Åpent brev til Ottar

(Etter at jeg skrev om dette ut på Facebook, ble det - med min tillatelse - publisert av Stavanger Aftenblad 19.februar.)

Som ihuga feminist, Ottar-medlem lenger enn jeg kan huske, 8.mars-demonstrant i over 30 år - og høyrepolitiker! - skriver jeg dette åpne brevet til Ottar. Fordi jeg mener at konsensus ikke er et mål i seg selv. Utvikling skjer bare hvis man er åpen for endring, og da må man lytte til hverandre.

 

Først tre merknader i avvæpningens navn:

a) Dette er første gang jeg noensinne går skriftlig ut mot Ottar. Jeg har støttet Ottar i tykt og tynt fra jeg stod i horekundedemonstrasjoner på kaia på åttitallet, og gjennom utallige samtaler med folk - fra alle partier - som har kritisert Ottar. b) Jeg har stor respekt for det store arbeidet som nedlegges av 8.mars-komiteen, honnør til dere for det. c) Dessuten sympatiserer jeg så absolutt med Jaquesson og hennes ektefølte utbrudd. Ålreit, da er det sagt, og jeg kan komme til saken.

 

Om parolemøtene

I deres åpne brev til Rød Ungdom kritiserer dere dem for en rekke forhold. Men Rød Ungdom har flere veldig gode poeng som dere (styret) nok heller burde diskutert i lys av deres (vårt) uttalte ønske: At det kommer flere, ikke færre i toget 8.mars.

 

Som dere siterer, sier RU at "Disse møtene er omtrent like kjipe hver gang. Det er et stort feministisk problem at deler av kvinnebevegelsen, særlig eldre aktive feminister, oppfører seg kjipt mot yngre feminister. Jeg har også opplevd det flere ganger. Men det er særlig de fra sentrum og høyresiden som blir aller dårligst behandlet".
Ja. Det er lenge siden jeg sluttet å gå på parolemøter. De var ikke til å holde ut. Jeg gikk i toget hvert år og jeg beholdt trua, min feministiske overbevisning, men jeg orket ikke stemningen, kommentarene eller den nedlatende holdningen jeg opplevde på møtene. For all del: Det har jeg sagt før, og ingen har kritisert meg for å påpeke min opplevelse. Men den samme ytringsfriheten må gjelde for RU, også.

 

Om formålet

I brevet deres stiller dere RU noen spørsmål: "Vi ønsker oss konkrete svar på noen spørsmål: Hvorfor synes RU det er en god idé å framstille 8.marskomiteen på denne måten? Hvordan tror dere at flere kvinner skal ønske å delta på møter som dere framstiller som så forferdelige? Hvordan tenker dere at disse utspillene skal bidra til en styrking av feminismen? Er det viktigere for RU å støtte sine venner i ungdomspartiene på høyresida enn å bidra til oppslutning om 8.marsbevegelsen?"

Så fra meg, og ja, dette er helt på alvor,  faktisk verken syrlig eller frekt ment. Jeg ønsker meg konkrete svar på noen spørsmål:

• Hvorfor synes Ottarstyret det er en god idé å framstille meningsmotstandere på denne måten? (ref deres omtale av Venstres motivasjon, at "Unge Venstre kommer ofte på parolemøter for å bli nedstemt og klage i media på dårlig behandling")
• Hvordan tror dere at flere kvinner skal ønske å delta på møter som vi opplever som så forferdelige?
• Hvordan tenker dere at disse utspillene fra dere skal bidra til en styrking av feminismen?
• Er det viktigere for Ottar å støtte sine venner i partiene på venstresida enn å bidra til oppslutning om 8.marsbevegelsen?

 

Om konflikt og utvikling

Dere skriver at "(m)ye står på spill, men likevel er feminismen det eneste politiske feltet der det blir avkrevd at det ikke skal være konflikter. Vi mistenker at dette skyldes en manglende tro på at jenter og kvinner kan og vil argumentere politisk og direkte for sitt syn."
Jeg er helt enig. Men det er jo dere, ikke vi annerledestenkende, som går i skyttergravene når alternative stemmer og synspunkt prøver å komme frem. Vi er ikke redde for meningsmotstand eller politisk argumentasjon. Tvert imot: Utvikling skjer bare når ulike resonnement og virkelighetsforståelser møtes.  

 

Vi annerledestenkende ønsker ikke "en upolitisk kvinnedag". Vi ønsker en multipolitisk kvinnedag, som bidrar til at kvinnesak og likestilling blir løftet opp og frem i alle partier, hvor parolevalget kan anspore til en årlig debatt om hvilke saker som best fremmer likestillingen også i Høyre, Venstre, AP og FrP - såvel som i de rødere partiene.
Jeg kan ikke forstå hvorfor dette skal være så farlig.

 

Taxi må lære av Uber

(Trykket i Stavanger Aftenblad 15.februar 2016)

I Uber-diskusjonen fremstilles drosjene som den store taperen. Men drosjer er sterkt offentlig subsidiert: De får 60% rabatt på bilavgiftene, og kommer derfor veldig godt ut av det når bilen etter noe tid skal selges brukt. I tillegg gir bilprodusentene ekstrarabatter til drosjer. En ny Ford Mondeo som kjøpes som drosje, fullt utstyrt med automatgir og det hele, koster drosjeeieren ca 100.000 kroner mindre enn det en vanlig kunde (f.eks en Ubersjåfør) må betale for samme bil. I tillegg kan drosjeeieren trekke fra ca 65.000 kroner i mva. Dette gir drosjene en stor prisfordel som burde gjenspeiles i tjenesten de leverer.

 

Det er likevel ikke nødvendig å lokke Uber til Stavanger med amnesti fra gjeldende regler. Slike aktører kommer når det passer dem; det er ingen fare for at «toget går», som Atle Simonsen frykter i torsdagsavisen.

 

I mellomtiden foreslår jeg at den regulerte drosjenæringen lager teknologiske løsninger som ligner Ubers, og at de gjør noe med opplæringen av sjåførene. Hvis jeg kan sjekke på en legal drosje-app hvilken karakter bilen og sjåføren har fått av andre kunder, og selv velge bil, vil jeg gladelig bestille fra drosjeselskapene. Og hvis de tilbyr sjåfører som faktisk vet forskjell på Konserthuset, Kulturhuset og Teateret, som ikke påstår at kortmaskinen er defekt og forlanger kontanter uten kvittering, og som ikke lager bråk på holdeplassen når kunder prøver (helt lovlig) å velge bil selv, øker sannsynligheten enda mer.

 

Min begeistring for Uber skyldes ene og alene at jeg vet hva jeg får når bil og sjåfør bestilles derfra.

Ren luft? Viktigste ting først!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 29.januar 2016)

Noen later til å mene at det er viktigere å straffe bilistene enn å sørge for ren og god luft. Ja, biltrafikken kan forverre luften lokalt når det er kaldt og stille. Men hvor stort er problemet, hvor mye skyldes bilene, og hvordan fikser vi det mest effektivt?

Vi må skille mellom svevestøv, NOx og CO2. Det er enkelt.

 

Svevestøv

Over halvparten av svevestøvet i Norge kommer fra utlandet, og av resten kommer mer enn halvparten fra olje- og vedfyring. SSB angir svært lav andel fra veitrafikken. Veiandelen skyldes eksos og asfaltslitasje, og dempes kraftig ved at man spyler gatene innimellom. Tunge kjøretøy forårsaker mer svevestøv enn personbiler. El-biler skaper også svevestøv; en el-bil graver opp like mye asfalt og virvler opp like mye støv som en hvilken som helst annen bil.

De siste ti årene har Stavanger bare overskredet de årlige grenseverdiene for svevestøv ett eneste år (2013). 

NOx (nitrogenoksyder)

Det aller meste av NOx’en i Norge kommer fra utlandet. Norge har vist en fin nedgang i egne utslipp, og oppfyller våre internasjonale forpliktelser. På veien står tunge kjøretøy og eldre varebiler  tilsammen for ca 70% av all trafikkskapt NOx i byene (Transportøkonomisk Institutt). Ny teknologi gjør at nyere tunge kjøretøy har kraftig reduserte utslipp.

I Stavanger hadde vi ikke overskridelser av grenseverdiene for NOx verken i 2014 eller 2015.  Desiste ti årene overskred vi de årlige grenseverdiene ett eneste år (2010). 

Mindre CO2 (global oppvarming)

Personbiltrafikken er bare ansvarlig for 10% av CO2-utslippene i Norge. Vi bør fokusere langt mer på å fly sjeldnere, velge kunstgjødselfri mat, kaste mindre mat, resirkulere mer metall, varme opp færre rom og skaffe varmepumper.

 

Reell problemløsning

Jeg er selvsagt enig i at vi skal kartlegge luftkvaliteten og sørge for best mulig luft for alle som bor i byen. Helsa skal vi ta vare på! Bilhetsing er likevel ikke løsningen. Norsk Institutt for Luftforskning anslår at en tidobling (!) av bompengetaksten eller datokjøring for dieselpersonbiler og tungtrafikk ville gitt en reduksjon på i underkant av ti prosent av det totale NOx-utslippet i Oslo. Det er fint lite.

Dieselbiler er ikke et hovedproblem. De slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler, og nye dieselbiler har teknologi som kraftig reduserer partikkelutslippene. Men den samlede trafikkmengden er problematisk. Veistøv og NO2 kan bygge seg opp lokalt når det er tett trafikk, særlig ved kaldt og stille vær. Mindre kø gjør også at vi oppholder oss kortere tid i de belastede områdene.

Verken helsa eller fremtiden blir bedre av symbolpolitikk eller bilhets. Nå fremover skal vi måle luftkvaliteten skikkelig, og sortere ut kildene til de uønskede stoffene.  

Enkle grep

I mellomtiden kan vi ta noen gode grep: Omdirigering av tungtrafikken på kalde stille dager er et utmerket virkemiddel både for svevestøv og NOx. Og vi må utradere oljefyring og gamle vedovner for å bli kvitt svevestøv i hele byen.

Bedre kollektivtransport og innføring av samkjøringsfelt (venstre felt reservert for samkjøring i rushtiden) på Motorveien ville også redusere det totale trafikktallet og fjerne køene, så trafikken ikke står stille i de belastede områdene.

 

PS: La meg for ordens skyld nevne at jeg er del av Kverneland Bil-systemet. Vi selger bensinbiler, dieselbiler, hybridbiler og el-biler.

Sandnes, Forus og Stavanger: Urbane kvaliteter

(Etter et foredrag jeg ga på Grønn Frokost i november 2015)

Forus og Stavanger-området har fått ufortjent mye kjeft. "Bilkøer! Trafikk! Nå er køene våre som Paris!" utbasunerer media med vellyst. "Pendlere må regne med om lag 20 minutter ekstra tid i trafikken på vei til og fra jobb på en 30 minutters kjøretur gjennom byen"!

Alt dette er helt feil.
For det første er det ingen som har en 30 minutters kjøretur til jobb gjennom Stavanger når det er lite trafikk (som er utgangspunktet for måling av kø-effekter). På 30 minutter kommer du fra Valbergtårnet midt i sentrum, til godt forbi Ålgård i Gjesdal.

Verre er det at avisene ikke kan regne. I Stavanger øker reisetiden med 25% fra den stilleste timen i døgnet til den mest trafikkerte, ifølge TomTom Traffic Index. Så den hypotetiske 30-minutters-reisen ville tatt 37,5 minutter, ikke 50 minutter slik avisene hevder. Vi har faktisk svært lite trafikkproblemer i Stavanger. Hovedproblemet vårt er at vi forventer å rekke frem på et kvarter med bil - uansett hvor vi skal. Dermed blir vi stresset når reisen tar lenger tid enn vi mente den burde.

Men for all del: Vi tilbringer for mye tid i bil.
De fleste av oss bor, arbeider og handler i trekant: Bor på Tasta eller Storhaug, jobber på Forus eller i Tananger, handler i Hillevåg eller Sentrum eller på Kvadrat. I tillegg skal barna på trening, i speideren eller barnehagen, så det blir et fjerde reisemål i løpet av dagen.

Planene om 10-minutters-byen er lagt for å motarbeide dette, ved at folk etterhvert skal kunne handle i nærheten av jobb eller hjem, og med tiden også få kortere vei mellom jobb og hjem. Da blir det mer tid til overs, tid man kan bruke på hyggeligere aktiviteter enn å rushe fra et sted til et annet.

Hva trenger vi?

Boliger, arbeidsplasser, butikker, tjenester, kos & underholdning.

Stavanger sentrum mangler boliger og arbeidsplasser, men er rimelig bra utstyrt med tjenester, butikker, kos & underholdning. Selv om utvalget av butikker er blitt svekket det siste tiåret.

Forus-området har et stort antall arbeidsplasser og bra utvalg av butikker, men har forsvinnende lite boliger, tjenester, kos & underholdning.
Hva er det viktigste for å holde folk innenfor nærmiljøet, så de ikke behøver å reise så mye? Folk trenger folk.

Vi går ikke inn i tomme butikker eller tomme restauranter. Vi ønsker oss levende miljøer hvor mennesker beveger seg rundt oss i gater og parker. Vi liker å se andre mennesker når vi skynder oss fra butikken til kontoret eller hjem. Derfor trives vi så godt i sentrale områder av Nice, København og Amsterdam når vi er på ferie. Vi ser andre folk.

Forus og sentrum er ikke konkurrenter

Mange frykter at en utvikling av Forus-området vil "stjele" fra sentrum i Sandnes og Stavanger. Men vi må våge å tenke større enn det. Både Forus og sentrum trenger mange flere boliger. På Forus kan vi bygge sykehjem (flere gamle vil få besøk hvis familiemedlemmene jobber i nærmiljøet!) og leilighetsblokker. Vi må også ha flere nærbutikker ved kollektivknutepunktene, så folk kan handle mat på vei hjem, uten å stoppe innom et kjøpesenter. Flere grønne gangstier, joggeløyper og sykkelstier vil gjøre det trivelig å bevege seg utendørs.

Men Forus behøver ikke en mengde klesbutikker eller restauranter. Vi er villige til å reise litt for å komme oss til et utested, på kino eller restaurant. En koselig handletur i sentrum beriker hverdagen. Sandnes sentrum bør være handlesentrum for områdene i øst og sør, mens Stavanger sentrum bør videreutvikles som regionens historiske hjerte, med uteliv, handel og trivelige bygater. Da har alle de tre områdene et eget liv som gjør dem til et naturlig trekløver, isteden for å konkurrere med hverandre.

Transport

Det skal ikke underslås at regionen har sine transportproblemer. Ett av dem er at nesten alle lenger bussreiser "skal" innom sentrum. De færreste ønsker å bytte buss, og aller minst å sitte i kø på vei inn i et trafikkert sentrum for å gjøre det. Reisetiden med buss blir ofte over 40 minutter, og da gir det ingen mening å ta bussen for folk som skal på jobb eller hjem og har en bil i garasjen. I tillegg er det vanskelig å finne ut hvor bussen går (når det på lysskiltet står "til UIS" burde det også stå om bussen går via E39 eller Madlaveien, etc) og hvor holdeplassene ligger. Skal vi få folk over på buss, må dette gjøres logisk og begripelig. Her mangler mye.

Kloden reddes heller ikke ved at vi reduserer antall parkeringsplasser på Forus ned til det latterlige. Restriksjonene som nå ligger på utviklingen av Forus har f.eks ført til at Norwegian Outlet er plassert på Ålgård (30 km kjøring hver vei!) og at Biltema har etablert sin største butikk på Bryne (også 30 km kjøring hver vei) - fordi vi er så redde for at folk skal kjøre bil til Forus, at vi nekter slike å etablere seg der. Dette er suboptimering på mesternivå, og resultatet er mye mer bilkjøring og kø enn vi hadde behøvd å ha.

Noen konkrete forslag

1. Se større på det, overse kommunegrenser
2. Planlegg for tre sentrum
3. Desentraliser kollektivtransporten enda mer
4. Venstre felt på E39 for samkjøring og kollektivtransport
5. Slutt med å psyke/snakke oss ned; Forus ligger ekstremt sentralt, og vi har faktisk svært lite kø
6. Slutt å tro at alt var så meget bedre før-i-tiden
7. Erkjenn nye boligmønster, transportmønster og kommunikasjonsmidler
8. Flytt bossplassen fra Forus (det er ennå mulig)

- og en fremtidsvisjon for vår tette lille halvøy:

• Stavanger sentrum blir gamleby og underholdningsarena, med flere boliger.
• Sandnes sentrum blir storsenter for Jæren og omlandet øst/sør.
• Forus blir tettstedet i midten av alt.
• Samkjøring verdsettes i praksis.
• Kollektivtransporten blir desentralisert og får mate-transportører.
• Randsonene på Forus blir utbygd med større boliger.
• Sentralområdene på Forus får mange små leiligheter med felles uteområder,  gjerne også sykehjem, og bygg gjerne barnehage på bakkeplanet.
• Tjenester av mange slag gjør det mulig å holde seg i Forusområdet det meste av uken.
• Nærbutikker med bakeri spretter opp ved alle større holdeplasser.

Hvor ble det av Forus-visjonen?

(Trykket i Stavanger Aftenblad 18.september 2015)

Det skal lages ny felles plan for Forus fra Gandsfjorden til Sola sentrum. Høringsfristen er ute, og behandlingen begynner. To ting er viktige: Hva vil vi, og hvordan kommer vi dit? Planutkastet svarer dessverre ikke på dette.  

«Sånn skal det bli på Forus» er overskriften på utkastet. Litt senere står det at «langsiktig mål for Forus er ikke avklart. Det videre arbeidet med planprogrammet fram til fastsettelse vil avklare overordnet visjon og form og innhold i delmålene». Snodig! Utgangspunktet for planprogrammet er jo at «kommunene har en felles ambisjon om å videreutvikle Forus som et næringsområde av nasjonal og regional betydning». Målet er satt. Og ikke nok med det: Vi har også en fiks ferdig Forusvisjon, utviklet og betalt av de tre eierkommunene de siste tre årene gjennom Forus Næringspark. Den visjonen er visst helt uteglemt.

Det er ikke nødvendig å begynne forfra på hele jobben. Klikker du deg inn på f.eks http://forusvisjonen.no/omrader vil du finne et helt julebord av ferdig utredet materie. Der beskrives mulighetene for det gode bylivet, det grønne og blå Forus, næringsutvikling, transport, handel og boliger. Med Forusvisjonens egne ord: «Forusvisjonen er en grundig kartlegging og analyse av Forus som begynte høsten 2012. Vi har kartlagt delområder, helhetsplaner, har tett dialog med de som holder til på Forus og laget en visjonær plan for hvordan Forus kan utvikles med de kvaliteter som tar hele mennesket på alvor.» Her er hovedakser for grønt/blått og transport, fortettingsområder, handel og nærservice. Alt dette arbeidet må selvfølgelig brukes.

Og planene må ikke bli for detaljerte. Forusområdet er hele 10 km2, planen skal gjelde i 25 år, og området er allerede i full drift. Ingen kan detaljplanlegge utviklingen som kommer. Hvem vet hvordan behovene i regionen vil endre seg over de neste fem, ti og tjue årene? Planprogrammet for Forus bør reduseres i omfang, og bygge på den visjonen som allerede er skapt. Vi trenger bare en overordnet, prinsipiell plan som fastsetter arealformål, herunder handel og gode urbane møteplasser, samt klare grønne/blå og transportmessige hovedakser. Deretter kan de detaljerte planene for hvert delområde få vokse frem i naturlige små skritt underveis, i takt med samfunnsutviklingen og behovene som dukker opp og endres underveis.

Da kan jobben også bli gjort uten at man fryser all utvikling på Forus de tre kommende årene, slik utkastet legger opp til. Regionen har ikke råd til å legge lokk på Forusutviklingen akkurat nå. La oss begrense byråkratiet, planlegge de store, enkle, ryddige – visjonære! – grepene for Forus, og la resten vokse naturlig frem underveis.

Oljå var aldri noen sovepute

(Trykket i Rogalands Avis 14.september 2015)

 

Etter oljeprisfallet har vi begynt en besynderlig selvpisking. Med henvisning til sildekrisen roper akademia, media og deler av den politiske opposisjonen at vi burde ha gjort helt andre ting i de gode tidene. Altså brukt tiden, kompetansen og pengene våre på å investere i helt andre ting enn den lønnsomme oljeindustrien. «Vi» burde skaffet oss flere bein å stå på. Men hvem er disse «vi»?

Arbeidstakerne har – naturlig nok – foretrukket godt betalte jobber, ikke søkt seg til stillinger i oppstartsfirma med lav betalingsevne. Gründere og investorer har – like naturlig – satset tiden og pengene sine på fagområder som har vært i vekst, hvor de kunne regne med å få noe igjen for innsatsen. Hvilket de også har fått, og utviklet ny kompetanse, nye produkter og tjenester og mange nye arbeidsplasser innen den brede oljeservicesektoren.

Det er riktig at Oljå har suget til seg flertallet av de beste hodene, fordi lønningene har vært høyere der enn i andre næringer. Dermed er det blitt vanskeligere å bygge opp topp kvalitet i mange andre næringer. Men til gjengjeld har Oljå sørget for høy kjøpekraft hos kundene i regionen, og skapt mange gode ringvirkninger også for andre næringer. Vi kan da virkelig ikke klage over dette.

Så ropes det på «myndighetene» og «politikerne» som ikke har tvunget oss inn i alternative spor. Men hvilke gründere eller arbeidstakere ville akseptert et eventuelt yrkesforbud, lønnstak, eller forbud mot å låne penger til oljerelatert næringsutvikling? Ingen av disse virkemidlene har vært tenkelige, og det er de selvfølgelig ikke nå heller.

Det har likevel vært gjort mye for å stimulere til alternative aktiviteter og større mangfold. Her er noen få eksempler:

• Universitetet i Stavanger startet studier i nyskaping og entreprenørskap allerede for 25 år siden. De har også bygget både i høyden og bredden innen bl.a økonomi, juss, reiseliv, realfag og ingeniørfag. Dette gir grobunn for et variert næringsliv.
• Ipark på Ullandhaug fungerer som en inkubator for økt innovasjon og verdiskaping ved å støtte nye lovende bedrifter, særlig innen IKT, helse- og velferdsteknologi, energi, kulturnæringer, mat og natur.
• Næringsforeningen med sine 25 ressursgrupper er særlig opptatt av infrastruktur, økt boligbygging, kompetanse og de to næringsområdene energi og mat, og arbeider målrettet for å stimulere til nye næringer, nye muligheter og ny teknologi. I tillegg skaper de møteplasser og nettverk for innovatører og bedriftsoppstartere.
• Stavanger kommune har også bl.a avsatt midler som man kan søke om til nyskapende tiltak og næringsvirksomhet på andre områder enn Oljå, for å bidra til å få startet nye prosjekter.

Selvsagt har fallet i oljepris stor betydning for regionen, og mange står plutselig i en vanskelig situasjon. Men samtidig får andre bransjer nå bedre tilgang på høykompetent abeidskraft og dermed mulighet for å skape og vokse. Og petroleums- og energiindustrien er faktisk ikke nedlagt!

Det er helt urimelig å hevde at den velstanden som Oljå har gitt oss, nå er blitt et «problem» som vi skal angre på.

 

Norges mest næringsvennlige by

Arbeidsplasser, aktivitet og lønnsomhet er hovedmål. Slik får kommunen inn nok skattepenger til å sikre kvalitet i skolen, barnehager, sykehjem, kultur, idrett, samferdsel – og god saksbehandling. Derfor er næringslivet et hovedfokus for oss i Høyre.

Det er tatt mange grep, både bakover i historien og nå nylig. Dermed har vi en god plattform å bygge videre på. Nylig har Høyre-regjeringen presentert store investeringer i infrastruktur, herunder 110 millioner til mer-vedlikehold av Jærbanen, og Oljemuseet får bygge et museumslager. Flere statlige organ plasseres utenfor Oslo, vi får blant annet Lønnsavdelingen for Direktoratet for økonomistyring og den nye Skatteklagenemnden, og Kartverket blir større i Stavanger. Alt dette skaper arbeidsplasser og aktivitet.

Regjeringen har også besluttet å starte et Regelråd, som skal konsekvensvurdere planlagte nye regler for å se hvordan de samspiller med andre regler, og sikre at de ikke gjør det vanskeligere for næringslivet, som har mer enn nok regler å forholde seg til allerede. Veldig bra.

Regjeringen lytter til Høyre-Stavanger. Vi har fått gjennomslag for 100 nye millioner til Innovasjon Norge, permitteringsreglene er forbedret, permitterte har fått mulighet til å fortsette med videreutdanning, og tilskuddet til lærlinger og praksisplasser er økt.

Og det jobbes godt lokalt. Stavanger er i ferd med å bli en Ja-kommune: Vi forenkler rutiner og prosesser slik at det skal bli enklere og raskere å få positive svar når noen ønsker å skape eller gjøre noe nytt.

Vi skal fortsette å arbeide målrettet for å gjøre det enklere å starte nye bedrifter. Mange nystartede selskap går under fordi veien til suksess er både lenger og mer humpete enn eierne hadde forestilt seg. Vi må heie frem oppfinnere og folk med gode ideer! De må få skikkelig oppstarthjelp, både med informasjon, bedre sosiale rettigheter, økte tilskudd, enklere rapportering og skattemessige fordeler i oppstartsperioden.

Vi bør også få en formalisert fadderordning, hvor rutinerte bedriftsledere støtter etablerere og små firma som ønsker å vokse men ikke riktig vet hvordan. Kanskje kan vi lage en lokal variant av opplegget i Skaperen, tv-programmet hvor kompetente folk veier potensialet i nye ideer – riktignok uten kamera, som en fast ordning hvor nyskapere og oppfinnere kan få ideene sine vurdert. Så kunne de med de beste ideene kanskje få tilgang på rimelige arbeidslokaler, hvor de kan utvikle ideene uten å måtte selge boligen for å finansiere driften.

Stavanger skal være Norges mest næringsvennlige by.

Bare slik kan vi skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser. Og dermed få inn nok skattepenger til å gi innbyggerne de kvalitetstjenestene vi behøver.

Søndag som felles fridag

(Trykket i Rogalands Avis 10.juli 2015)

«Gidamei, Høyre i Stavanger mener noe annet enn Regjeringen. Så flaut! Det kan vi ta dem for!»

Ja, i noen partier ville det vært uhørt å ha lokale meninger. Men i Høyre er det høyt under taket, og både medlemmer og lokalforeninger har menings- og ytringsfrihet. Derfor har man i Stavanger Høyre uttalt at butikkene fortsatt bør holde stengt på søndager. Og det er vel begrunnet. 

Det er to argumenter for søndagsåpne butikker: Å gi folk anledning til å handle når de vil, og skape flere ekstrajobber for ungdom. Det er i utgangspunktet gode tanker. Men i denne saken er det for mange forhold som taler imot. Derfor må søndagen forbli en annerledesdag. 

For arbeidstakere i varehandel, renhold, transport, vakthold osv vil åpne butikker bety at de må jobbe også på søndager. Noen synes det er greit nok, men de aller fleste ønsker en felles fridag sammen med familie og venner. Skoler og barnehager er stengt, så barn og unge har søndagsfri. Hvis mor og/eller far må jobbe, får ikke familien glede seg over fellesaktiviteter. Det hjelper ikke at foreldrene har fri onsdag eller torsdag, når barna er på skolen. Det er heller ikke hyggelig for et par at den ene har fri søndag, den andre på tirsdag. Hvor blir det da av helgeturene og frokostkosen? 

Næringslivet vil også få problemer hvis det blir søndagsåpent. Noen bransjer har mangel på kvalifisert arbeidskraft allerede, for eksempel er det ikke nok farmasøyter til å bemanne apotekene seks dager i uken engang. Det lar seg heller ikke gjøre å putte inn ufaglærte og uerfarne ungdommer i alle slags butikkjobber. Som kunder ønsker vi kompetent betjening hver gang vi handler, enten det er på apoteket, i kjøttdisken, skobutikken eller jernvarehandelen. Dermed må forretningene spre sine erfarne arbeidstakere utover alle de syv ukedagene hvis de skal ha åpent, og gjennomsnittskompetansen hver ukedag vil synke.  

Det er også svært mye dyrere for næringslivet å ha åpent syv dager i uka enn seks dager. De ansatte skal ha lønn, og man må betale for mer strøm, renhold og vakthold etc. Samtidig er det ingen grunn til å forvente økt omsetning, siden kundene har et gitt beløp å handle for i løpet av uken, enten de fordeler det på seks eller syv dager. Det betyr at lønnsomheten vil synke, og flere risikerer konkurs. Akkurat det motsatte av hva vi ønsker for Stavanger sentrum og andre handlesentre.

Noen hevder at næringslivet selv kan velge om de vil holde åpent. Nei, de kan ikke det. Ganske snart vil en butikk som sliter med for lav omsetning prøve å redde seg med søndagsåpent, og da må de andre følge etter for å ikke miste kunder. Så sliter alle butikkene enda mer pga økte kostnader. Derfor bør vi beholde søndag som fridag for flest mulig!

Høyre ser fremover

(Publisert i Dagbladet 20.august 2015)

 

AP-mannen Dag Svihus leter mer enn hundre år tilbake i tid for å finne noe å kritisere Høyre for, og faller ned på stemmeretten. Med fare for å virke ‘belærende’ må jeg få nevne at Høyres Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget, som vararepresentant i 1911, hele to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Hun var inne på Stortinget nesten hele 1912. Og den første kvinnen som noensinne ble valgt til fast stortingsrepresentant var Høyres Karen Platou i 1921. Høyre holder ikke kvinner tilbake, tvert imot.

Hvis vi så kan konsentrere oss om fremtiden og det forestående valget, tar jeg med glede imot invitasjonene til å snakke om barnehager og næringsliv.

Stavanger Høyre har i år videreført alle bevilgningene til å opprettholde driften av barnehagene, altså de pengene som Stavanger AP ønsket å kutte i juni. Når det gjelder rullerende barnehageopptak, uttalte John Peter Hernes og Christine Sagen Helgø følgende i Stavanger Aftenblad for to uker siden, i et stort oppslag om 52 saker Høyre skal få på plass innen et år etter valget: «I samarbeid med regjering og storting har vi fått laget et mer forutsigbart regelverk for første gangs inntak i barnehage – slik at barn har rett på plass fra en konkret alder – ikke ut fra fødselsdato - og vi har rullerende opptak.» Rullerende opptak betyr at når en plass blir ledig, skal et barn på venteliste få plassen, ikke måtte vente til neste ordinære opptak. Hernes fulgte opp med at Stavanger Høyre ønsker å fjerne 1.septemberregelen: «Aller helst må vi få regjering og Storting til å fjerne denne og innføre et mer rettferdig og forutsigbart system som sier at når barnet er så og så mange måneder, skal det ha plass. Går ikke det, må vi gjøre det lokalt.»

Høyre jobber også for å få tilstrekkelig mange barnehageplasser, bl.a vil vi bygge flere barnehager i bydelene Tasta, Eiganes/Våland og Storhaug.

Når Stavanger AP sier de vil ha barnehageplass til alle barn, må man også huske at det koster kommunen 180.000-200.000 i driftsmidler for hvert barn som går i barnehage uten lovfestet plass. Da må vi redusere pengebruken like mye på andre ting, noe må prioriteres ned. Vil AP da velge bort «gratis buss», eventuelt sykehjemsplasser eller lærere? Pengene kan som kjent bare brukes én gang.

Et av Høyres hovedmål er å skape nye arbeidsplasser og ny aktivitet, og der har vi et solid, godt forankret program. Slik kan vi få mer skattepenger til alle gode og nødvendige formål. Høyre har en konkret handlingsplan som blant annet omfatter god tilrettelegging for næringslivet, etter- og videreutdanning, et sterkt universitet, en tenketank, et stort ordførernettverk, satse på språkopplæring, og fortsatt holde tak i boligbyggingen.

Stavanger skal fortsatt være Norges olje- og energiby og Stavanger Høyre arbeider med stat og regjering for å sikre denne aktiviteten i mangfoldige år fremover,  men vi vil også vokse innen felt som bl.a IKT, smartby, helse, mat, havbruk, samfunnssikkerhet, beredskap, turisme, velferds- og miljøteknologi. Høyre er bra for næringslivet, bra for arbeidstakerne og bra for Stavanger.

Stavanger AP er udemokratisk og mangler mål

(Publisert i Dagbladet 18.august 2015)

Stavanger Arbeiderparti vil ha det på sin måte – uavhengig av hva AP-velgerne måtte ønske.

Daniel Haug Nystad, organisasjonssekretær for Stavanger Arbeiderparti, prøver energisk å påstå at de stiller omtrent samme lag som ved forrige valg. «15 av de 16 som sitter i bystyret står til gjenvalg», skriver han. Vel! Et tellekurs er på sin plass for Nystad. Av de som ble innvalgt fra Arbeiderpartiet i 2011 har fire meldt seg ut av partiet, to står ikke på listen (da er det altså seks som mangler), og bare fire av dagens team er sikret plass i neste bystyre. Alle de øvrige som står til gjenvalg er blitt flyttet drastisk nedover på listen, og ligger i gjennomsnitt på 23.plass. Da er sjansen for gjenvalg temmelig laber.

Arbeiderpartiet har nemlig valgt den minst demokratiske listeformen. Hele ti personer er forhåndskumulert, dvs om lag to tredjedeler av de som kan forvente å komme inn i bystyret er valgt ut på forhånd. Og siden man ikke kan stryke, er det absolutt intet AP-velgeren kan gjøre for å forandre på dette. Og hele resten av listen står i prioritert rekkefølge. Stavanger Arbeiderparti har i realilteten forhåndsvalgt sin bystyregruppe på vegne av velgerne.

Stavanger Høyre har derimot en demokratisk tilnærming: Vi har forhåndskumulert ordføreren, en representant for Seniorhøyre, en representant for Unge Høyre og vår kommunalråd. Resten av listen står i uprioritert, alfabetisk rekkefølge. Vi overlater til våre velgere å bestemme hvem som skal inn i bystyret, fordi det er velgerne som skal velge – ikke partiledelsen.

Nystad hevder også at AP har nye tanker og ideer. Jeg ser dem ikke.

·         Stavanger Arbeiderparti sier de vil ha to barnehageopptak, men ifm budsjettet for 2014 stemte de for at man ikke skulle dimensjonere barnehagene for flere enn de som har krav på plass. Og i forrige bystyremøte gikk AP inn for å kutte i driftsmidlene til barnehager, mens Høyre mfl vedtok å opprettholde bevilgningene. Stavanger Høyre vil forøvrig ha rullerende barnehageopptak.

·         AP sier at de vil ha gratis buss, men det er ikke sant. De vil ha et lite prøveprosjekt med gratis buss på en begrenset strekning, og bare hvis staten betaler. Ja, det er lett å bevilge andres penger! Hvis staten ikke betaler, foreslår AP en ekstra kollektivskatt som arbeidsgiver kan trekkes av lønna. Dette er ikke ‘gratis buss’, det er ‘buss som andre betaler’. Høyre satser isteden på Timinuttersbyen, altså å legge til rette for en byutvikling som betyr at alle har tilgang til flest mulig funksjoner og tjenester (arbeidsplass, butikk, skole, barnehage, kollektivtransport) innenfor 10 minutters gangavstand. Det er bærekraftig utvikling.

·         Full sykehjemsdekning er besnærende, men man må definere hva det betyr. Vi har ikke råd til å en rekke sykehjemsplasser stående fullt bemannet men ledige i tilfelle det blir behov. Jeg antar AP heller ikke mener at man bare skal putte gamlefar bak i en taxi, gi sjåføren 200 kr og sende dem avsted til sykehjemmet uten forhåndstildeling av plass? Høyre øker antall tilgjengelige sykehjemsplasser bl.a ved å bygge nye Lervig sykehjem, støtte bygging av eldreboliger, og bruke moderne teknologi for at flere eldre skal kunne bo hjemme lenger. Slik kan mange flere eldre få bedre livskvalitet.

Arbeiderpartiets leder i Stavanger har ikke uttalt noen klar mening om bompenger, mulig bybane i bussveitraseene, eiendomsskatt, leksefri heldagsskole, skolemat, driftsform for sykehjem, plassering av nytt sykehus, parlamentarisme vs formannsskap, evt økning av oljeutvinningen eller kommunesammenslåing. Da er det sannelig ikke enkelt for AP-velgerne å vite hva de stemmer på. Men det var kanskje heller ikke meningen?

Kalif isteden for kalifen?

(Publisert i Dagbladet lørdag 15.august 2015)

I den kjente tegneserien har storvesiren Iznogood som sitt eneste mål i livet å ta kalifens plass. Han jobber utrettelig med å bli kvitt ham, og roper stadig ut "Jeg vil være kalif i stedet for kalifen!"

Arbeiderpartiets mantra før valget i Stavanger er "Høyre har sittet for lenge, vi må ha forandring!" Dette er sjelden eller aldri begrunnet. Tvert imot: AP har i realiteten forbløffende få endringsplaner eller planer overhodet. Det eneste de har forandret hittil, er sitt eget lag. Etter en rekke utmeldinger og fratredener, og forhåndskumulering av hele 10 personer på AP-listen, er bare 4 av de 16 fra AP som ble valgt inn i dagens bystyre, sikret plass det nye. Altså kommer det inn et temmelig urutinert nytt AP-lag, med høyst uklar politikk:

Rogalands Avis stilte nylig alle partienes toppkandidater spørsmål om 15 sentrale valgkampsaker. APs Bjelland presterte å gi bare fire noenlunde konkrete svar (hvorav to var mangelfulle), de øvrige spørsmålene besvarte hun i realiteten med fem "vet ikke" og seks "kanskje". Det er en dramatisk manko på mål og retning for et parti som ønsker å overta styringen av byen.

Men antakelig er det ikke mye AP ønsker å forandre. Stavanger er en veldrevet kommune etter mange års Høyre-ledet styre. Storbystatistikken viser at vi bruker mer penger per person på pleie og omsorg enn andre storbyer, mer på idrett og kultur, vi har bedre kino- og bibliotekdekning og bedre finansierte kulturskoler enn andre byer. Vi betaler minst avgifter for vann og avløp, og har den laveste maks-satsen for bompengepassering blant storbyene. Og vi har til og med de friskeste lærerne, hvilket Utdanningsforbundet mener må skyldes god trivsel i Stavanger-skolene. Det kan se ut til at AP ønsker å fortsette i samme spor, bare med ny ordfører – eller ny kalif, om du vil.

Nå står vi overfor vanskeligere økonomiske tider. Da er det nødvendig å legge til rette for næringslivet så gamle arbeidsplasser bevares og nye skapes, slik at folk flest arbeider, bidrar til felleskassen og har det godt.  Høyre er næringslivs- og arbeidsplass-partiet. I tiden fremover skal Høyre videreføre den gode sosiale politikken, jobbe for å effektivisere offentlige tjenester så vi holder kvaliteten oppe og gebyrene nede, og iverksette målrettede tiltak for å støtte nye arbeidsplasser.

Derfor bør velgerne bidra til at kalifen bli sittende.

Et søppelanlegg å angre på

(Trykket i Stavanger Aftenblad 11.august 2015)

Det planlagte avfallssorteringsanlegget, som skal samle og sortere søppel fra store deler av Sørvestlandet, er vedtatt på bakgrunn av mangelfull informasjon.  Representantskapet og Styret i IVAR kan ikke vite hva de har vedtatt, simpelthen fordi IVAR fortsatt (!) ikke har fremskaffet de nødvendige beregningene, selv om de er pålagt å gjøre det.

IVARs Pedersen og Wirak skriver fredag at den siste rapporten «viser hvordan en kan estimere luktutslipp i høyden.» Javisst - men hvorfor presenteres da ikke disse beregningene? Hvorfor fremlegger ikke IVAR tallene for hvor ofte det vil lukte søppel over Forus sør og inn gjennom ventilasjonene? Hvis IVAR er sikre på at skorsteinsutslippet er høyt nok, og portalene for søppelbilene tette nok, hvorfor får vi ikke se beregningene? 

Trafikken blir et problem

Joda, bilene kjører allerede til Forus. Nå kommer papirsøppelbilene i tillegg. Men det viktige her er at man ikke har vurdert alternative plasseringer. Hvis avfallet sorteres et helt annet sted, vil vi slippe at alle sørfylkets store tunge bossbiler kjøres til og fra Forus. Man er pålagt å vurdere alternative plasseringer av slike anlegg. Det er ikke gjort. Dermed har styret, representantskapet og eierkommunene heller ikke fått mulighet til å vurdere andre steder.

Ingen fordeler for oss innbyggere

Nei, vi har ikke glass-sortering i dag. Vi har frivillig kasting av glass ved innsamlingspunkter rundt omkring. Innsamlingspunktene skal bort, skriver Pedersen og Wirak. Nettopp: fordi vi skal begynne å sortere glass i egne beholdere hjemme. Det blir ikke lenger lov å kaste glass i restavfallet, fordi maskineriet ikke tåler glass. Vi vil fortsatt måtte sortere søppel hjemme i minst fire dunker: Bioavfall, papir, restavfall og glass. Vi må i tillegg lære oss å sortere på en ny måte, altså endre adferd. Det sitter langt inne for de aller fleste av oss. Mer bry, mer feilsortering. Og det blir ikke billigere, heller.

Videre prosess

Jeg kan godt forstå at flertallet av IVARs eierkommuner er begeistret. Det må jo være deilig at Sandnes, Sola og Stavanger påtar seg alle ulempene med et gigantisk søppelsorterings­anlegg. Og jeg forstår at Representantskapet og Styret har måttet stole på den informasjonen de har fått fremlagt. Jeg kan derimot ikke forstå at IVAR, etter alle sine forsikringer om at søppelanlegget blir luktfritt, fremdeles nekter å fremlegge faktiske beregninger som hensyntar den lokale bebyggelsen og bruken av Forus.

Nå får vi stole på at kommuneadministrasjonen i Sandnes (og Fylket) gjør en god, grundig og nøytral jobb når de legger saken frem til vedtak. IVAR må fremlegge beregninger som viser konsekvensene for Forus sør i relevante høyder. Disse skal inkludere eksisterende lukt og de grenseverdier som vil bli brutt når all lukten summeres. Og det skal vurderes alternative plasseringer av slike anlegg.

Skal Forus stinke søppel?

"Vi lover at det ikke skal bli noen vond lukt."

"Jaha. Har dere utredet hvor mye lukt det blir? Regnet på det?"

"Nei. Men det blir helt sikkert ingenting." 

"Jammen det var jo flott. Da er det greit, da."

 

Ville du akseptert noe slikt hvis det var naboen din hjemme som kom med nabovarsel om nytt grisehus?

Det tror jeg ikke. Likevel er det slik IVAR får opptre når de vil bygge et gigantisk søppelsorteringsanlegg på Forus, vårt største og viktigste næringsområde.

Det planlagte avfallssorteringsanlegget på Forus – som skal samle og sortere søppel fra Lyngdal i sør til langt inne i Ryfylke – er dessverre vedtatt på bakgrunn av meget mangelfull informasjon.  Representantskapet og Styret i IVAR vet ikke hva de har vedtatt, simpelthen fordi den informasjonen ennå ikke finnes. Fordi IVARs administrasjon ikke har fremskaffet de nødvendige beregningene, selv om de er pålagt å gjøre det. Her er en redegjørelse for hvor lite IVAR vet (eller forteller) om lukten som vil komme. Les den.

Og ikke nok med det.

Anleggsøkonomien er tvilsom:

• Investeringsregnskapet er mye dårligere enn det som ble fremlagt for Representantskapet.
• Plastprisen (salg av pellets) gir lavere inntekt nå som oljeprisen er lavere. Dvs dårligere økonomi.
• På Romerike-anlegget (ROAF) viser det seg at de har måttet øke bemanningen med 50% ift opprinnelig plan.
• ROAF har også fått en rekke andre problemer som var helt uforutsett, både med renhold, vedlikehold, og med selve sorteringsarbeidet. Les det som står i den linken.

 
Det blir søppelstank, mer trafikk, og risiko for fraflytting av Forus:

• Det er fortsatt (!) ikke gjort beregninger om konsekvensene for søppelstank over Forus næringsområde.
• Dermed har man heller ikke løsninger for hvordan stanken skal unngås.
• IVAR har sagt at det blir liten eller ingen trafikkøkning. Det er helt feil, det blir om lag en dobling av tungtrafikken.

 
Det blir økt risiko for kommuneøkonomien hos eierkommunene:

• Det planlagte anlegget medfører ingen innsparinger for kommunene. Avfallshåndteringen foregår til selvkost, kommunene vil ikke få verken større eller lavere utgifter som følge av endringene.
• Det er derimot en stor finansiell risiko for kommunene pga låneopptaket.
• Og blir den nye IKS-loven vedtatt, vil det medføre dårligere rentevilkår for IVAR, fordi kommunene ikke lenger kan garantere for lånene.

Det blir heller ingen fordeler for oss innbyggere:

• Glass i avfallet vil ødelegge maskineriet. Derfor må det innføres sortering av glass.
• Innbyggerne må også fortsatt sortere søppel i minst fire fraksjoner hjemme (bioavfall + papir + restavfall + glass).
• Vi må i tillegg lære oss å sortere etter nye kriterier, altså endre adferd. Det sitter langt inne for de aller fleste av oss. Mer bry, mer feilsortering.

Alternative plasseringer skulle vært vurdert:

• Man er pålagt å vurdere alternative plasseringer av slike anlegg. Det er ikke gjort. Dermed har styret, representantskapet og politikere forøvrig heller ikke fått vurdere andre muligheter.

Nå skal Sandnes bystyre snart beslutte om de skal godkjenne anlegget. Det er helt feil organ for en beslutning av slike dimensjoner! Her bør IVARs Representantskap (og svært gjerne styret) kreve at saken tilbakesendes til dere for ny vurdering.

Tilbake til lukten og teksten i avisnnlegget:

Det er ikke tilstrekkelig at IVAR hevder at «det blir ikke lukt» - når de ikke engang har utredet dette. Det nytter ikke å komme etterpå å si at uff, dette visste vi ikke. Hva vil våre etterkommere tenke og si om 30 år? At det var lurt å samle all søppelsorteringen midt i indrefileten av Rogaland? Det tror jeg ikke.

 

 

(For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på mine mange roller her: Jeg er styreleder i Renovasjonen IKS, varamedlem for Høyre i Stavanger bystyre, og involvert på eiersiden av to eiendommer på Forus sør. Dette skriver jeg som næringslivsaktør og privatperson.)

Hva er Timinuttersbyen ?

(Publisert i Stavanger Aftenblad 25.juli 2015)

Hvor mye tid bruker du i transport en normaluke? Sikkert en hel del timer. Stavangerhalvøya er kompakt, men mange har likevel stor avstand mellom bolig, jobb, butikker, barnehage og fritidsaktiviteter. Livet går i trekant: Bolig på Sunde eller Hundvåg, jobb i Jåttåvågen eller Sandnes, handle i et eller annet kjøpesenter. Det går fort et par timer til transport hver eneste dag, ofte med familiemedlemmene i hver sin retning. Det er verken bærekraftig eller hyggelig.

Høyre har satt Timinuttersbyen som mål for Stavanger. Det innebærer at alle skal ha tilgang til flest mulig funksjoner og tjenester innenfor 10 minutters gangavstand. Merk deg det: Gangavstand. Nei, Høyre skal verken tvangsflytte familier eller kreve at du bytter jobb! Men vi vil tilrettelegge for at folk skal kunne innrette livet sitt innenfor en mindre radius. Slik at de lengre transportetappene blir lystbetonte, når man virkelig ønsker å ta en tur til en annen bydel.

Det betyr at bolig- og næringsområder skal bli mer blandet. Vi skal ha flere arbeidsplasser og boliger i sentrumsområdet, flere boliger og servicefunksjoner på Forus, flere små barnehager integrert i andre bygningsmasser, gjerne på bakkeplan i boligblokker. Det skal bygges tettere og høyere der det passer best, særlig langs kollektivaksene. Vi vil ha nye bussveier, kollektivfelt langs Motorveien, sykkelstamvei til Forus og Sandnes, og enda bedre sykkelveinett i bydelene.

Når folk finner seg jobb nær hjemmet, blir det enklere å sykle eller ta bussen til og fra. Nye arbeidstakere på Forus skal kunne finne bolig i nærområdet, og lokalsentrene skal få tilby butikker, frisør, tannlege og andre nyttige hverdagstjenester.

Da blir det også bedre sosiale miljø i bydelene. Når alle bare setter seg i hver sin bil og forsvinner til jobb eller butikk, er det lite kontakt mellom naboer. Timinuttersbyen legger til rette for at naboer kan slå følge hjem fra butikken eller arbeidsplassen, og barna blir bedre kjent med andre i nærmiljøet. Familiene får mer tid sammen, istedenfor å sitte anspent i bilen og håpe på at man rekker barnehagen før de stenger, og at ektefellen husker å handle alt som trengs til bursdagsfeiringen på vei hjem fra jobb.

Drabantbyens tidsalder er over. Timinuttersbyen er et mål og en visjon, men det er mer: Det er en plan for et bedre samfunn.