Kollektivt sløseri

Før vi investerer i mer bussvei: Kan vi ta tre minutter til å vurdere behovet?

Alle tar utgangspunkt i at fremtiden blir «mer av det samme»; befolkningsvekst likestilles med vekst i antall biler. Men slik blir det jo ikke. Vi vet ikke hvor mange som vil bo i Rogaland om tjue år, men vi vet med sikkerhet at antallet biler per husstand vil synke dramatisk. Bildeling og selvkjørende biler endrer alt.

Selvkjørende biler er et faktum allerede i dag. Min Volvo vrir rattet forsiktig hvis jeg nærmer meg midtstripen uten å blinke, holder avstanden til bilen foran, parkerer på egen hånd, og ved køkjøring under 40 km/t gjør den hele jobben: kjører, bremser og svinger. Den kunne utmerket godt ha kjørt hele turen alene hvis jeg hadde stilt inn adressen. Nei, det er ikke lovlig, og derfor gjør den det heller ikke – men det ville gått helt fint.

Hvorfor er selvkjørende biler så viktig?

Fordi de reduserer behovet for veier og bussfelt, og samtidig vil gjøre det mye billigere å kjøre buss og drosje.

• Tenk deg en selvkjørende buss. Uten sjåførlønnen kan vi ha flere småbusser, som kan ta seg gjennom mindre gater og ha mer varierte ruter. Og billettene blir rimelige.
• Tenk deg en selvkjørende taxi. Ingen lønnsutgifter, ingen hviletid, aldri sulten eller sliten. Billig og enkelt å drive og bruke.
• Tenk deg at familien bare har én bil. Det er billig og raskt å få en selvkjørende taxi når dere skal forskjellige steder, så det går greit. Kanskje deres egen bil også er selvkjørende, så den kan kjøre drosje mens dere er på jobb – eller hjemme med et glass vin. Da går bilholdet deres kanskje i null eller pluss.
• Tenk deg at den selvkjørende bilen din kjører til butikken mens du er på jobb. Der henter den varene du bestilte på nettet, plukker opp ektefellen din, kjører ham/henne på trening, kommer tilbake og henter deg. Dere slipper å sitte i kø for å komme til butikken eller slippe av ungene. Og det blir langt færre biler på veien i firetiden, fordi halvparten av turene er gjort unna på andre tider av dagen.
• Tenk deg at en bil henter både deg og to andre på vei til eller fra jobben. Tenk hvor mye billigere det blir å kjøre når man er flere i hver bil, og hvor godt det blir å slippe bussbytte i sentrum. Bilen plotter selv en effektiv rute, og ingen behøver å kjøre tilbake igjen etter å ha satt av de andre. Alt fikses sømløst via en app på telefonen din.
• Tenk så på hvor mange færre kjøretøy vi kommer til å ha på veiene i framtiden. Hvor mye ledig plass det blir, og hvor unødig det blir med store busser i faste ruter. Hva skal vi da med brede, lange og kostbare kollektivfelt?

Om tjue år handler det ikke lenger om to-bils-familier eller leddbusser (for ikke å snakke om svære, rutebundne trolleybusser). Det handler om persontransport hvor et moderat antall kjøretøy frakter folk helt dit de skal, uten å måtte kjøre tur/retur, og hvor trafikken blir spredt utover dagen.

Selvkjørende biler er rett rundt hjørnet, og bildelingen har allerede begynt. Uber har startet (bemannet) UberPool / UberHOP flere steder, løsninger for å dele bil med andre som skal samme vei. De er ikke de eneste; bare i Chicago er det nå mer enn 12 andre firma som tilbyr lignende tjenester.

Bussterminaler og kollektivfelt er i ferd med å bli meningsløse. Da bør vi ikke bygge flere.

   

Ren luft? Viktigste ting først!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 29.januar 2016)

Noen later til å mene at det er viktigere å straffe bilistene enn å sørge for ren og god luft. Ja, biltrafikken kan forverre luften lokalt når det er kaldt og stille. Men hvor stort er problemet, hvor mye skyldes bilene, og hvordan fikser vi det mest effektivt?

Vi må skille mellom svevestøv, NOx og CO2. Det er enkelt.

 

Svevestøv

Over halvparten av svevestøvet i Norge kommer fra utlandet, og av resten kommer mer enn halvparten fra olje- og vedfyring. SSB angir svært lav andel fra veitrafikken. Veiandelen skyldes eksos og asfaltslitasje, og dempes kraftig ved at man spyler gatene innimellom. Tunge kjøretøy forårsaker mer svevestøv enn personbiler. El-biler skaper også svevestøv; en el-bil graver opp like mye asfalt og virvler opp like mye støv som en hvilken som helst annen bil.

De siste ti årene har Stavanger bare overskredet de årlige grenseverdiene for svevestøv ett eneste år (2013). 

NOx (nitrogenoksyder)

Det aller meste av NOx’en i Norge kommer fra utlandet. Norge har vist en fin nedgang i egne utslipp, og oppfyller våre internasjonale forpliktelser. På veien står tunge kjøretøy og eldre varebiler  tilsammen for ca 70% av all trafikkskapt NOx i byene (Transportøkonomisk Institutt). Ny teknologi gjør at nyere tunge kjøretøy har kraftig reduserte utslipp.

I Stavanger hadde vi ikke overskridelser av grenseverdiene for NOx verken i 2014 eller 2015.  Desiste ti årene overskred vi de årlige grenseverdiene ett eneste år (2010). 

Mindre CO2 (global oppvarming)

Personbiltrafikken er bare ansvarlig for 10% av CO2-utslippene i Norge. Vi bør fokusere langt mer på å fly sjeldnere, velge kunstgjødselfri mat, kaste mindre mat, resirkulere mer metall, varme opp færre rom og skaffe varmepumper.

 

Reell problemløsning

Jeg er selvsagt enig i at vi skal kartlegge luftkvaliteten og sørge for best mulig luft for alle som bor i byen. Helsa skal vi ta vare på! Bilhetsing er likevel ikke løsningen. Norsk Institutt for Luftforskning anslår at en tidobling (!) av bompengetaksten eller datokjøring for dieselpersonbiler og tungtrafikk ville gitt en reduksjon på i underkant av ti prosent av det totale NOx-utslippet i Oslo. Det er fint lite.

Dieselbiler er ikke et hovedproblem. De slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler, og nye dieselbiler har teknologi som kraftig reduserer partikkelutslippene. Men den samlede trafikkmengden er problematisk. Veistøv og NO2 kan bygge seg opp lokalt når det er tett trafikk, særlig ved kaldt og stille vær. Mindre kø gjør også at vi oppholder oss kortere tid i de belastede områdene.

Verken helsa eller fremtiden blir bedre av symbolpolitikk eller bilhets. Nå fremover skal vi måle luftkvaliteten skikkelig, og sortere ut kildene til de uønskede stoffene.  

Enkle grep

I mellomtiden kan vi ta noen gode grep: Omdirigering av tungtrafikken på kalde stille dager er et utmerket virkemiddel både for svevestøv og NOx. Og vi må utradere oljefyring og gamle vedovner for å bli kvitt svevestøv i hele byen.

Bedre kollektivtransport og innføring av samkjøringsfelt (venstre felt reservert for samkjøring i rushtiden) på Motorveien ville også redusere det totale trafikktallet og fjerne køene, så trafikken ikke står stille i de belastede områdene.

 

PS: La meg for ordens skyld nevne at jeg er del av Kverneland Bil-systemet. Vi selger bensinbiler, dieselbiler, hybridbiler og el-biler.

De andre får ta bussen

(Trykket i Stavanger Aftenblad 22.mai 2014) 

«Folk må begynne å sykle og ta bussen». Smak på den setningen. «Folk» må sykle, altså ikke jeg, du eller vi. «Flere» må ta bussen, slik at vi selv kan kjøre bil uten kø. Mange tenker slik.

Derfor faller det også lett å forkaste de virkemidlene som faktisk vil redusere biltrafikken. Vi vil ikke ha løsninger som virker på oss selv, bare de som virker på andre.

Heftige fremtidige parkeringsrestriksjoner på Forus er et slikt tullevirkemiddel. Det har ingen effekt på dagens trafikk eller utslipp, det påvirker ikke deg eller meg, det skal bare virke på andre, på «folk» som skal jobbe i kontorer som ennå ikke er bygget.

Det vikarierende miljø- og utslippsargumentet holder ikke. Ja, vi må redusere utslippene. Men personbilkjøring står bare for ca 10% av de totale CO2-utslippene i Norge, ifølge SSB. Og bilene slipper ut stadig mindre CO2, nye biler har hatt en nedgang fra 180 til 115 g/km de siste ti årene. Når vi samtidig bygger Ryfast og vil at flere skal jobbe i Stavanger men bo i Ryfylke, er det meningsløst å skulle redde kloden ved å kjøre litt raskere til Forus.

Det handler jo om køen. Vi liker ikke kø, og det er åpenbart ikke vilje eller penger til å bygge verken bybane, togskinner eller flere bilfelt til Forus. Derfor må noen ta bussen, noen må sykle, og disse «noen» får være de som skal få arbeidsplass på Forus om tre-fire år, for ingen av oss vil ta ulempene selv.

Vil vi bli kvitt køen til Forus? Før jul? Easy peasy.

Her er ti gode forslag:

1. Rushtidsavgift.
2. Forby folk å kjøre alene i bilen på Motorveien mellom 07-09 og 15-17. Samkjøring (to eller flere i bilen) vil øyeblikkelig halvere antall biler
3. Hvis forrige punkt er utenkelig, påby i det minste samkjøring i venstre felt de samme periodene. Enebilister får ligge til høyre.
4. Gi pålegg om at huseier/utleier innkrever parkeringsavgift av ansatte som får parkere i Forusområdet. Parkeringsavgiften settes lik eller høyere enn prisen på kollektivtransport.
5. Gå sammen med næringslivet og sett opp små gratis ringbusser som kjører kontinuerlig gjennom Forus/Lura-området, i begge retninger, for å frakte ansatte og handlende mellom ulike kontor og butikker, så de klarer seg uten bil.
6. Gå sammen med næringslivet om en felles firmabussløsning for ansatte til alle bydeler, uten at bussene går innom bysentrum, og uten at de plukker opp passasjerer underveis.
7. La noen av firmabussene starte fra butikksentrene om ettermiddagen, så folk kan handle og ta med posene på bussen hjem.
8. Belønn bedrifter som fremmer fleksitid for sine ansatte, så vi får spredt trafikken over mer tid. Bedriftslederne kan fortelle hvilke belønninger de ønsker.
9. Belønn bedrifter som dokumenterer høy sykkel/kollektivandel blant sine ansatte, og bedrifter som stiller lånesykler (elsykler) og lånebiler til rådighet.  
10. Lodd ut skikkelig flotte premier (reisegavekort á kr titusen?) blant Forus-ansatte som sykler, går eller tar buss til jobb.

Uff nei, tenker noen nå. Ikke rushtidsavgift eller samkjøring eller parkeringsavgift. Det kan jo gå ut over meg! Det er De Andre som skal sykle og busse, så jeg kan cruise på motorveien uten den irriterende køen. Vel, det er ikke slik det virker. Skal vi få trafikken til å gli, må vi våge å ta grep som faktisk har effekt.

En stopp av fremtidig parkering på Forus betyr bare to ting. For det første vil utbyggingen av Forus stanse, primært til fordel for Aberdeen og Oslo. Resten vil forskyves til Randaberg, Sola/Tananger og Sandnes/Jæren, slik at enda flere må kjøre enda lenger, med økte utslipp og mer kø. For det andre har det ingen betydning for dagens kø til og fra Forus. Den fikser vi derimot med disse ti enkle grepene. 

Kø og miljø - i en jafs

(Trykket i Stavanger Aftenblad 14.oktober 2013)

Forus-køen kan forsvinne med et enkelt, billig, raskt og miljøvennlig grep:  Tillat bare biler med lave utslipp å kjøre på Motorveien i rushtiden. Da behøver vi heller ikke parkerings-begrensninger på Forus.

Mange byer i Tyskland har lenge hatt totalt kjøreforbud mot biler med høye utslipp. Det håndheves ved at alle biler må ha et miljømerke (en stor oblat) som angir utslippskategorien i frontruten. Oblaten er rød, gul eller grønn, og bilens registreringsnummer står på merket. Det står store skilt ved innfartsårene til byen, så også tilreisende blir advart. Blir man oppdaget i Berlin med noe annet enn grønn oblat, får man bot, og det gjentar seg hver eneste gang man blir oppdaget. Dermed er det nå bare «grønne» biler eksempelvis i hele Berlin. Ingen i byen kjører biler som er kategorisert som miljøskadelige.

Mitt forslag er mer avgrenset: Alle biler miljømerkes, men man forbyr bare kjøring med ikke-grønne biler der trafikken er et reelt problem, og hvor det finnes alternative veier. Vi kan eksempelvis tillate kjøring bare med grønne oblater mellom 07-09 og 15-17 på Motorveien. Kjøretøy med gule eller røde oblater får en saftig bot hvis de oppdages på Motorveien i disse tidsrommene. Boten må være så høy at det ikke oppleves som valgbart frikjøp/bompenger av bileieren.

Miljømerkingen vurderes ut fra utslipp, f.eks kan man gi grønt merke til biler med CO2-utslipp under 100 g/km. Den som har en bil med høyere utslipp enn dette må enten kjøre på andre tidspunkt, velge en annen rute, ta bussen, sitte på med en kollega eller sykle. I høstferien har vi sett at selv bare 10% nedgang i biltrafikken fjerner de fleste køene. Det skal ikke mer til. 

I tillegg får man kjøre på Motorveien disse tidene hvis man er to eller flere i bilen. Samkjøring er et flott prinsipp som kraftig reduserer antall biler på veien. Mange bor og arbeider i samme område og kan finne enkle, praktiske løsninger for å sitte på med hverandre til og fra jobben.

 

Selvsagt løser ikke dette alle problemer. Vi trenger fremdeles flere kollektivfelt, hyppigere og mer direkte bussruter, boliger der folk jobber, 4-i-bilen-kollektivfelt og flere lokalsentre for varehandel. Men dette tiltaket er så raskt og enkelt at det vil kunne redusere de viktigste køene drastisk i løpet av et halvt års tid. Uten at vi behøver å begrense parkeringen og dermed etableringslysten for nye firma på Forus.

Trafikkproblemet er todelt, det handler om både forurensning og kø. Miljømerking og kjøre­begrensninger vil redusere begge deler i løpet av kort tid. 

I tillegg vil Stavangerregionen med et slikt tiltak fremstå som innovativ og løsningsorientert i nasjonal sammenheng. Staten bør også akseptere dette som et miljø- og kollektivtiltak som utløser belønningsmidler. 

(Avsnittet om samkjøring ble tilføyd 31.oktober og var ikke med i avisinnlegget.)