Myter om horekunden og voldtektsmannen

(Stavanger Aftenblad 25.april 2012)

Terje T. Wiersholm gjentar i mandagens avis de populære mytene om horekunder og voldtektsmenn: At disse skal være så ille plaget av sin ”frustrerte mangel på tilfredsstillelse av sin seksualdrift”. Han mener at horehus i organiserte former vil være en løsning. Dette er sludder og vrøvl.

Det er forsket mye på begge tema. La oss ta horekunden først. Vi vet at ”Horekundene utmerker seg med risikoatferd: De debuterer tidligere, har flere sexpartnere og har oftere ubeskyttet sex enn menn flest” (Schei 2010). Da jeg selv bodde i Gamle Stavanger, observerte jeg hver søndag en stim av blanke, nyvaskede familiebiler med barnesete eller bamse-solskjermer i vinduet, som plukket opp prostituerte på kaien. Far drar for å vaske bilen, og kjøper seg sex på turen. ”Menn som kjøper sex er gjerne kjekke, attraktive og pengesterke” (Holien 2011). 

Mange menn oppfatter det å kjøpe sex som spesielt spennende. De liker at de kan kjøpe seg betjening av en kvinne uten at de må være hyggelig med henne eller bli møtt med andre forventninger enn penger. De liker maktfølelsen, at de kan bestemme hvilken kvinne de skal ta og hva hun skal gjøre. I tillegg er nok en del menn for feige til å fortelle kona/samboeren at de ønsker å prøve noe nytt på sexfronten, og kjøper det heller for penger.

Alt dette er stakkarslig, men det betyr ikke at det er synd på mennene. Og det betyr i hvert fall ikke at vi skal tilrettelegge for at de skal få utnytte fattige kvinner ”i ordnede former” på horehus.

Når det gjelder voldtektsmannen, er forskere overalt enige om at voldtekten ikke handler om sex, den handler om vold og makt. Internasjonal forskning har funnet noen fellestrekk ved voldtektsmenn: De ”har ofte et rusproblem, har ofte problemer i arbeidslivet, er ofte aggressive, har ofte risikofaktorer som andre kriminelle, mange har problemer med å forholde seg til fast samliv og faste forhold, og mange har negative holdninger til kvinner (Nøttestad 2009).

Horekunder og voldtektsmenn er selvsagt ikke samme ting. Men begge utøver makt over kvinner i form av seksualisert kontroll over kroppen hennes. Det handler ikke om å ”kjøba kjærlighet” som Wiersholm påstår, det handler om menns makt over kvinner.

Mot røyking. Og mot toskeskap.

Hvor mye skade kan man rettmessig gjøre for å hindre annen skade?
Og hvor mye kan man undergrave respekten for lovverket før det faller gjennom?

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i dagens tobakkskadelov, for å ytterligere begrense tobakkens skadevirkninger. Et prisverdig formål. Men forslagene som er lagt ut til høring - med høringsfrist 20.april 2012 <<< - ser mest av alt ut som et forhandlingsutspill: "Vi tar med endel forhold som er både idiotiske og provoserende, og så gir vi oss på dem etter en lang 'kamp'... så blir resten slik vi egentlig vil." Er det slik Departementet jobber? Eller mener de faktisk at dette er gode ideer? Begge deler er ganske skremmende muligheter.

Her er mangt å bite seg merke i, men jeg skal bare trekke frem fire forhold. Det blir forresten verre utover i teksten her, så hold ut.

Forslaget til ny lovtekst kommer fra side 102 og utover i høringsnotatet.

Myndige personer på videregående
§12C:  Elever i videregående får ikke snuse (eller røyke) i skoletiden. Dermed heller ikke i friminuttene eller i fritimer hvor de kan bevege seg utenfor skoleområdet.

Man forstår motivasjonen og de gode hensikter, men hva med elever over 18 år - som har lovlig rett til å snuse/røyke - og som har lov til å gå utenfor skolens område? Skal de være pålagt en restriksjon som ikke gjelder noen andre myndige personer i landet?

Kjøpmann på hjørnet... må holde orden på slekta

§30: Man skal bare få selge tobakk med bevilling, og bevillingen avhenger av at en selv - og ens foreldre, barn, barnebarn, søsken, og de som er gift/samboer med disse - har gnistrende ren vandel ift tobakkskadeloven "og dens formål".

Dette betyr at den lokale Joker-kjøpmannen kan miste retten til å selge røyk&snus hvis konas søster, sønnens kone eller morens gale nye samboer bryter røykeloven eller smugler tobakk.
Dette er totalt urimelig. Her er det ikke bare fedrenes synder man kan få unngjelde for, men hele slektas. I ti år. Hvilken lokal kjøpmann har kontroll over voksne barn, godt voksne søsken, svigers og egne foreldre? Skal de måtte risikere at en familiekonflikt medfører at noen på pur hekkan bryter lovverket (til en relativt ubetydelig straff), så kjøpmannen mister tobakksbevillingen? 


Mer gunstige regler for taxfree-salg

Taxfree-butikker på flyplasser må følge reglene om aldersgrenser, eksponering, reklame og smaksprøver, men de slipper ellers billig unna.

§24 sier at de skal få tillatelse fra toll- og avgiftsetaten. I klartekst betyr dette at de slipper å søke og opprettholde kommunal salgsbevilling. Altså ingen risiko for at nære slektninger skal ødelegge for bevillingshaver og stoppe salget.

§7A sier at taxfree på flyplasser skal være unntatt forbudet mot selvbetjening, og de skal ha lov til å skilte tobakksvarene langt tydeligere enn vanlige butikker. Selvbetjening er en billig og praktisk salgsmåte, som altså kjøpmannen på hjørnet ikke får lov til å benytte. Men i taxfree-butikken er det altså helt ok å spare pengene på en tobakks-utleverer... og det er lov å merke skapene godt for å øke salget.

Minst halvparten av taxfree-tobakken blir vel solgt ved ankomst, og tas med inn i Norge. Er taxfree-tobakk mindre helseskadelig eller vanedannende enn annen tobakk? Neppe. Kan det  ha en sammenheng med at taxfree-salget er en gullkantet inntektskilde for det 100% statlig eide Avinor? Kan virkelig staten gi sin egen tobakks-salgskanal bedre betingelser enn alle andre utsalgssteder?

Og når vi er inne på særregler:
§12 angir røykeforbud i lokaler hvor allmenheten har adgang, i møterom, arbeidslokaler og institusjoner. Enda strengere skal det være bl.a i barnehager, hvor røyking simpelthen er forbudt. Se også punkt om videregående.
Eksempelets makt skal være hovedårsak til dette:

Da håper jeg at våre største forbilder - Stortingsrepresentantene - går foran som det beste eksempelet, og totalforbyr all bruk av tobakk på egen arbeidsplass.

Selv om det betyr slutten på "Norges fineste røykerom". Stortingets røykerom må forsvinne helt, og det må være utenkelig å røyke utenfor dørene rundt Norges viktigste bygg. Og å selge tobakk i Stortingskantinen.


Selvsagt ønsker vi at færrest mulig røyker. Selvsagt ønsker vi ikke at noen utsettes for passiv røyking. Men det må være likhet for loven, og som man sier i Stavanger:
Det e' lov å bruga vèd.