSL som nærmeste flyplass. Mange av disse reiser aldri med fly, og flertallet reiser bare en tur eller to i året. Da sier det seg selv at det store flertallet av passasjerene kommer fra andre byer og flyplasser.

 

Så har vi utlendingene. Hele 79% av utlendingene som kommer med fly  til Norge er innom OSL, dvs ca 1.380.000 passasjerer. Men svært mange av dem har ikke Oslo som hovedmål, de er bare - som resten av oss - pokka nødt til å fly til/fra OSL for å komme seg videre til Røros, Ishavskatedralen, Nidarosdomen og for den saks skyld Prekestolen.

Pengene lander likevel på OSL, selv om målet er et annet.

 

OSL/Gardermoen er mest lønnsom fordi nesten hele Norge - og de fleste utlendingene - er tvunget til å besøke Gardermoen når de skal til eller fra andre steder i landet og verden forøvrig.
 

Taxfree- og annen handel skjer på Gardermoen

Taxfree får man ikke kjøpe på hjemmeflyplassen, den må kjøpes på Gardermoen når man bytter fly, både ved avreise og ved ankomst, og håndbæres til neste fly hjem. Mellom flyene har distriktsfolket ofte mange timer på Gardermoen, og da øker omsetningen der av både taxfree, servering, aviser og andre varer.

Folk flyr til Oslo/Gardermoen på møter, ikke motsatt

I tillegg er det så uendelig mye lenger avstand fra Oslo til distriktene enn omvendt. Det er visstnok mye mer praktisk at møtene blir lagt til Gardermoen/Oslo enn andre steder. Forretningsreisende flyr derfor til Oslo og så hjem igjen til andre norske byer, ikke omvendt. Og de spiser, drikker overpriset kaffe og kjøper lesestoff i ventehallen på OSL.

Pengene som legges igjen på OSL kommer fra distriktene

Det er altså i hovedsak resten av landet som legger igjen pengene på Gardermoen, både flyplassavgifter, taxfree, servering og handel, enten man skal på møte i Oslo, eller er tvunget til å bytte fly på Gardermoen fordi det ikke går fly dit man skal hjemmefra. Så skulle det bare mangle om ikke Avinor brukte penger på drift av flyplassene som genererer trafikken.

- mens Værnes, Flesland og Sola er ekte melkekyr for hele landet

Flyplassene i Trondheim, Bergen og Stavanger er derimot ekte melkekyr for hele Norge. Store befolkninger er nødt til å reise til eller via Oslo, om de har aldri så lite lyst. Visste du at flyruten Stavanger-Oslo er den nittende travleste i Europa, like trafikkert som Paris-Roma og London-Paris?!

Skal du f.eks fra Stavanger til London, kan du ende opp med å måtte fly øst til Gardermoen, legge igjen pengene dine i ventehall og taxfree, for deretter å fly vest til London.

Så kan du vinke ned til Stavanger når du flyr over.