Vi som elsket Sentrum (des 2010)

(Stavanger Aftenblad desember 2010)


Vi som elsket Sentrum


Parkering er ikke noe problem. Det er lett å finne parkering. Problemet handler om å komme seg fra og til bilen, helst med så mye varer at butikkene får en pen profitt.


Ingen parkerer for moro skyld, det kan vi i så fall gjøre hjemme. Når vi hensetter bilen vurderer vi mange faktorer. De viktigste er tidsbruk og komfort, herunder om det er mulig å få med seg det man handler tilbake til bilen, uten å ødelegge sko og klær underveis. Pris og risiko er også av betydning. Antall parkeringsplasser i sentrum er av underordnet betydning; hvis det er krevende, ukomfortabelt og dyrt nok, kommer det alltid til å være ledig plass. Likevel er det stort sett antall plasser som får mest oppmerksomhet.


Næringslivet i Stavanger liker ikke å snakke om parkeringen i sentrum. Det kan kanskje skyldes at de selv opptar en stor andel av de tilgjengelige plassene, og ikke ønsker for mye oppmerksomhet om det. For ærlig talt: Er det verre for en butikksjef å ta bussen, evt parkere på Lokket, enn det er for en handlende? Snarere tvert imot. Butikksjefen har all grunn til å møte opp i butikken; kunden kan velge Madlatorget isteden.


Konsekvensen av butikkenes feil fokus er at man nå prøver å pålegge alle handlesentra å ta betalt for parkeringen. Var det dette vi ønsket? Kjære Sentrum, tror dere det er slik dere får venner?


Sentrumsbutikkene har iallfall tre bedre alternativ for å øke tilstrømningen – og omsetningen.


Forslag nummer ett: Den åpenbare løsningen er å starte en gratis minibuss som går fra Teateret via Havneringen og Kongsgata. Hvis bussen går hele tiden, i mange måneder, kommer vi til å venne oss til at den er der. Da tør vi handle både store og tunge ting, fordi vi vet at vi kommer oss tilbake til bilen etter bare noen minutters venting. Men det holder ikke å gjøre dette mellom klokken 10 og 13 den tredje lørdagen i måneden i sommerhalvåret. Vi er tunglærte og må øves opp.


Forslag nummer to: Dere kan ta ansvar for selve varefrakten. En idéskisse: Når jeg handler første vare, kan jeg kjøpe en fraktelapp for kr 30. Eller någe. Dere får navn og adresse, jeg får en datert nummerert lapp. Hver gang jeg kjøper noe resten av dagen bruker jeg samme fraktelapp. Mellom kl 19 og 20 kommer en varebil med posene på døren min hjemme. Da kan jeg kjøpe både sengetøy, blomsterpotter, gulrøtter og støvletter uten å bekymre meg over at det er for langt til bilen.


Forslag nummer tre: Er dere skikkelig ambisiøse, kan dere ta kontroll over all sentrumsparkering. Den legges ut på anbud, og det behøver faktisk ikke være Europark eller Stavanger Parkering som tar dette. Dermed kan parkering være gratis når dere ønsker det, det kan være billig i to timer og skikkelig dyrt etterpå, eller andre løsninger etter deres valg. Eller dere kan la oss kjøpe egne ”handle-parkeringsbilletter” for å parkere hvor som helst innenfor kai- og sentrumsområdet, men gi oss penger tilbake når vi handler noe. For eksempel kan p-billetten koste 200 kroner, men vi får en handle-rabatt på 10% av det vi handler for, inntil de 200 er dekket. Det betyr at hvis vi handler for kr 2000, står vi gratis den dagen. Skulle bare mangle!


Det samme burde alle de butikkansatte betale, hvis de velger å stå på butikkenes egne plasser. Så kan de selv bestemme om de vil utkonkurrere kundene om plassene.


STAS har en mulighet til å samle sentrumsbutikkene om et slikt prosjekt. Alternativet er at byen bare brukes av de som kjøper så lite at det går greit å bære varene med seg et kvarter gjennom regnet. Resten av varene får vi kjøpe i butikksentrene utenfor, hvor de nærings¬drivende forstår sammenhengen mellom varehandel og transport. Sentrum er hyggelig, bevares, men det glemmer vi fort når håndflatene verker.