Kollektivt sløseri

Før vi investerer i mer bussvei: Kan vi ta tre minutter til å vurdere behovet?

Alle tar utgangspunkt i at fremtiden blir «mer av det samme»; befolkningsvekst likestilles med vekst i antall biler. Men slik blir det jo ikke. Vi vet ikke hvor mange som vil bo i Rogaland om tjue år, men vi vet med sikkerhet at antallet biler per husstand vil synke dramatisk. Bildeling og selvkjørende biler endrer alt.

Selvkjørende biler er et faktum allerede i dag. Min Volvo vrir rattet forsiktig hvis jeg nærmer meg midtstripen uten å blinke, holder avstanden til bilen foran, parkerer på egen hånd, og ved køkjøring under 40 km/t gjør den hele jobben: kjører, bremser og svinger. Den kunne utmerket godt ha kjørt hele turen alene hvis jeg hadde stilt inn adressen. Nei, det er ikke lovlig, og derfor gjør den det heller ikke – men det ville gått helt fint.

Hvorfor er selvkjørende biler så viktig?

Fordi de reduserer behovet for veier og bussfelt, og samtidig vil gjøre det mye billigere å kjøre buss og drosje.

• Tenk deg en selvkjørende buss. Uten sjåførlønnen kan vi ha flere småbusser, som kan ta seg gjennom mindre gater og ha mer varierte ruter. Og billettene blir rimelige.
• Tenk deg en selvkjørende taxi. Ingen lønnsutgifter, ingen hviletid, aldri sulten eller sliten. Billig og enkelt å drive og bruke.
• Tenk deg at familien bare har én bil. Det er billig og raskt å få en selvkjørende taxi når dere skal forskjellige steder, så det går greit. Kanskje deres egen bil også er selvkjørende, så den kan kjøre drosje mens dere er på jobb – eller hjemme med et glass vin. Da går bilholdet deres kanskje i null eller pluss.
• Tenk deg at den selvkjørende bilen din kjører til butikken mens du er på jobb. Der henter den varene du bestilte på nettet, plukker opp ektefellen din, kjører ham/henne på trening, kommer tilbake og henter deg. Dere slipper å sitte i kø for å komme til butikken eller slippe av ungene. Og det blir langt færre biler på veien i firetiden, fordi halvparten av turene er gjort unna på andre tider av dagen.
• Tenk deg at en bil henter både deg og to andre på vei til eller fra jobben. Tenk hvor mye billigere det blir å kjøre når man er flere i hver bil, og hvor godt det blir å slippe bussbytte i sentrum. Bilen plotter selv en effektiv rute, og ingen behøver å kjøre tilbake igjen etter å ha satt av de andre. Alt fikses sømløst via en app på telefonen din.
• Tenk så på hvor mange færre kjøretøy vi kommer til å ha på veiene i framtiden. Hvor mye ledig plass det blir, og hvor unødig det blir med store busser i faste ruter. Hva skal vi da med brede, lange og kostbare kollektivfelt?

Om tjue år handler det ikke lenger om to-bils-familier eller leddbusser (for ikke å snakke om svære, rutebundne trolleybusser). Det handler om persontransport hvor et moderat antall kjøretøy frakter folk helt dit de skal, uten å måtte kjøre tur/retur, og hvor trafikken blir spredt utover dagen.

Selvkjørende biler er rett rundt hjørnet, og bildelingen har allerede begynt. Uber har startet (bemannet) UberPool / UberHOP flere steder, løsninger for å dele bil med andre som skal samme vei. De er ikke de eneste; bare i Chicago er det nå mer enn 12 andre firma som tilbyr lignende tjenester.

Bussterminaler og kollektivfelt er i ferd med å bli meningsløse. Da bør vi ikke bygge flere.

   

Ren luft? Viktigste ting først!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 29.januar 2016)

Noen later til å mene at det er viktigere å straffe bilistene enn å sørge for ren og god luft. Ja, biltrafikken kan forverre luften lokalt når det er kaldt og stille. Men hvor stort er problemet, hvor mye skyldes bilene, og hvordan fikser vi det mest effektivt?

Vi må skille mellom svevestøv, NOx og CO2. Det er enkelt.

 

Svevestøv

Over halvparten av svevestøvet i Norge kommer fra utlandet, og av resten kommer mer enn halvparten fra olje- og vedfyring. SSB angir svært lav andel fra veitrafikken. Veiandelen skyldes eksos og asfaltslitasje, og dempes kraftig ved at man spyler gatene innimellom. Tunge kjøretøy forårsaker mer svevestøv enn personbiler. El-biler skaper også svevestøv; en el-bil graver opp like mye asfalt og virvler opp like mye støv som en hvilken som helst annen bil.

De siste ti årene har Stavanger bare overskredet de årlige grenseverdiene for svevestøv ett eneste år (2013). 

NOx (nitrogenoksyder)

Det aller meste av NOx’en i Norge kommer fra utlandet. Norge har vist en fin nedgang i egne utslipp, og oppfyller våre internasjonale forpliktelser. På veien står tunge kjøretøy og eldre varebiler  tilsammen for ca 70% av all trafikkskapt NOx i byene (Transportøkonomisk Institutt). Ny teknologi gjør at nyere tunge kjøretøy har kraftig reduserte utslipp.

I Stavanger hadde vi ikke overskridelser av grenseverdiene for NOx verken i 2014 eller 2015.  Desiste ti årene overskred vi de årlige grenseverdiene ett eneste år (2010). 

Mindre CO2 (global oppvarming)

Personbiltrafikken er bare ansvarlig for 10% av CO2-utslippene i Norge. Vi bør fokusere langt mer på å fly sjeldnere, velge kunstgjødselfri mat, kaste mindre mat, resirkulere mer metall, varme opp færre rom og skaffe varmepumper.

 

Reell problemløsning

Jeg er selvsagt enig i at vi skal kartlegge luftkvaliteten og sørge for best mulig luft for alle som bor i byen. Helsa skal vi ta vare på! Bilhetsing er likevel ikke løsningen. Norsk Institutt for Luftforskning anslår at en tidobling (!) av bompengetaksten eller datokjøring for dieselpersonbiler og tungtrafikk ville gitt en reduksjon på i underkant av ti prosent av det totale NOx-utslippet i Oslo. Det er fint lite.

Dieselbiler er ikke et hovedproblem. De slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler, og nye dieselbiler har teknologi som kraftig reduserer partikkelutslippene. Men den samlede trafikkmengden er problematisk. Veistøv og NO2 kan bygge seg opp lokalt når det er tett trafikk, særlig ved kaldt og stille vær. Mindre kø gjør også at vi oppholder oss kortere tid i de belastede områdene.

Verken helsa eller fremtiden blir bedre av symbolpolitikk eller bilhets. Nå fremover skal vi måle luftkvaliteten skikkelig, og sortere ut kildene til de uønskede stoffene.  

Enkle grep

I mellomtiden kan vi ta noen gode grep: Omdirigering av tungtrafikken på kalde stille dager er et utmerket virkemiddel både for svevestøv og NOx. Og vi må utradere oljefyring og gamle vedovner for å bli kvitt svevestøv i hele byen.

Bedre kollektivtransport og innføring av samkjøringsfelt (venstre felt reservert for samkjøring i rushtiden) på Motorveien ville også redusere det totale trafikktallet og fjerne køene, så trafikken ikke står stille i de belastede områdene.

 

PS: La meg for ordens skyld nevne at jeg er del av Kverneland Bil-systemet. Vi selger bensinbiler, dieselbiler, hybridbiler og el-biler.

Sandnes, Forus og Stavanger: Urbane kvaliteter

(Etter et foredrag jeg ga på Grønn Frokost i november 2015)

Forus og Stavanger-området har fått ufortjent mye kjeft. "Bilkøer! Trafikk! Nå er køene våre som Paris!" utbasunerer media med vellyst. "Pendlere må regne med om lag 20 minutter ekstra tid i trafikken på vei til og fra jobb på en 30 minutters kjøretur gjennom byen"!

Alt dette er helt feil.
For det første er det ingen som har en 30 minutters kjøretur til jobb gjennom Stavanger når det er lite trafikk (som er utgangspunktet for måling av kø-effekter). På 30 minutter kommer du fra Valbergtårnet midt i sentrum, til godt forbi Ålgård i Gjesdal.

Verre er det at avisene ikke kan regne. I Stavanger øker reisetiden med 25% fra den stilleste timen i døgnet til den mest trafikkerte, ifølge TomTom Traffic Index. Så den hypotetiske 30-minutters-reisen ville tatt 37,5 minutter, ikke 50 minutter slik avisene hevder. Vi har faktisk svært lite trafikkproblemer i Stavanger. Hovedproblemet vårt er at vi forventer å rekke frem på et kvarter med bil - uansett hvor vi skal. Dermed blir vi stresset når reisen tar lenger tid enn vi mente den burde.

Men for all del: Vi tilbringer for mye tid i bil.
De fleste av oss bor, arbeider og handler i trekant: Bor på Tasta eller Storhaug, jobber på Forus eller i Tananger, handler i Hillevåg eller Sentrum eller på Kvadrat. I tillegg skal barna på trening, i speideren eller barnehagen, så det blir et fjerde reisemål i løpet av dagen.

Planene om 10-minutters-byen er lagt for å motarbeide dette, ved at folk etterhvert skal kunne handle i nærheten av jobb eller hjem, og med tiden også få kortere vei mellom jobb og hjem. Da blir det mer tid til overs, tid man kan bruke på hyggeligere aktiviteter enn å rushe fra et sted til et annet.

Hva trenger vi?

Boliger, arbeidsplasser, butikker, tjenester, kos & underholdning.

Stavanger sentrum mangler boliger og arbeidsplasser, men er rimelig bra utstyrt med tjenester, butikker, kos & underholdning. Selv om utvalget av butikker er blitt svekket det siste tiåret.

Forus-området har et stort antall arbeidsplasser og bra utvalg av butikker, men har forsvinnende lite boliger, tjenester, kos & underholdning.
Hva er det viktigste for å holde folk innenfor nærmiljøet, så de ikke behøver å reise så mye? Folk trenger folk.

Vi går ikke inn i tomme butikker eller tomme restauranter. Vi ønsker oss levende miljøer hvor mennesker beveger seg rundt oss i gater og parker. Vi liker å se andre mennesker når vi skynder oss fra butikken til kontoret eller hjem. Derfor trives vi så godt i sentrale områder av Nice, København og Amsterdam når vi er på ferie. Vi ser andre folk.

Forus og sentrum er ikke konkurrenter

Mange frykter at en utvikling av Forus-området vil "stjele" fra sentrum i Sandnes og Stavanger. Men vi må våge å tenke større enn det. Både Forus og sentrum trenger mange flere boliger. På Forus kan vi bygge sykehjem (flere gamle vil få besøk hvis familiemedlemmene jobber i nærmiljøet!) og leilighetsblokker. Vi må også ha flere nærbutikker ved kollektivknutepunktene, så folk kan handle mat på vei hjem, uten å stoppe innom et kjøpesenter. Flere grønne gangstier, joggeløyper og sykkelstier vil gjøre det trivelig å bevege seg utendørs.

Men Forus behøver ikke en mengde klesbutikker eller restauranter. Vi er villige til å reise litt for å komme oss til et utested, på kino eller restaurant. En koselig handletur i sentrum beriker hverdagen. Sandnes sentrum bør være handlesentrum for områdene i øst og sør, mens Stavanger sentrum bør videreutvikles som regionens historiske hjerte, med uteliv, handel og trivelige bygater. Da har alle de tre områdene et eget liv som gjør dem til et naturlig trekløver, isteden for å konkurrere med hverandre.

Transport

Det skal ikke underslås at regionen har sine transportproblemer. Ett av dem er at nesten alle lenger bussreiser "skal" innom sentrum. De færreste ønsker å bytte buss, og aller minst å sitte i kø på vei inn i et trafikkert sentrum for å gjøre det. Reisetiden med buss blir ofte over 40 minutter, og da gir det ingen mening å ta bussen for folk som skal på jobb eller hjem og har en bil i garasjen. I tillegg er det vanskelig å finne ut hvor bussen går (når det på lysskiltet står "til UIS" burde det også stå om bussen går via E39 eller Madlaveien, etc) og hvor holdeplassene ligger. Skal vi få folk over på buss, må dette gjøres logisk og begripelig. Her mangler mye.

Kloden reddes heller ikke ved at vi reduserer antall parkeringsplasser på Forus ned til det latterlige. Restriksjonene som nå ligger på utviklingen av Forus har f.eks ført til at Norwegian Outlet er plassert på Ålgård (30 km kjøring hver vei!) og at Biltema har etablert sin største butikk på Bryne (også 30 km kjøring hver vei) - fordi vi er så redde for at folk skal kjøre bil til Forus, at vi nekter slike å etablere seg der. Dette er suboptimering på mesternivå, og resultatet er mye mer bilkjøring og kø enn vi hadde behøvd å ha.

Noen konkrete forslag

1. Se større på det, overse kommunegrenser
2. Planlegg for tre sentrum
3. Desentraliser kollektivtransporten enda mer
4. Venstre felt på E39 for samkjøring og kollektivtransport
5. Slutt med å psyke/snakke oss ned; Forus ligger ekstremt sentralt, og vi har faktisk svært lite kø
6. Slutt å tro at alt var så meget bedre før-i-tiden
7. Erkjenn nye boligmønster, transportmønster og kommunikasjonsmidler
8. Flytt bossplassen fra Forus (det er ennå mulig)

- og en fremtidsvisjon for vår tette lille halvøy:

• Stavanger sentrum blir gamleby og underholdningsarena, med flere boliger.
• Sandnes sentrum blir storsenter for Jæren og omlandet øst/sør.
• Forus blir tettstedet i midten av alt.
• Samkjøring verdsettes i praksis.
• Kollektivtransporten blir desentralisert og får mate-transportører.
• Randsonene på Forus blir utbygd med større boliger.
• Sentralområdene på Forus får mange små leiligheter med felles uteområder,  gjerne også sykehjem, og bygg gjerne barnehage på bakkeplanet.
• Tjenester av mange slag gjør det mulig å holde seg i Forusområdet det meste av uken.
• Nærbutikker med bakeri spretter opp ved alle større holdeplasser.

Vi har jo nullvekst i utslipp fra personbiler

(Publisert i Stavanger Aftenblad 28.november 2014)


Visste du at vi har hatt nær nullvekst i totale utslipp fra personbiltrafikken de siste 25 årene?  Selv om det har vært en formidabel økning av antall biler. Hver bil slipper nemlig ut mye mindre klimagasser enn før. For å være presis: Antall personbiler i Norge har økt med 51%, mens de samlede utslippene fra bilene har økt med bare 8% siden 1990. Totalt står personbiltrafikken for om lag 10% av alle utslippene i Norge. 90% av utslippene har andre kilder (miljostatus.no).

L

Hvis du, jeg og alle andre dropper hver femte personbiltur heretter, minker altså totalutslippene våre med bare 2%. Likevel er det kjøreturene våre til og fra jobben som får nesten all oppmerksomheten når vi snakker om CO2, nasjonale og regionale målsettinger. Antakelig skyldes det to ting: For det første er det lett å forstå at vi produserer utslipp når vi selv fyller drivstoff og deretter ser eksosen. For det andre irriterer vi oss over at vi står i bilkø. Det føles (føles!) dermed som om kloden kan oppnå veldig mye hvis bare naboen kjører litt mindre bil.

Økning i utslipp fra fly, last/vare og busstrafikk

De samlede utslippene fra lastebiler, busser og varebiler har derimot økt med 78% i samme periode, og disse slipper ut omtrent like mye klimagasser som alle personbiler tilsammen. Og utslippene fra innenlands flytrafikk har økt med 40% siden 1990, men det snakker vi heller ikke om.

Enda verre er utslippene av klimagasser fra fly i utenrikstrafikk. Disse inngår ikke i landenes forpliktelser under Kyotoavtalen, og dermed er de heller ikke i fokus. Selv om Naturvernforbundet påpeker at «Klimaeffekten av å starte opp én daglig flyavgang tur-retur Oslo–New York og Oslo–Bangkok med moderne fly tilsvarer i sum utslippene fra 100 000 personbiler».

Flytrafikken vår slipper faktisk ut like mye klimagasser som all personbiltrafikken til sammen, ifølge NTNU. Likevel blir vi kjempebegeistret når det opprettes nye flyruter fra Sola, og Avinor får bygge så mange parkeringsplasser de bare vil. «Flyet går jo likevel», sa gamle AP-minister Kleppe. Nei, antall avganger tilpasses til etterspørselen. Færre reisende betyr færre fly. 

Bruk pengene der de gjør mest nytte

Vi har avsatt begrensede midler til å redusere utslipp og redusere miljøskadene, så det er kritisk nødvendig å bruke disse der de gjør mest mulig nytte. Og så lenge 90% av utslippene kommer fra andre aktiviteter enn personbilkjøring, bør vi fokusere mer også på de andre store tallene, inkludert lastebiler, fly, industri og matproduksjon.

Ja, jeg er styremedlem i Kverneland Bil og arbeider i Brødrene Kverneland. Samtidig har jeg to barnebarn og et oppriktig engasjement for miljøet. Jeg er glad for at bilprodusentene har tatt ansvar i en årrekke og redusert utslippene fra biler, og enda bedre vil det bli. Men nå er det på tide at vi bruker mer ressurser på å redusere de andre 90% av klimagassene, der hvor det faktisk vil monne. Symboltiltak redder ikke kloden.   

Gjøre noe selv? Jatakk

Dersom det er viktig for oss å kjenne på kroppen at vi gjør en personlig innsats for miljøet, at vi ofrer noe, kan vi for eksempel fly litt mindre, kjøpe færre langveisimporterte varer, og spise mindre oppdrettskjøtt. Og så kan vi avsette et felt på motorveien kun til samkjøring (2+ i bilen) og kollektivtrafikk. Det vil redusere antall biler på veiene og fjerne køene i løpet av en uke eller to.



Til sist tillater jeg meg å vise en utmerket kommentar til denne bloggposten, som ble skrevet på Facebook 28.november:

De andre får ta bussen

(Trykket i Stavanger Aftenblad 22.mai 2014) 

«Folk må begynne å sykle og ta bussen». Smak på den setningen. «Folk» må sykle, altså ikke jeg, du eller vi. «Flere» må ta bussen, slik at vi selv kan kjøre bil uten kø. Mange tenker slik.

Derfor faller det også lett å forkaste de virkemidlene som faktisk vil redusere biltrafikken. Vi vil ikke ha løsninger som virker på oss selv, bare de som virker på andre.

Heftige fremtidige parkeringsrestriksjoner på Forus er et slikt tullevirkemiddel. Det har ingen effekt på dagens trafikk eller utslipp, det påvirker ikke deg eller meg, det skal bare virke på andre, på «folk» som skal jobbe i kontorer som ennå ikke er bygget.

Det vikarierende miljø- og utslippsargumentet holder ikke. Ja, vi må redusere utslippene. Men personbilkjøring står bare for ca 10% av de totale CO2-utslippene i Norge, ifølge SSB. Og bilene slipper ut stadig mindre CO2, nye biler har hatt en nedgang fra 180 til 115 g/km de siste ti årene. Når vi samtidig bygger Ryfast og vil at flere skal jobbe i Stavanger men bo i Ryfylke, er det meningsløst å skulle redde kloden ved å kjøre litt raskere til Forus.

Det handler jo om køen. Vi liker ikke kø, og det er åpenbart ikke vilje eller penger til å bygge verken bybane, togskinner eller flere bilfelt til Forus. Derfor må noen ta bussen, noen må sykle, og disse «noen» får være de som skal få arbeidsplass på Forus om tre-fire år, for ingen av oss vil ta ulempene selv.

Vil vi bli kvitt køen til Forus? Før jul? Easy peasy.

Her er ti gode forslag:

1. Rushtidsavgift.
2. Forby folk å kjøre alene i bilen på Motorveien mellom 07-09 og 15-17. Samkjøring (to eller flere i bilen) vil øyeblikkelig halvere antall biler
3. Hvis forrige punkt er utenkelig, påby i det minste samkjøring i venstre felt de samme periodene. Enebilister får ligge til høyre.
4. Gi pålegg om at huseier/utleier innkrever parkeringsavgift av ansatte som får parkere i Forusområdet. Parkeringsavgiften settes lik eller høyere enn prisen på kollektivtransport.
5. Gå sammen med næringslivet og sett opp små gratis ringbusser som kjører kontinuerlig gjennom Forus/Lura-området, i begge retninger, for å frakte ansatte og handlende mellom ulike kontor og butikker, så de klarer seg uten bil.
6. Gå sammen med næringslivet om en felles firmabussløsning for ansatte til alle bydeler, uten at bussene går innom bysentrum, og uten at de plukker opp passasjerer underveis.
7. La noen av firmabussene starte fra butikksentrene om ettermiddagen, så folk kan handle og ta med posene på bussen hjem.
8. Belønn bedrifter som fremmer fleksitid for sine ansatte, så vi får spredt trafikken over mer tid. Bedriftslederne kan fortelle hvilke belønninger de ønsker.
9. Belønn bedrifter som dokumenterer høy sykkel/kollektivandel blant sine ansatte, og bedrifter som stiller lånesykler (elsykler) og lånebiler til rådighet.  
10. Lodd ut skikkelig flotte premier (reisegavekort á kr titusen?) blant Forus-ansatte som sykler, går eller tar buss til jobb.

Uff nei, tenker noen nå. Ikke rushtidsavgift eller samkjøring eller parkeringsavgift. Det kan jo gå ut over meg! Det er De Andre som skal sykle og busse, så jeg kan cruise på motorveien uten den irriterende køen. Vel, det er ikke slik det virker. Skal vi få trafikken til å gli, må vi våge å ta grep som faktisk har effekt.

En stopp av fremtidig parkering på Forus betyr bare to ting. For det første vil utbyggingen av Forus stanse, primært til fordel for Aberdeen og Oslo. Resten vil forskyves til Randaberg, Sola/Tananger og Sandnes/Jæren, slik at enda flere må kjøre enda lenger, med økte utslipp og mer kø. For det andre har det ingen betydning for dagens kø til og fra Forus. Den fikser vi derimot med disse ti enkle grepene.