(Klassekampen 6.oktober 2012)
Det er ikke vanskelig for en fruktbar kvinne å bli gravid. Det er
rikelig med menn som stiller velvillig opp - ikke nødvendigvis for å bli far,
men for en kortvarig lykkestund. Ingen bråker over dette. Men når kvinner som
ikke ønsker en slik løsning reiser til Danmark for å bli inseminert, blir det
spetakkel.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen var meget oppbragt i Aftenposten tirsdag
2.oktober. Han mener kvinnene utviser en ufattelig egoisme når barnet får en
anonym far og fratas sin identitet i større slektsmessig og historisk
sammenheng, og viser til Toralv Maurstads glede over sin far og hans bånd til
slekten på vestlandet. Samme dag stilte også Lillevi B. Kristoffersen i
Klassekampen spørsmål om rettferdighet ved egg- og sæddonasjon, idet barna fratas
mulighet til å bli kjent med sitt genetiske opphav.
To spørsmål reises av dette: Først om ikke kvinnene burde bruke
den norske sædbanken, som vil opplyse om farens identitet når barnet er 18
år. Det andre gjelder den oppskattede betydningen av fars-linjen.
I følge norsk lov, EMK og FNs
barnekonvensjon har alle rett til å kjenne identiteten til sin far og mor. Men
det er ikke ulovlig å nekte å oppgi farens navn, og heller ikke straffbart å
oppgi feil navn på far. TV2 fant i 2010 at 9.639 barn under 18 år stod med ”far
ukjent” i folkeregisteret. Tar man med de over 18, blir tallet flere titusen. I
tillegg kommer alle som er oppført med enn annen far enn den biologiske, mange
innen et parforhold. Det er slett ikke så uvanlig å vite lite eller ingenting
om sitt faderlige opphav.
 |
| Dronning Victoria og prins Albert |
Det andre spørsmålet er mer interessant. Vi
setter i stor grad likhetstegn mellom "slekt" og
"farslinjen". Et enkelt eksempel: Store norske leksikon omtaler navnet
Windsor som "Offisielt familienavn for det britiske kongehus; antatt 1917
istedenfor det egentlige, tyske familienavn Sachsen-Coburg-Gotha (etter
dronning Victorias mann, prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha). Navnet skriver
seg fra kongefamiliens slott Windsor Castle."
Smak på det: Det "egentlige, tyske
familienavn" er altså navnet til dronningens mann. Toralf Maurstad har
også en mor, en farmor og en mormor. Men det er faren og farsslekta han stirrer
henført opp på i Jacobsens beskrivelse.
Selv heter jeg Folgerø etter min (far)far,
med morfars navn Storeide som mellomnavn. Farmor Valvatne og mormor Hovden er
ute av navnelinjen. Folgerø- og Maurstad-navnet beskriver én enkelt tråd i
historien, den som går fra far til sønn. Er den historietråden viktigere enn
alle de andre trådene? Ja, åpenbart. Kjenner man ikke fedrene bakover, vet man
ikke hvem man "egentlig" er, i vårt mannsdominerte samfunn.
Det "egentlige familienavnet" er
far-far-far-linjen bakover. Det er denne man er opprørt over at viskes ut når
en kvinne får barn uten kjent far. Sin mor-mor-mor-linje (eller alle de andre
linjene som samles i hver av oss) er det de færreste som kjenner, uten at noen
later til å bli det minste opprørt av den grunn.
Alle gener er like - men noen
er likere enn andre?
 |
| Homo Sapiens, representert med skjegg. |
