Et dårlig Kinderegg

Publisert i Stavanger Aftenblad 9.januar 2016

Godt skjult på kommunens nettsider – ikke under fanen ‘Høringer’ hvor den skulle ha ligget – er piggdekkavgift på offentlig høring til 19.januar. Alle kan uttale seg om saken. Søk på Piggdekk på kommunens hjemmesider.

I hovedsak består saken av et innlegg om luftkvalitet. Det redegjør verken for ulykker pga glatte veier, effekt på handel og aktivitet i Stavanger, eller alternative løsninger for å forbedre luftkvaliteten. Derfor er det nødvendig å skrive om det her.

Ødeleggende for handelen

For næringslivet i Stavanger er dette høyrisiko. Nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg har høy piggdekkandel og ingen avgift. Disse potensielle kundene vil dermed måtte betale både bompenger, parkering og 35 kr i dagsgebyr for piggdekk for å handle i Stavanger. I sum vil det koste minimum 100 kr å ta en bytur til Stavanger med bil. Piggdekkavgiften blir veldig merkbar, fordi bilistene må kjøpe en dagsoblat på automat eller i en app. Er det verd prisen og bryderiet?  Eller vil kunder bosatt utenfor piggdekksonen betakke seg fra å handle i byen, og kjøre til Kvadrat isteden?

Stavanger Parkering har i sitt årsbudsjett for 2017 (HØP) budsjettert med at «Piggdekkavgift vil føre til nedgang i parkeringsbelegg» i Stavanger. Færre parkerte biler betyr selvsagt mindre handel.

I tillegg skal man merke seg:  Rådmannen har lagt inn samme inntekt på piggdekkebyret i budsjettet hvert år fremover, se HØP17. Rådmannen ser altså ikke ut til å tro at avgiften vil redusere bruken av piggdekk. Det er snakk om en ren inntektskilde - en straffeskatt, kan man godt si. «Har du råd til hytte i Sirdalen har du råd til 1400 kr i piggdekkavgift også», ble det sagt over bordet i Kommunalstyret for Miljø og Utbygging. Mulig det, men var det en ny toppskatt som var oppe til avstemning?

Nedgangen i skatteinntekter fra byens handel/tjenester og ansattes lønn er derimot ikke beregnet. Jeg frykter at nedgangen i skatteinntekter langt vil overgå den budsjetterte gevinsten.

Flere personskader

Ifølge NAFs test av vinterdekk 2016, stoppet det beste piggdekket 13,2 meter tidligere enn det beste piggfrie dekket på isføre når de bråbremset i 50 km/t. Tretten meter ekstra bremselenge er mye: Du rekker å kjøre ut av veien, kollidere med en annen bil og/eller kjøre på en fotgjenger.

Transportøkonomisk institutt har sett på innføring av piggdekkavgift i de store byene, og sier at redusert bruk av piggdekk i perioden 2002-2009 førte til 2-3% flere politirapporterte trafikkulykker med personskade. Noen få prosent høres kanskje ikke mye ut, men det er dramatisk for de det gjelder. Ifølge Trafikksikkerhetsplanen er det ca 150 skadde og drepte i Stavangertrafikken hvert år. En økning på to prosent betyr 3-4 flere skadde eller drepte hvert år.

Vanligvis når man gjør trafikale endringer skal personskader kostnadsberegnes, fordi både sykehuskostnader, tapt inntektsfortjeneste, forsikringsselskapenes utgifter og andre samfunnskostnader oppstår hvis antall ulykker øker.

I 2011 gjorde TØI en stor nyttekostanalyse og kom frem til at «samfunnskostnaden for et dødsfall var 30 millioner kroner, kostnaden ved en hard personskade drøye 10 millioner, kostnaden for en lettere skade 0,6 millioner, mens kostnaden blir 30 000 kroner for en materiellskade.» Dette er overhodet ikke nevnt i kommunens vurdering av konsekvensene av piggdekkavgift.

Symbolpolitikk

Det er så lett å angripe piggdekkene. Det er mye kjedeligere å snakke om at hvert cruiseskip i havna bruker like mye diesel som 7.000 parkerte biler på tomgang, og dermed blåser ut enorme mengder partikler og NOX midt i sentrum. Eller at én persons flytur til USA forurenser like mye som to års bilkjøring. Vi kan se støvet på bakken, det er lett å forstå. Men det er fullt mulig å bruke litt mer ressurser på gaterenhold de dagene i året når støvet samler seg.

Og med all respekt for god luftkvalitet: Stavanger er en forblåst by med sjø på alle kanter. Ser vi bort fra 2013, har vi vært godt innenfor kravene til mengden partikler i lufta de siste ti årene (http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/stavanger_historisk.sflb.ashx), selv ved målestasjonen i Kannik som med vilje er plassert på verst tenkelig sted. Da er det naturlig å spørre:

Hvor farlig er det egentlig med litt støv i Kannik noen få dager i året? Hvor mange mennesker blir syke av Kannikluften, sammenlignet med risikoen for at 3-4 ekstra personer hvert år blir skadet av en bilist uten pigger?

For ordens skyld: Siden jeg er involvert i bilbransjen, vil jeg gjerne understreke at jeg ikke har personlig gevinst enten det blir piggdekkavgift eller ikke. Om noe, ville jeg kunne tjene på at folk dropper piggdekkene, fordi det da blir flere kollisjoner og flere bulker å reparere. Men jeg håper inderlig det ikke skjer! Og har stemt mot avgiften i KMU.

Ren luft? Viktigste ting først!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 29.januar 2016)

Noen later til å mene at det er viktigere å straffe bilistene enn å sørge for ren og god luft. Ja, biltrafikken kan forverre luften lokalt når det er kaldt og stille. Men hvor stort er problemet, hvor mye skyldes bilene, og hvordan fikser vi det mest effektivt?

Vi må skille mellom svevestøv, NOx og CO2. Det er enkelt.

 

Svevestøv

Over halvparten av svevestøvet i Norge kommer fra utlandet, og av resten kommer mer enn halvparten fra olje- og vedfyring. SSB angir svært lav andel fra veitrafikken. Veiandelen skyldes eksos og asfaltslitasje, og dempes kraftig ved at man spyler gatene innimellom. Tunge kjøretøy forårsaker mer svevestøv enn personbiler. El-biler skaper også svevestøv; en el-bil graver opp like mye asfalt og virvler opp like mye støv som en hvilken som helst annen bil.

De siste ti årene har Stavanger bare overskredet de årlige grenseverdiene for svevestøv ett eneste år (2013). 

NOx (nitrogenoksyder)

Det aller meste av NOx’en i Norge kommer fra utlandet. Norge har vist en fin nedgang i egne utslipp, og oppfyller våre internasjonale forpliktelser. På veien står tunge kjøretøy og eldre varebiler  tilsammen for ca 70% av all trafikkskapt NOx i byene (Transportøkonomisk Institutt). Ny teknologi gjør at nyere tunge kjøretøy har kraftig reduserte utslipp.

I Stavanger hadde vi ikke overskridelser av grenseverdiene for NOx verken i 2014 eller 2015.  Desiste ti årene overskred vi de årlige grenseverdiene ett eneste år (2010). 

Mindre CO2 (global oppvarming)

Personbiltrafikken er bare ansvarlig for 10% av CO2-utslippene i Norge. Vi bør fokusere langt mer på å fly sjeldnere, velge kunstgjødselfri mat, kaste mindre mat, resirkulere mer metall, varme opp færre rom og skaffe varmepumper.

 

Reell problemløsning

Jeg er selvsagt enig i at vi skal kartlegge luftkvaliteten og sørge for best mulig luft for alle som bor i byen. Helsa skal vi ta vare på! Bilhetsing er likevel ikke løsningen. Norsk Institutt for Luftforskning anslår at en tidobling (!) av bompengetaksten eller datokjøring for dieselpersonbiler og tungtrafikk ville gitt en reduksjon på i underkant av ti prosent av det totale NOx-utslippet i Oslo. Det er fint lite.

Dieselbiler er ikke et hovedproblem. De slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler, og nye dieselbiler har teknologi som kraftig reduserer partikkelutslippene. Men den samlede trafikkmengden er problematisk. Veistøv og NO2 kan bygge seg opp lokalt når det er tett trafikk, særlig ved kaldt og stille vær. Mindre kø gjør også at vi oppholder oss kortere tid i de belastede områdene.

Verken helsa eller fremtiden blir bedre av symbolpolitikk eller bilhets. Nå fremover skal vi måle luftkvaliteten skikkelig, og sortere ut kildene til de uønskede stoffene.  

Enkle grep

I mellomtiden kan vi ta noen gode grep: Omdirigering av tungtrafikken på kalde stille dager er et utmerket virkemiddel både for svevestøv og NOx. Og vi må utradere oljefyring og gamle vedovner for å bli kvitt svevestøv i hele byen.

Bedre kollektivtransport og innføring av samkjøringsfelt (venstre felt reservert for samkjøring i rushtiden) på Motorveien ville også redusere det totale trafikktallet og fjerne køene, så trafikken ikke står stille i de belastede områdene.

 

PS: La meg for ordens skyld nevne at jeg er del av Kverneland Bil-systemet. Vi selger bensinbiler, dieselbiler, hybridbiler og el-biler.