DU kan ta buss. Det nye politiske flertallet har ikke tid.

Trykket i Rogalands Avis 7.februar 2020. 

Det er underlige tider. Håkon Fossmark i MDG fremhver – med rette – at utslippene er gått ned i Stavanger. Og så tar han ære for det. Men det var Høyre, Venstre og FrP som satt ved roret da skuta reduserte utslippene, ikke MDG! Det glemmer Fossmark å nevne.

Utslippsreduksjoner skjer ikke over natta, og idealistiske ‘vi vil’-vedtak har ingen verdi hvis de ikke følges opp av faktiske tiltak. De blågrønne partiene har gjort vedtak på vedtak for å gjøre Stavanger mer miljøvennlig og redusere utslippene, og da er det meget underlig at det splitter nye flertallet skal ta æren for det Høyre-siden har oppnådd.

Hvem skal ta bussen?

Jeg er innforstått med at tiltak tar tid. Men hvorfor skal vi stille større krav til innbyggerne enn til oss selv? Det aksepterer jeg ikke.

Det nye politiske flertallet (MDG, AP, SP og FNB) vil ha p-avgift ved Gamlingen og Tjensvoll gravlund, fordi «det er godt kollektivtilbud i området, og gode muligheter både for sykkel og gange», sier Rune Askeland (MDG), leder i Utvalg for miljø og utbygging.

Vi i Høyre protesterte kraftig. Folk må få gå i begravelser uten å være redd for parkeringsbot, og vi vil ikke lage problemer for SIF. Derfor må det være greit å ha tidsbegrenset gratisparkering for Gamlingen.

Så hadde vi politikere befaring. Fin ting. Men da jeg ba om at befaringen skulle foregå med rutebuss, altså at både politikere og kommuneadministrasjonen skulle møte ved kommunehuset, gå sammen til bussholdeplassen og busse derfra – da ble det nei. Lederen av utvalget er fra Miljøpartiet De Grønne, og de har flertall sammen med Arbeiderpartiet, FNB og Senterpartiet. De mener åpenbart at rutebuss er godt nok for alle andre, men ikke for oss. Vi ble hentet og kjørt direkte i egen minibuss.

Det er underlig hvor enkelt det er å be andre om å doble reisetiden, og hvor vanskelig det er å gjøre det selv. Vår tid – vi politikere og kommuneadministrasjon – er tydeligvis altfor viktig til at vi kan ta rutebuss.

Riktignok skulle vi også befare Tjensvolltorget, blant annet for å vurdere om bussruten over torget skal flyttes. Men Tjensvolltorget ligger bare fire minutter fra Gamlingen med rutebuss, så det skulle vært helt overkommelig. Folk på Tjensvoll forventes jo også å reise med buss til og fra jobb, på trening, til byen og rundt omkring.

Så kan man si at politikernes minibuss er en form for kollektivtransport. Det er irrelevant. Mitt formål med å ta rutebuss er jo å se hvor «enkelt» det er å klare seg uten bil hvis man skal til gravlunden, Gamlingen eller Tjensvolltorget – fordi de rødes argument for parkeringsavgift er at det «er godt kollektivtilbud i området». Godt nok for folk flest, men ikke for oss. La meg si: Herrepalle.

Like for like

Stavanger har et i overkant heftig klimamål; å redusere utslippene med 80% før 2030. Vi har ikke tiltak som matcher målet, men vi har – under blått styre – kommet godt i gang, slik MDG påpeker. Men skal vi oppnå en betydelig utslippsreduksjon, er byen nødt til å innføre tiltak som svir for oss alle. Da må også MDG og Arbeiderpartiet være villig til å tåle den samme svien.

Høyrepartiene har jobbet for en mer miljøvennig kommune i en lang årrekke, og vi har oppnådd mye, slik også MDG påpeker. Men vi driver ikke med symbolpolitikk. Vi kommer fortsatt til å stemme for tidsbegrenset, gratis parkering ved Tjensvoll gravlund, SIF og Gamlingen. Det er strålende flott at mange går, sykler eller tar buss når de skal dit, men vi nekter å stille høyere krav til innbyggerne enn det politikerne gjør til seg selv. Hvis rutebuss til Gamlingen ikke er godt nok for MDG og AP, er det neimen ikke godt nok for folk flest.  

Grønn by? Ikke helt.

Oslo har tre ganger så mange mennesker pr m2 som Stavanger. Visste du at 95% av Oslos befolkning har tilgang til et grøntområde innen 300 meter fra boligen? Og utrolige 89% har tilgang til grøntområder som er 10 daa eller større - innen 300 meter fra boligen  (ref: Byøkologisk guide til Oslo) Der møtes de, prater, griller, koser seg, barna leker, livet er godt. 

Grøntområdene i Stavanger sentrum er Bjergstedparken, Rudlå, Ledaal, Byparken, Godalen/Ramsvig, Varden, Vålandsskogen, Mosvatnet. 

I tillegg kommer noen kirker og kirkegårder. Disse gir en luftig følelse i nærmiljøet, men det er ikke steder man velger for å grille eller spille ball. 

På bildet har jeg markert en radius på 300 meter rundt hvert parkområde, se de grønne sirklene. Konklusjonen er at flertallet av sentrumsbeboerne bor mer enn 300 meter unna et grøntområde hvor de kan utøve fritidsaktiviteter. Det er altså i lengste laget. Hva skal til for at folk som bor lenger unna skal begynne å bruke grøntområdene?

Når var du sist på sentrumområdets høyeste punkt, ved Vålandstårnet?

Jeg tipper det er temmelig lenge siden. Hvis du gikk på Kongsgård har du sikkert løpt opp mange ganger i gymnastikktimene. Hvis du bor på øvre Våland går du tur dit innimellom. Hvis du er riktig sprek og synes det er for kort å jogge rundt Mosvatnet, tar du kanskje sløyfen gjennom Vålandskogen og opp til tårnet før du vender tilbake til bilen. Noen barnefamilier har oppdaget den store skogen og koser seg der, men i sum er det en svært liten andel av befolkningen som besøker tårnet. 

Det er helt forståelig. Selve tårnet er slitt og stengt, og plassen utenfor er simpelthen en betongplatting. 

Mange har bekymret seg over hva man skal bruke området til. Nå er det lagt en plan (se HØP linje 93 og 103): 

"I forbindelse med VA-verkets [Vann- og Avløpsverket] 150 års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings- / opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder med tanke på å øke rekrutteringen. Prosjektet er samlet for VA-verket foreløpig kalkulert til kr 20 millioner fordelt med kr 10 millioner på vannverket og kr 10 millioner på avløpsverket. Prosjektet foreslås ferdigstilt i 2017." 

Samtidig luftes muligheter for å få plassert et bydelshus for Eiganes Våland på stedet.  Selve Vålandstårnet planlegger man å begynner å restaurere i siste halvdel av 2014, bl.a med hjelp av 3 millioner bevilget fra DNB til utsmykning etc. 

Vålandshaugen og de gamle vannbassengene under betongen skal altså bli et omvisningssenter for skolebarn, for å øke rekrutteringen til vann- og avløpsbransjen. 

Og kanskje kan det også bli plass til et bydelshus. Prisverdige formål på alle vis, men oppriktig talt: Hvor mange flere vil besøke sentrums høyeste punkt med dette?

Nye Gamlingen skal gjenoppstå i 2015

Samtidig skal Gamlingen flyttes. Vårt unike, oppvarmede, utendørs svømmebasseng skal rives og et nytt skal bygges, og det allerede i 2015, etter at budsjettet nå er fremlagt av flertallspartiene med Høyre i spissen. Fantastisk! 

Men Nye Gamlingen er planlagt bygget ved campingplassen ved Mosvatnet, altså i et område som allerede er veldig mye brukt. Folk trenger ikke hjelp for å oppdage eller ta i bruk Mosvannsområdet. 

La oss flytte Gamlingen opp til Vålandstårnet. 

La oss benytte denne enestående muligheten og bygge et strålende flott basseng med utsikt over hele Stavanger, med varmegryter langs den ene kanten, garderober litt lenger nede, kafé i Vålandstårnet. 

Et sted vi med stolthet vil vise frem til gjester, og hvor vi med stor glede tar med oss hele familien for å svømme og kose oss. Omgitt av den vakre bøkeskogen og med den best tenkelige utsikten. En vitalisert, blågrønn lunge i Stavanger.

Men det er nå det må skje.

Gamlingen til Vålandstårnet!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 20.november 2013)

Siden Gamlingen diskuteres likevel… hva med å flytte hele saligheten opp til Vålandstårnet?

I dag er det få mennesker som besøker Vålandstårnet. De som tar turen opp blir møtt av en stor, sliten betongplatting. Ok, det står noen bord der, men det er ikke noe trivelig sted å sitte. Man går opp, står der i et par minutter, og går ned igjen.

Med basseng på toppen kan vi kose oss der oppe en time eller to. Vi kan ha et stort ‘infinity pool’, hvor vi ser ut over hele byen mens vi svømmer. Boblebad eller varmegryter med utsikt mot fjell og fjord. Det er plass til barnebasseng litt lenger nede, garderober og dusjanlegg kan bygges langs siden av haugen. Og i selve tårnet kan vi ha en trivelig liten kafé, som blir passet av betjeningen ved Gamlingen.

Vålandstårnets historie blir tydeliggjort. Det kommunale vannverket anla to vannbasseng der i 1893, for å sikre godt vanntrykk i byen. Tårnet er fra 1895, og hadde rom for både brannvakt og restaurant. Bassengene lå åpne til de ble lagt under et betongdekke i 1951. De gamle vannbassengene kan selvsagt ikke brukes lenger, men de kan erstattes med svømmebasseng uten at Vålandshaugen blir ødelagt.

Distansen fra gamle Gamlingen til Vålandstårnet er bare ca firehundre meter. Trafikk og parkering må løses, men det kan i stor grad ordnes ved at det anlegges HC-parkering og noen få vanlige plasser nær selve tårnet og bassengene, pluss en større parkeringsplass omtrent der Gamlingen ligger i dag. De som ikke behøver HC-plass, kan i stor grad spasere – eller jogge – den fine lille turen gjennom bøkeskogen. Dette blir ikke stort lenger enn den gåturen som er planlagt hvis Gamlingen legges ved Mosvangen, hvor man skal parkere ved SIF-banen.

For en attraksjon dette kan bli! Tenk å ta med familie, venner og utenbys gjester til en herlig varm badetur på toppen av Stavanger. Med fantastisk utsikt over byen, fjordene og fjellene. Svømmebasseng, varme gryter, utedusjer – rett ved siden av den vakre Vålandsskogen.

Når vi likevel skal bygge Gamlingen på nytt: La oss gjøre det til byens høydepunkt!

  

  .