torsdag 27. juli 2017

Triste forhold i Krematoriet


(Publisert i Stavanger Aftenblad ultimo mai 2017)
 

Gravferden er de etterlattes siste stund med avdøde. Den skal være verdig, høytidelig, og tilpasses de etterlattes ønsker. Planlegging og arrangement må skje veldig raskt, og ofte er familien lammet av sjokk og sorg. Da er det nødvendig at forholdene er lagt til rette for en enkel gjennomføring. Slik er det ikke ved Stavanger Krematorium.  

  • Musikkanlegget er elendig. Det finnes ingen mulighet for å koble til en minnepinne, bluetooth, en MP3-spiller, Spotify, mobiltelefon eller lignende. Hvis man vil spille selvvalgt musikk før eller under gravferden, må man enten ha med eget musikkanlegg, eller brenne en CD. Det er svært mange som ikke har mulighet for å brenne CD.
  • Klokkeringingen styres av organisten. Hvis man ikke velger organist, er det ingen som kan starte ringingen før og etter seremonien. Byrårepresentanten har lov til å gå opp og gjøre det, men vedkommende skal samtidig styre seremonien nede ved kisten. Det er ingen knapp nede og heller ingen fjernstyring. 
  • Hvis man skal ha solist, må de selv medbringe mikrofon og annet utstyr. Det finnes ikke i Krematoriet. 
  • Mange ønsker at kisten senkes ned. Det føles ikke riktig for de etterlatte å snu ryggen til avdøde i kisten og forlate lokalet. Det er bedre at avdøde senkes ned og slik forlater de levende. Men det går ikke, fordi heismaskineriet er urgammelt og upålitelig. For noen år siden deltok jeg i en gravferd hvor kisten skulle senkes i Krematoriet, og det trøblete maskineriet førte til at kisten kom opp igjen tre ganger før den endelig ble borte. Nei, det var ikke morsomt. Nå sier både Krematoriet og Kirkelig Fellesråd flatt nei til senking på 'prinsippielt grunnlag' av 'sikkerhetshensyn', men de forklarer at det skyldes heismaskineriet. 

Stavanger kommune betaler ca 82 millioner kroner over kommunebudsjettet hvert år til Kirkelig Fellesråd. Pengene skal blant annet brukes til gravlunder og gravferdsbygg. Innenfor de 82 millionene bør det være rikelig rom til et musikkanlegg som kan håndtere en minnepinne og bluetooth, et enkelt mikrofonanlegg for solister, fjernstyring av klokkeringingen, og en kisteheis som faktisk virker. Gravferder er sørgelige nok om ikke de etterlatte i tillegg skal måtte streve i motbakke for å finne tekniske løsninger som kan gi seremonien verdige rammer.   

Fravær og fravær


(Trykket i Stavanger Aftenblad 27.07.2017)
Avisen Klassekampen bekymrer seg om yrkesfagelevene med den nye fraværsgrensen. Fraværet er gått ned, men det har vært en liten økning i andelen elever som ikke har fått karakter pga for høyt fravær. Selvsagt skal vi være årvåkne og sette inn tiltak for å fange opp elever som sliter, men å gå tilbake til fritt fravær slik AP ønsker er å undergrave elevenes fremtidige yrkesliv.

Etter yrkesfag på videregående skal svært mange elever ut i arbeid. Der aksepteres ikke ubegrunnet fravær. Unge arbeidstakere som ikke stiller på jobb vil bli arbeidsledige i løpet av kort tid. Da hjelper det ikke at de fikk «oppleve mestring» på videregående ved at de fikk fullføre på tross av høyt fravær.

Egenmelding - pluss, pluss

I debatten som gikk i fjor, viste flere elevrepresentanter til at arbeidstakere jo har mulighet til egenmelding. Men så enkelt er det ikke. Egenmelding kan brukes hvis man er «arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade», ikke fordi man er demotivert, uopplagt eller småforkjøla en dag. Og egenmelding kan i utgangspunktet bare brukes inntil fire ganger i løpet av en 12-månedersperiode, enten fraværet er kort eller lenger.

Fraværsgrensen i videregående skole tillater inntil 10% ubegrunnet fravær i tillegg til dokumentert fravær. Skolen teller altså ikke dokumentert sykdom/skade, besøk hos tannlege, lege, psykolog eller helsesøster, arbeid som tillitsvalgt, politiske verv eller hjelpearbeid, deltak i idrett eller kulturarrangement på toppnivå, inntil to dager fri til religiøs høytider utenom den norske kirken, eller andre dokumenterte velferdsårsaker. Bare fravær ut over alt dette inngår i de ti prosentene.

 helse- og velferdsgrunner
  • arbeid som tillitsvalgt
  • politisk arbeid
  • hjelpearbeid
  • lovpålagt oppmøte
  • representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur (jf. § 3-47 femte ledd a til f)
  • fravær på inntil to dager til religiøse høytider utenom Den norske kirke
  • I full jobb tilsvarer det at man skulle kunne være borte en halv dag hver eneste uke hele året – uten begrunnelse. Dette er selvsagt helt umulig. En arbeidstaker kan heller ikke ta fri med lønn for å gjøre alt det andre som på skolen regnes som ikke-tellende fravær. Arbeidsgiver og kolleger regner med at enhver arbeidstaker stiller på jobb hver dag, hele arbeidstiden, og utfører sine oppgaver etter beste evne. Bare sykmeldinger gir rett til fravær.

    Fremtidige nederlag


    Klassekampen siterer Ellen Møller, nestleder i Skolenes landsforbund i Oslo, som sier at hun «er redd elevene med ulike utfordringer, være seg rus, psykiatri eller språkutfordringer, betaler prisen for nedgangen i fraværet.» Disse elevene har det nok tøffere enn de fleste på skolen. Men å sende dem videre ut i arbeidslivet med sine utfordringer, og i tillegg med redusert kunnskapsnivå på grunn av høyt fravær, og en oppfatning om at det er akseptabelt å være mye borte, er å legge til rette for fremtidige nederlag og håpløshet. Da er det langt bedre at de må ta et år til på skolen, med tett oppfølging og tydelige krav. Arbeidsgivere verken kan eller makter å påta seg oppgaven med å gjøre disse unge menneskene til tilfredse og gode arbeidstakere.

    Utvidet ansvar


    Elever som er demotivert på grunn av manglende interesse for faget de skal studere, bør kanskje heller bytte fag enn å bli lirket gjennom skolen og inn i en jobb hvor de forventes å være dyktige innenfor det samme faget.

    Skolens ansvar gjelder ikke bare skoletiden. Skolen skal ruste elevene for et fremtidig yrkesliv, både faglig og sosialt. Det betyr å gi dem tilstrekkelig faglig opplæring, hvilket krever nærvær, og gi dem en klar forståelse for hvilke forventninger og krav som stilles til oss alle som arbeidstakere.

     

    onsdag 25. januar 2017

    Takk for at du sponser meg!


     (Trykket IiRogalands Avis 23.januar 2017)


    Jeg bor i enkel sykkelavstand fra sentrum, men siden byens innbyggere spanderer på meg gratis parkering og jeg til og med får kjøre i kollektivfeltet, lar jeg oftest sykkelen stå og tar el-bilen til kontoret mitt i byen. Alt jeg behøver å gjøre, er å flytte bilen hver tredje time. Ingen big deal. Der jeg parkerer, er plassen full av elbiler.


    Parkeringsplasser, svevestøv og penger 


    Ja, jeg okkuperer en parkeringsplass som noen andre kunne brukt for å handle varer eller tjenester. Og jeg legger ikke igjen en eneste parkeringskrone i bykassen: faktisk taper kommunen mange millioner på at jeg og andre elbilister ikke betaler for å parkere i sentrum. Selvsagt er jeg med på å skape kø, både i sentrum og alle andre steder. Dessuten sliter jeg asfalt og lager svevestøv akkurat som alle andre bilister.


    CO2-utslipp 


    Ren bil? Neida. Produksjon av el-biler forårsaker faktisk mer CO2 enn produksjon av vanlige biler, pga batteriene. Og siden vi er en del av det europeiske kraftmarkedet, og slett ikke holder vannkraften innenlands, går elbilene i realiteten på en blanding av vann-, kull- og kjernekraft. Slett ikke så rent som mange liker å innbille seg.


    Elbiler betyr flere biler på veiene 


    Men viktigere i vår lille Stavanger-debatt: Elbilene erstatter ikke bare andre biler på veiene. De øker det totale antall biler som kjører rundt i byen, fordi det er så greit å slippe å ta bussen - og likevel kjøre i kollektivfeltet. Det er så greit å slippe å sykle - og likevel parkere gratis. Så elbiler betyr flere biler på veiene, mer svevestøv, lengre køer, og mindre penger i bykassen.

     

    Velstående voksne menn


    Den vanligste elbil-eieren er (iflg TNS Gallup) mellom 45 og 54 år, og det er desidert flest menn. Ikke nok med det: Nærmere 50 prosent av elbileierne har ledende stillinger, og brorparten av elbileierne har en årslønn mellom 500.000 og 700.000 kroner.


    Sykehjem og barnehager 


    Derfor synes jeg at du er overraskende grei som gir elbileierne alle disse fordelene. Særlig nå som staten tar bort pålegget om gratis parkering for elbiler. Kommunen kan altså velge: Enten fortsette å sponse elbilister, eller halvere parkeringsavgiften og hente inn 4-6 millioner ekstra fra Stavanger Parkering. Penger som kan brukes f.eks til barnehage eller sykehjem. Fritt valg. Gi pengene til folk som har god råd og liker å frese forbi i kollektivfeltet, eller bruk dem til noe fornuftig.

     

    (PS: Selv om jeg skriver på egne vegne og ikke ut fra noe Høyre-vedtak her, vil jeg stemme for å fjerne denne urimelige fordelen hvis jeg får anledning. Og ja, jeg må med skam melde: Jeg disponerer faktisk en elbil.)

     

    mandag 9. januar 2017

    Et dårlig Kinderegg

    Publisert i Stavanger Aftenblad 9.januar 2016

    Godt skjult på kommunens nettsider – ikke under fanen ‘Høringer’ hvor den skulle ha ligget – er piggdekkavgift på offentlig høring til 19.januar. Alle kan uttale seg om saken. Søk på Piggdekk på kommunens hjemmesider.

    I hovedsak består saken av et innlegg om luftkvalitet. Det redegjør verken for ulykker pga glatte veier, effekt på handel og aktivitet i Stavanger, eller alternative løsninger for å forbedre luftkvaliteten. Derfor er det nødvendig å skrive om det her.

    Ødeleggende for handelen

    For næringslivet i Stavanger er dette høyrisiko. Nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg har høy piggdekkandel og ingen avgift. Disse potensielle kundene vil dermed måtte betale både bompenger, parkering og 35 kr i dagsgebyr for piggdekk for å handle i Stavanger. I sum vil det koste minimum 100 kr å ta en bytur til Stavanger med bil. Piggdekkavgiften blir veldig merkbar, fordi bilistene må kjøpe en dagsoblat på automat eller i en app. Er det verd prisen og bryderiet?  Eller vil kunder bosatt utenfor piggdekksonen betakke seg fra å handle i byen, og kjøre til Kvadrat isteden?

    Stavanger Parkering har i sitt årsbudsjett for 2017 (HØP) budsjettert med at «Piggdekkavgift vil føre til nedgang i parkeringsbelegg» i Stavanger. Færre parkerte biler betyr selvsagt mindre handel.

    I tillegg skal man merke seg:  Rådmannen har lagt inn samme inntekt på piggdekkebyret i budsjettet hvert år fremover, se HØP17. Rådmannen ser altså ikke ut til å tro at avgiften vil redusere bruken av piggdekk. Det er snakk om en ren inntektskilde - en straffeskatt, kan man godt si. «Har du råd til hytte i Sirdalen har du råd til 1400 kr i piggdekkavgift også», ble det sagt over bordet i Kommunalstyret for Miljø og Utbygging. Mulig det, men var det en ny toppskatt som var oppe til avstemning?

    Nedgangen i skatteinntekter fra byens handel/tjenester og ansattes lønn er derimot ikke beregnet. Jeg frykter at nedgangen i skatteinntekter langt vil overgå den budsjetterte gevinsten.

    Flere personskader

    Ifølge NAFs test av vinterdekk 2016, stoppet det beste piggdekket 13,2 meter tidligere enn det beste piggfrie dekket på isføre når de bråbremset i 50 km/t. Tretten meter ekstra bremselenge er mye: Du rekker å kjøre ut av veien, kollidere med en annen bil og/eller kjøre på en fotgjenger.

    Transportøkonomisk institutt har sett på innføring av piggdekkavgift i de store byene, og sier at redusert bruk av piggdekk i perioden 2002-2009 førte til 2-3% flere politirapporterte trafikkulykker med personskade. Noen få prosent høres kanskje ikke mye ut, men det er dramatisk for de det gjelder. Ifølge Trafikksikkerhetsplanen er det ca 150 skadde og drepte i Stavangertrafikken hvert år. En økning på to prosent betyr 3-4 flere skadde eller drepte hvert år.

    Vanligvis når man gjør trafikale endringer skal personskader kostnadsberegnes, fordi både sykehuskostnader, tapt inntektsfortjeneste, forsikringsselskapenes utgifter og andre samfunnskostnader oppstår hvis antall ulykker øker.

    I 2011 gjorde TØI en stor nyttekostanalyse og kom frem til at «samfunnskostnaden for et dødsfall var 30 millioner kroner, kostnaden ved en hard personskade drøye 10 millioner, kostnaden for en lettere skade 0,6 millioner, mens kostnaden blir 30 000 kroner for en materiellskade.» Dette er overhodet ikke nevnt i kommunens vurdering av konsekvensene av piggdekkavgift.

    Symbolpolitikk

    Det er så lett å angripe piggdekkene. Det er mye kjedeligere å snakke om at hvert cruiseskip i havna bruker like mye diesel som 7.000 parkerte biler på tomgang, og dermed blåser ut enorme mengder partikler og NOX midt i sentrum. Eller at én persons flytur til USA forurenser like mye som to års bilkjøring. Vi kan se støvet på bakken, det er lett å forstå. Men det er fullt mulig å bruke litt mer ressurser på gaterenhold de dagene i året når støvet samler seg.

    Og med all respekt for god luftkvalitet: Stavanger er en forblåst by med sjø på alle kanter. Ser vi bort fra 2013, har vi vært godt innenfor kravene til mengden partikler i lufta de siste ti årene (http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/stavanger_historisk.sflb.ashx), selv ved målestasjonen i Kannik som med vilje er plassert på verst tenkelig sted. Da er det naturlig å spørre:

    Hvor farlig er det egentlig med litt støv i Kannik noen få dager i året? Hvor mange mennesker blir syke av Kannikluften, sammenlignet med risikoen for at 3-4 ekstra personer hvert år blir skadet av en bilist uten pigger?

    For ordens skyld: Siden jeg er involvert i bilbransjen, vil jeg gjerne understreke at jeg ikke har personlig gevinst enten det blir piggdekkavgift eller ikke. Om noe, ville jeg kunne tjene på at folk dropper piggdekkene, fordi det da blir flere kollisjoner og flere bulker å reparere. Men jeg håper inderlig det ikke skjer! Og har stemt mot avgiften i KMU.