Mathall: tung å svelge

(Trykket i Stavanger Aftenblad 23.mars 2013)

Jeg var begeistret for tanken om en kommunalt stimulert mathall i Stavanger. Men så begynte jeg å tenke. Skal kommunen bruke penger – direkte eller indirekte – på et tiltak som vil undergrave dagens næringsdrivende i sentrum?

En mathall er tenkt å inneholde spesialbutikker og spisesteder, som i Stockholm, Oslo eller Lyon, et snev av storbyferie innendørs i Stavanger… what’s not to like?  Ganske mye, når det kommer til stykket.

Ikke kommersielt bærekraftig

Det sies at hvis vi bare får samlet 20 spesialbutikker på ett sted, er det nødt til å bli en suksess. Jeg har derimot ikke hørt noen si at de personlig vil stille økonomisk garanti for dette.

Oste-Johnsen forsvant fra Stavanger fordi osteutvalget i matbutikkene ble bedre, og fordi husleien ble for høy. Det samme skjedde med Malden, og snart forsvinner også torghandlerne. Kundene handler der hvor vi kan kjøre til døren og gjøre unna alt på ett sted. Vi gidder ikke bære poteter og hodekål i vesken.
Hvor mange vil da kjøre til sentrum på tirsdag for å kjøpe kaffe, en ost og litt grønnsaker, når vi likevel må innom Meny for å handle melk og såpe? En mathall vil være populær lørdag og torsdag, men stille resten av uken.

Vi har snakket om mathall i Stavanger i årevis. Så hvorfor finnes ikke en mathall allerede? Svaret er enkelt: Ingen har funnet en lønnsom løsning. Byens huseiere og eiendomsutviklere er økonomisk rasjonelle. Hvis en mathall hadde fremstått som lønnsom nok, ville den vært bygget. Men et lokale på 4000 m2 i Stavanger sentrum er gull verd, og ingen kan tvinge huseierne til å bruke arealet til ulønnsom virksomhet.

Undergraver de næringsdrivende

Sentrumshalvøya er faktisk bitte liten. Sett passeren i Breigata, og innen 200 meter har du hele sentrum med butikker for bl.a sjokolade, olivenolje, fisk, kaffe og kaker. Legg på femti meter, så kommer du til slakter Idsøe og polet.



Mørk sirkel har radius 200 meter, lysere sirkel har radius 250 meter


Hvordan skal det gå med disse butikkene hvis vi lager en mathall sør i sentrum, f.eks i gamle Sparekassen, så annenhver kunde dropper turen inn i bygatene? Enten må de selv åpne avdeling i mathallen, og etter en tid legge ned den gamle butikken. Eller så må de se på at halve omsetningen blir tatt av nye aktører, mens de selv går under. Det samme gjelder spisestedene. Man tjener godt på ølsalg langs kaien, men matservering er ingen lønnsom geskjeft. Ingen har råd til dobbelt husleie og lønn på samme omsetning. Mange sentrumsbedrifter har lav lønnsomhet allerede, og dette kan vippe dem av pinnen.

Mathallen i Oslo er ca 4400 m2 med ca 30 utsalgssteder, hvorav 20 har servering. Men Oslo har 620.000 innbyggere og iflg Tripadvisor 750 spisesteder. Da gjør det ikke så mye om man øker med 20. Men i Stavanger vil en dobling av antallet matutsalg og en økning på 20 spisesteder få alvorlige konsekvenser for begge bransjene. Vi kommer jo ikke til å doble mengden mat vi spiser.

Det kan umulig være kommunens oppgave å bidra til å undergrave eksisterende næringsliv i sentrum, enten bidraget kommer i form av gratis tomt (eller erstatningsareal til huseier som avgir lokaler), subsidiert husleie, oppstartsstøtte, konsulenthjelp eller annet.

Sentrum er en stor åpen hall

Det er lett å peke på fristende lokaler som Sparekassen, Torgterrassen, Romsøegården og Norges bank – for å bruke nostalgiske navn. Kommunen kan godkjenne en omregulering av disse byggene hvis eierne selv ønsker å satse på mathall med butikker og spisesteder, men må ikke jobbe aktivt for noe som vil gi enda færre spesialbutikker i sentrumsgatene.

Sentrumshalvøya er ikke større enn et stort utenlandsk kjøpesenter. Det er ikke langt å gå mellom butikker, bare litt vått og kaldt. Hvis vi vil ta vare på spesialbutikkene i sentrum, endog skaffe flere, er det bedre å bygge glasstak over noen gater og sender minibusser rundt havneringen hvert femte minutt. Flere kunder og større etterspørsel vil øke interessen fra nye matleverandører. Alt dette koster penger. Men det gjør også 4000 kvadratmeter i beste sentrum.

Dalstroka utenfor holder liv i Gardermoen

(Refusert som innlegg i Osloavisen Aftenposten 11.mars 2013)

”Det er lengere te' London enn med fly”, sang Øystein Sunde. Ja, for Norge utenom Østlandet er det betydelig lengre, til hele verden. Men Aftenposten gir 11.mars inntrykk av at Oslo Lufthavn og østlendinger sponser distriktsflyplassene gjennom at overskuddet fra lommebøkene deres  ”drysses ut over et stort nett av underskuddsdrevne flyplasser i distriktene”.

Hva med å se på realitetene bak tallene?

 

Flynettet i Norge er helt Oslo-sentrert

Folk i alle andre byer må stadig vekk innom Gardermoen, enten de vil eller ikke. Det går ingen fly mellom f.eks Stavanger og Bodø eller Tromsø, man flyr til og fra via Gardermoen.

Gardermoen har direktefly til 159 destinasjoner. Trondheim har 54 direkteruter, Stavanger har 59, Kirkenes 13 og Vadsø 12. Ikke daglig, altså! Men totalt. Og verken Kirkenes, Vadsø eller mange andre flyplasser har avganger til utlandet.

En tur til utlandet teller dobbelt på Gardermoen

Det betyr at hvis f.eks Stavangerfolk vil til et sted som har direktefly bare fra Oslo, må de fly til Gardermoen og bytte fly der. Sokner man til en mindre flyplass, må man via Oslo nesten uansett hvor man skal i verden. Og da sier matematikken seg selv: Enhver reise via Gardermoen telles som to turer (avgang og ankomst) i hjembyen, og som fire turer (til/fra hjemby pluss til/fra utlandet) ved Gardermoen. Dette øker passasjerantallet (og flyplassavgiftene) på Gardermoen drastisk ift alle andre flyplasser, alt betalt av folk fra distriktnorge.

 

...tja... hva med alle østlendingene og utlendingene, da?

I fjor (2012) hadde Oslo Lufthavn 22,1 millioner passasjerer. En drøy million østlendinger har OSL som nærmeste flyplass. Mange av disse reiser aldri med fly, og flertallet reiser bare en tur eller to i året. Da sier det seg selv at det store flertallet av passasjerene kommer fra andre byer og flyplasser.

 

Så har vi utlendingene. Hele 79% av utlendingene som kommer med fly  til Norge er innom OSL, dvs ca 1.380.000 passasjerer. Men svært mange av dem har ikke Oslo som hovedmål, de er bare - som resten av oss - pokka nødt til å fly til/fra OSL for å komme seg videre til Røros, Ishavskatedralen, Nidarosdomen og for den saks skyld Prekestolen.

Pengene lander likevel på OSL, selv om målet er et annet.

 

OSL/Gardermoen er mest lønnsom fordi nesten hele Norge - og de fleste utlendingene - er tvunget til å besøke Gardermoen når de skal til eller fra andre steder i landet og verden forøvrig.
 

Taxfree- og annen handel skjer på Gardermoen

Taxfree får man ikke kjøpe på hjemmeflyplassen, den må kjøpes på Gardermoen når man bytter fly, både ved avreise og ved ankomst, og håndbæres til neste fly hjem. Mellom flyene har distriktsfolket ofte mange timer på Gardermoen, og da øker omsetningen der av både taxfree, servering, aviser og andre varer.

Folk flyr til Oslo/Gardermoen på møter, ikke motsatt

I tillegg er det så uendelig mye lenger avstand fra Oslo til distriktene enn omvendt. Det er visstnok mye mer praktisk at møtene blir lagt til Gardermoen/Oslo enn andre steder. Forretningsreisende flyr derfor til Oslo og så hjem igjen til andre norske byer, ikke omvendt. Og de spiser, drikker overpriset kaffe og kjøper lesestoff i ventehallen på OSL.

Pengene som legges igjen på OSL kommer fra distriktene

Det er altså i hovedsak resten av landet som legger igjen pengene på Gardermoen, både flyplassavgifter, taxfree, servering og handel, enten man skal på møte i Oslo, eller er tvunget til å bytte fly på Gardermoen fordi det ikke går fly dit man skal hjemmefra. Så skulle det bare mangle om ikke Avinor brukte penger på drift av flyplassene som genererer trafikken.

- mens Værnes, Flesland og Sola er ekte melkekyr for hele landet

Flyplassene i Trondheim, Bergen og Stavanger er derimot ekte melkekyr for hele Norge. Store befolkninger er nødt til å reise til eller via Oslo, om de har aldri så lite lyst. Visste du at flyruten Stavanger-Oslo er den nittende travleste i Europa, like trafikkert som Paris-Roma og London-Paris?!

Skal du f.eks fra Stavanger til London, kan du ende opp med å måtte fly øst til Gardermoen, legge igjen pengene dine i ventehall og taxfree, for deretter å fly vest til London.

Så kan du vinke ned til Stavanger når du flyr over.

Kvinnestemmer

(Ottar-bladet 8.mars 2013)

En eldre herre argumenterte i sin tid mot kvinnelige prester ved å påpeke at slikt åpenbart var mot Guds vilje. Herren har i sin visdom gitt kvinner lyse stemmer, og det er en kjent sak at menn mister evnen til å høre de høyeste frekvensene når de eldes. Siden Herren utvilsomt vil at også eldre menn skal høre prekenen, må den leveres av en mann.

Ah, disse kvinnestemmene!

Ordet ”kvinneglam” er visst ikke spesielt ufint. Ordboka sier dette:

Glam –met (norr glam(m))

1. kraftig gjøing hundeg-

2. høy og gjennomtrengende tale el. latter kvinneg-

I Stavanger krevde en mannlig beboer at utestedet Bøker og Børst stengte uteserveringen, i hovedsak pga kvinneglam og kvinnelatter. Kvinnestemmen blir lett til støy og irritasjon. Den er for lys, for skarp, for insisterende. Hvis du googler ”annoying male voices” (med anførselstegn) får du 14.300 treff. Prøver du ”annoying female voices” får du 2.130.000. Helt sant.

Eller som en kvinne som titulerer seg ”The Mrs.” (!) skriver i en debatt:

- My husband cant stand female singers for the same reason. They sound whiny to him...but then again he doesn't like women with low voices or sound like they smoke 3 packs a day either.

Mange unge kvinner har nemlig begynt å legge stemmen dypere, og det er heller ikke bra. “Vocal fry” er “the new, annoying speaking trend among young women”, ”growling” og ”horrible”. Altså en skikkelig irriterende ny kvinnetrend: Å snakke med en dyp stemme som visstnok minner om en 85 år gammel dame som har både røykt og drukket.

For lyst, for mørkt, det er bare såååå irriterende. Altså når kvinner gjør det. Menn kan fortsatt snakke både lyst og mørkt uten strenge sanksjoner.

Saken er vel simpelthen at kvinner bruker stemmen mer enn mange menn ønsker, og mer enn deres ”rettmessige” plass i samfunnet skulle tilsi. Kvinner og barn skal fortsatt helst sees, ikke høres. Dette kan også forklare at en hel del menn ser ut til å ha det riktig bra sammen med utenlandske hustruer, selv om (eller nettopp fordi) disse snakker svært lite norsk.

Den amerikanske presten Mark Gungor driver storstilt ekteskapsrådgivning fra podier og via filmer. Hans hovedbudskap er at kvinner og menns hjerner er forskjellige, og belønnes av ulike ting: Kvinner ønsker visstnok primært kjærlige små oppmerksomheter, som at mannen legger merke til den nye kjolen, gir henne en klem, eller tar ut søppelet uten mas.

Ifølge Gungor har menn bare ett eneste behov, et behov som må oppfylles: Kona skal være ”his biggest fan”. Gungor advarer mot ethvert utsagn eller adferd som kan få mannen til å føle seg dum, liten eller mislykket. Pass alltid på å beundre ham, berømme alt han gjør, og ikke kritiser ham. Vil du ha ham til å ta ut søppelet? Bruk stemmen din: Spør pent, og skryt deretter hemningsløst av ham hver gang det skjer, sier Gungor til sitt begeistrede publikum.

For hundre år siden mente mange at det var aldeles overflødig å gi stemmerett til gifte kvinner. De ville jo likevel stemme det samme som sine menn, og dermed ville valgresultatet uansett bli det samme, men opptellingen bli langt mer omstendelig. Bare ekstraarbeid, med andre ord.

Vi vet nå at det var feil; kvinner og menn som grupper stemmer svært ulikt ved valg.

Likevel er kvinnestemmene fremdeles i et mindretall i media.

Sjette desember 2012 tok NRK Debatten opp sex-skandalen i Troms AP, med fem menn og én kvinne i panelet. Programleder var også mann. Hovedfokus skiftet fort bort fra Ingebrigtsens adferd og over på den unge kvinnens rolle som fristerinne og årsak til hendelsene. Ville debatten fått et annet forløp med seks kvinner og én mann isteden? Det er det all grunn til å tro. Men en slik sammensetning ville nok NRK ha ment var for énsidig og partisk. For mange kvinnestemmer blir fort til glam og mas.

Hundre år, dere. Stemmeretten er kjønnsnøytral, hver eneste stemme vekter like mye i valget. Nå får vi jobbe videre med å likestille stemmene også i dagliglivet og media!