Sandnes, Forus og Stavanger: Urbane kvaliteter

(Etter et foredrag jeg ga på Grønn Frokost i november 2015)

Forus og Stavanger-området har fått ufortjent mye kjeft. "Bilkøer! Trafikk! Nå er køene våre som Paris!" utbasunerer media med vellyst. "Pendlere må regne med om lag 20 minutter ekstra tid i trafikken på vei til og fra jobb på en 30 minutters kjøretur gjennom byen"!

Alt dette er helt feil.
For det første er det ingen som har en 30 minutters kjøretur til jobb gjennom Stavanger når det er lite trafikk (som er utgangspunktet for måling av kø-effekter). På 30 minutter kommer du fra Valbergtårnet midt i sentrum, til godt forbi Ålgård i Gjesdal.

Verre er det at avisene ikke kan regne. I Stavanger øker reisetiden med 25% fra den stilleste timen i døgnet til den mest trafikkerte, ifølge TomTom Traffic Index. Så den hypotetiske 30-minutters-reisen ville tatt 37,5 minutter, ikke 50 minutter slik avisene hevder. Vi har faktisk svært lite trafikkproblemer i Stavanger. Hovedproblemet vårt er at vi forventer å rekke frem på et kvarter med bil - uansett hvor vi skal. Dermed blir vi stresset når reisen tar lenger tid enn vi mente den burde.

Men for all del: Vi tilbringer for mye tid i bil.
De fleste av oss bor, arbeider og handler i trekant: Bor på Tasta eller Storhaug, jobber på Forus eller i Tananger, handler i Hillevåg eller Sentrum eller på Kvadrat. I tillegg skal barna på trening, i speideren eller barnehagen, så det blir et fjerde reisemål i løpet av dagen.

Planene om 10-minutters-byen er lagt for å motarbeide dette, ved at folk etterhvert skal kunne handle i nærheten av jobb eller hjem, og med tiden også få kortere vei mellom jobb og hjem. Da blir det mer tid til overs, tid man kan bruke på hyggeligere aktiviteter enn å rushe fra et sted til et annet.

Hva trenger vi?

Boliger, arbeidsplasser, butikker, tjenester, kos & underholdning.

Stavanger sentrum mangler boliger og arbeidsplasser, men er rimelig bra utstyrt med tjenester, butikker, kos & underholdning. Selv om utvalget av butikker er blitt svekket det siste tiåret.

Forus-området har et stort antall arbeidsplasser og bra utvalg av butikker, men har forsvinnende lite boliger, tjenester, kos & underholdning.
Hva er det viktigste for å holde folk innenfor nærmiljøet, så de ikke behøver å reise så mye? Folk trenger folk.

Vi går ikke inn i tomme butikker eller tomme restauranter. Vi ønsker oss levende miljøer hvor mennesker beveger seg rundt oss i gater og parker. Vi liker å se andre mennesker når vi skynder oss fra butikken til kontoret eller hjem. Derfor trives vi så godt i sentrale områder av Nice, København og Amsterdam når vi er på ferie. Vi ser andre folk.

Forus og sentrum er ikke konkurrenter

Mange frykter at en utvikling av Forus-området vil "stjele" fra sentrum i Sandnes og Stavanger. Men vi må våge å tenke større enn det. Både Forus og sentrum trenger mange flere boliger. På Forus kan vi bygge sykehjem (flere gamle vil få besøk hvis familiemedlemmene jobber i nærmiljøet!) og leilighetsblokker. Vi må også ha flere nærbutikker ved kollektivknutepunktene, så folk kan handle mat på vei hjem, uten å stoppe innom et kjøpesenter. Flere grønne gangstier, joggeløyper og sykkelstier vil gjøre det trivelig å bevege seg utendørs.

Men Forus behøver ikke en mengde klesbutikker eller restauranter. Vi er villige til å reise litt for å komme oss til et utested, på kino eller restaurant. En koselig handletur i sentrum beriker hverdagen. Sandnes sentrum bør være handlesentrum for områdene i øst og sør, mens Stavanger sentrum bør videreutvikles som regionens historiske hjerte, med uteliv, handel og trivelige bygater. Da har alle de tre områdene et eget liv som gjør dem til et naturlig trekløver, isteden for å konkurrere med hverandre.

Transport

Det skal ikke underslås at regionen har sine transportproblemer. Ett av dem er at nesten alle lenger bussreiser "skal" innom sentrum. De færreste ønsker å bytte buss, og aller minst å sitte i kø på vei inn i et trafikkert sentrum for å gjøre det. Reisetiden med buss blir ofte over 40 minutter, og da gir det ingen mening å ta bussen for folk som skal på jobb eller hjem og har en bil i garasjen. I tillegg er det vanskelig å finne ut hvor bussen går (når det på lysskiltet står "til UIS" burde det også stå om bussen går via E39 eller Madlaveien, etc) og hvor holdeplassene ligger. Skal vi få folk over på buss, må dette gjøres logisk og begripelig. Her mangler mye.

Kloden reddes heller ikke ved at vi reduserer antall parkeringsplasser på Forus ned til det latterlige. Restriksjonene som nå ligger på utviklingen av Forus har f.eks ført til at Norwegian Outlet er plassert på Ålgård (30 km kjøring hver vei!) og at Biltema har etablert sin største butikk på Bryne (også 30 km kjøring hver vei) - fordi vi er så redde for at folk skal kjøre bil til Forus, at vi nekter slike å etablere seg der. Dette er suboptimering på mesternivå, og resultatet er mye mer bilkjøring og kø enn vi hadde behøvd å ha.

Noen konkrete forslag

1. Se større på det, overse kommunegrenser
2. Planlegg for tre sentrum
3. Desentraliser kollektivtransporten enda mer
4. Venstre felt på E39 for samkjøring og kollektivtransport
5. Slutt med å psyke/snakke oss ned; Forus ligger ekstremt sentralt, og vi har faktisk svært lite kø
6. Slutt å tro at alt var så meget bedre før-i-tiden
7. Erkjenn nye boligmønster, transportmønster og kommunikasjonsmidler
8. Flytt bossplassen fra Forus (det er ennå mulig)

- og en fremtidsvisjon for vår tette lille halvøy:

• Stavanger sentrum blir gamleby og underholdningsarena, med flere boliger.
• Sandnes sentrum blir storsenter for Jæren og omlandet øst/sør.
• Forus blir tettstedet i midten av alt.
• Samkjøring verdsettes i praksis.
• Kollektivtransporten blir desentralisert og får mate-transportører.
• Randsonene på Forus blir utbygd med større boliger.
• Sentralområdene på Forus får mange små leiligheter med felles uteområder,  gjerne også sykehjem, og bygg gjerne barnehage på bakkeplanet.
• Tjenester av mange slag gjør det mulig å holde seg i Forusområdet det meste av uken.
• Nærbutikker med bakeri spretter opp ved alle større holdeplasser.

Tenk som et kjøpesenter!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 26.februar 2014)

Skal alle tunge varer handles i kjøpesentrene? Da havner alt varesalg i kjøpesentrene. Slik går det hvis korttidsparkeringen i sentrum reduseres.

Det foreslås at korttidsparkering på Holmen erstattes med sykkelparkering, markert med fargesterke bilsilhuetter.

Joda, vi skjønner at det er lurt å sykle. Jeg sykler til sentrum flere ganger i uken selv, og finner alltid parkeringsplass for sykkelen. Skulle gjerne hatt tak over, men ok, det er iallfall lett å finne noe jeg kan låse sykkelen fast til. Det er enkelt å finne parkering for bilen også, forutsatt at jeg har god tid og ikke skal kjøpe noe stort eller tungt. Men det skal man jo av og til, og da - bare da - er parkering svært vrient i Stavanger sentrum.

Ta en tur gjennom gågatene. Der finner du utelukkende butikker som selger klær, sko, bøker og gaver. Det er ikke tilfeldig at andre butikker forsvinner derfra. I randsonene, der man kan kjøre bil, finnes det også elektro, hvitevare, litt møbler, sengetøy, vinmonopol og jernvare. Altså ting som veier noen kilo, og som de færreste gidder å bære med seg til parkeringshusene. Skal du ha en kjøkkenmaskin, nye høyttalere, en boremaskin, dekketøy eller sengetøy, trenger du bil i umiddelbar nærhet. Du får det ikke med på sykkelen, og du vil ikke bære langt. Uten bilplass nær butikken blir det enklere å kjøre til et kjøpesenter isteden. Og da handler man de nye buksene, presangene og støvlene på kjøpesenteret i samme slengen.

Kjøpesentrene er profesjonelle og smarte. De ville aldri finne på å begrense vareutvalget til det du finner i gågatene. Tvert imot: Kjøpesentrene sørger for at man kan kjøpe alt man trenger på ett sted. Om nødvendig reduserer de husleien til jernvarehandelen, apoteket og sengetøybutikken slik at også de tjener penger. Og butikkene som selger store tunge ting (matvarer, møbler etc) får beliggenhet like ved en utgang, så kundene kan bære tunge varer rett ut i bilen. Slik må også sentrum være for å tiltrekke kunder.

Stavanger sentrum uten god korttidsparkering blir et sentrum med dårlig vareutvalg. Da dør også de andre butikkene ut. Må man til kjøpesenteret for å kjøpe de tunge varene, drar man ikke en ekstra tur til sentrum for å kjøpe klær, sko eller gaver.

Sett heller sykkelparkeringsstativene i gågatene og på de bredeste fortauene, der står de ikke i veien for noen. Så kan vi fortsatt bruke korttidsparkeringen til å plukke opp de tunge eller store varene på vei hjem fra en komplett handletur i byen.
   .

Bildet er fra en tidligere reportasje i Aftenbladet.

Grønn by? Ikke helt.

Oslo har tre ganger så mange mennesker pr m2 som Stavanger. Visste du at 95% av Oslos befolkning har tilgang til et grøntområde innen 300 meter fra boligen? Og utrolige 89% har tilgang til grøntområder som er 10 daa eller større - innen 300 meter fra boligen  (ref: Byøkologisk guide til Oslo) Der møtes de, prater, griller, koser seg, barna leker, livet er godt. 

Grøntområdene i Stavanger sentrum er Bjergstedparken, Rudlå, Ledaal, Byparken, Godalen/Ramsvig, Varden, Vålandsskogen, Mosvatnet. 

I tillegg kommer noen kirker og kirkegårder. Disse gir en luftig følelse i nærmiljøet, men det er ikke steder man velger for å grille eller spille ball. 

På bildet har jeg markert en radius på 300 meter rundt hvert parkområde, se de grønne sirklene. Konklusjonen er at flertallet av sentrumsbeboerne bor mer enn 300 meter unna et grøntområde hvor de kan utøve fritidsaktiviteter. Det er altså i lengste laget. Hva skal til for at folk som bor lenger unna skal begynne å bruke grøntområdene?

Når var du sist på sentrumområdets høyeste punkt, ved Vålandstårnet?

Jeg tipper det er temmelig lenge siden. Hvis du gikk på Kongsgård har du sikkert løpt opp mange ganger i gymnastikktimene. Hvis du bor på øvre Våland går du tur dit innimellom. Hvis du er riktig sprek og synes det er for kort å jogge rundt Mosvatnet, tar du kanskje sløyfen gjennom Vålandskogen og opp til tårnet før du vender tilbake til bilen. Noen barnefamilier har oppdaget den store skogen og koser seg der, men i sum er det en svært liten andel av befolkningen som besøker tårnet. 

Det er helt forståelig. Selve tårnet er slitt og stengt, og plassen utenfor er simpelthen en betongplatting. 

Mange har bekymret seg over hva man skal bruke området til. Nå er det lagt en plan (se HØP linje 93 og 103): 

"I forbindelse med VA-verkets [Vann- og Avløpsverket] 150 års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings- / opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder med tanke på å øke rekrutteringen. Prosjektet er samlet for VA-verket foreløpig kalkulert til kr 20 millioner fordelt med kr 10 millioner på vannverket og kr 10 millioner på avløpsverket. Prosjektet foreslås ferdigstilt i 2017." 

Samtidig luftes muligheter for å få plassert et bydelshus for Eiganes Våland på stedet.  Selve Vålandstårnet planlegger man å begynner å restaurere i siste halvdel av 2014, bl.a med hjelp av 3 millioner bevilget fra DNB til utsmykning etc. 

Vålandshaugen og de gamle vannbassengene under betongen skal altså bli et omvisningssenter for skolebarn, for å øke rekrutteringen til vann- og avløpsbransjen. 

Og kanskje kan det også bli plass til et bydelshus. Prisverdige formål på alle vis, men oppriktig talt: Hvor mange flere vil besøke sentrums høyeste punkt med dette?

Nye Gamlingen skal gjenoppstå i 2015

Samtidig skal Gamlingen flyttes. Vårt unike, oppvarmede, utendørs svømmebasseng skal rives og et nytt skal bygges, og det allerede i 2015, etter at budsjettet nå er fremlagt av flertallspartiene med Høyre i spissen. Fantastisk! 

Men Nye Gamlingen er planlagt bygget ved campingplassen ved Mosvatnet, altså i et område som allerede er veldig mye brukt. Folk trenger ikke hjelp for å oppdage eller ta i bruk Mosvannsområdet. 

La oss flytte Gamlingen opp til Vålandstårnet. 

La oss benytte denne enestående muligheten og bygge et strålende flott basseng med utsikt over hele Stavanger, med varmegryter langs den ene kanten, garderober litt lenger nede, kafé i Vålandstårnet. 

Et sted vi med stolthet vil vise frem til gjester, og hvor vi med stor glede tar med oss hele familien for å svømme og kose oss. Omgitt av den vakre bøkeskogen og med den best tenkelige utsikten. En vitalisert, blågrønn lunge i Stavanger.

Men det er nå det må skje.