DU kan ta buss. Det nye politiske flertallet har ikke tid.

Trykket i Rogalands Avis 7.februar 2020. 

Det er underlige tider. Håkon Fossmark i MDG fremhver – med rette – at utslippene er gått ned i Stavanger. Og så tar han ære for det. Men det var Høyre, Venstre og FrP som satt ved roret da skuta reduserte utslippene, ikke MDG! Det glemmer Fossmark å nevne.

Utslippsreduksjoner skjer ikke over natta, og idealistiske ‘vi vil’-vedtak har ingen verdi hvis de ikke følges opp av faktiske tiltak. De blågrønne partiene har gjort vedtak på vedtak for å gjøre Stavanger mer miljøvennlig og redusere utslippene, og da er det meget underlig at det splitter nye flertallet skal ta æren for det Høyre-siden har oppnådd.

Hvem skal ta bussen?

Jeg er innforstått med at tiltak tar tid. Men hvorfor skal vi stille større krav til innbyggerne enn til oss selv? Det aksepterer jeg ikke.

Det nye politiske flertallet (MDG, AP, SP og FNB) vil ha p-avgift ved Gamlingen og Tjensvoll gravlund, fordi «det er godt kollektivtilbud i området, og gode muligheter både for sykkel og gange», sier Rune Askeland (MDG), leder i Utvalg for miljø og utbygging.

Vi i Høyre protesterte kraftig. Folk må få gå i begravelser uten å være redd for parkeringsbot, og vi vil ikke lage problemer for SIF. Derfor må det være greit å ha tidsbegrenset gratisparkering for Gamlingen.

Så hadde vi politikere befaring. Fin ting. Men da jeg ba om at befaringen skulle foregå med rutebuss, altså at både politikere og kommuneadministrasjonen skulle møte ved kommunehuset, gå sammen til bussholdeplassen og busse derfra – da ble det nei. Lederen av utvalget er fra Miljøpartiet De Grønne, og de har flertall sammen med Arbeiderpartiet, FNB og Senterpartiet. De mener åpenbart at rutebuss er godt nok for alle andre, men ikke for oss. Vi ble hentet og kjørt direkte i egen minibuss.

Det er underlig hvor enkelt det er å be andre om å doble reisetiden, og hvor vanskelig det er å gjøre det selv. Vår tid – vi politikere og kommuneadministrasjon – er tydeligvis altfor viktig til at vi kan ta rutebuss.

Riktignok skulle vi også befare Tjensvolltorget, blant annet for å vurdere om bussruten over torget skal flyttes. Men Tjensvolltorget ligger bare fire minutter fra Gamlingen med rutebuss, så det skulle vært helt overkommelig. Folk på Tjensvoll forventes jo også å reise med buss til og fra jobb, på trening, til byen og rundt omkring.

Så kan man si at politikernes minibuss er en form for kollektivtransport. Det er irrelevant. Mitt formål med å ta rutebuss er jo å se hvor «enkelt» det er å klare seg uten bil hvis man skal til gravlunden, Gamlingen eller Tjensvolltorget – fordi de rødes argument for parkeringsavgift er at det «er godt kollektivtilbud i området». Godt nok for folk flest, men ikke for oss. La meg si: Herrepalle.

Like for like

Stavanger har et i overkant heftig klimamål; å redusere utslippene med 80% før 2030. Vi har ikke tiltak som matcher målet, men vi har – under blått styre – kommet godt i gang, slik MDG påpeker. Men skal vi oppnå en betydelig utslippsreduksjon, er byen nødt til å innføre tiltak som svir for oss alle. Da må også MDG og Arbeiderpartiet være villig til å tåle den samme svien.

Høyrepartiene har jobbet for en mer miljøvennig kommune i en lang årrekke, og vi har oppnådd mye, slik også MDG påpeker. Men vi driver ikke med symbolpolitikk. Vi kommer fortsatt til å stemme for tidsbegrenset, gratis parkering ved Tjensvoll gravlund, SIF og Gamlingen. Det er strålende flott at mange går, sykler eller tar buss når de skal dit, men vi nekter å stille høyere krav til innbyggerne enn det politikerne gjør til seg selv. Hvis rutebuss til Gamlingen ikke er godt nok for MDG og AP, er det neimen ikke godt nok for folk flest.  

Miljømål som renneløkke

Det er såre enkelt å budsjettere med et stort overskudd: Skru opp inntektene, skru ned kostnadene, og voila! Det er noe helt annet å gjennomføre budsjettet. Særlig hvis man legger restriksjoner på seg selv som svekker egne evner og styrker konkurrentene.

Nettopp det gjør deler av AP, MDG, V og SV når de nå faller over hverandre for å sette nye rekorder i miljømål for Stavanger. De vil at vi i løpet av de neste tolv årene skal redusere klimagassutslippene lokalt i Stavanger med 80%, helt uten hensyn til hvilke konsekvenser slike måltall faktisk vil ha. Dette skal opp i Bystyret mandag 26.november.

Jeg må legge inn en obligatorisk merknad: Selvsagt ønsker jeg å redde kloden. Jeg har snart syv barnebarn og jeg føler et intenst ansvar for å forbedre den verdenen de skal overta etter oss. Men da må vi ta grep som faktisk virker, ikke bare sette tilfeldige mål i håp om å score stemmer.

Klimaplanen som er foreslått fra administrasjonen har allerede strengere mål for Stavanger (50% utslippsreduksjon) enn de som er satt av Norge og EU (40% reduksjon). Og Stavanger har allerede langt lavere utslipp per person enn f.eks Bergen og Trondheim. Alle som noensinne har slanket seg, vet at det er relativt enkelt å bli kvitt de første kiloene, og at det blir vanskeligere jo mer man nærmer seg målet.

Ah… men Bergen, Oslo og Trondheim har da mye mer ambisiøse mål enn Stavanger? Nei, de har ikke det.

• Bergen har ikke noe prosentmål. De sier «fossilfri by innen 2030» og har et langsiktig mål om å komme ned på 1,5 tonn per innbygger, mens Stavangers mål med 50% gir 1,24 tonn per innbygger. Vårt mål er mer ambisiøst enn Bergens.
• Trondheim har et høyt prosentmål (80% i 2030) men sier at 25% av utslippene må tas vha karbonfangst. Dvs at det reelle målet er på 46%. Vårt er 50% og dermed mer ambisiøst enn Trondheims.
• Oslo har et meget høyt prosentmål (95% i 2030) men sier at 300.000 tonn må tas vha karbonfangst. Dvs at det reelle adferdsmålet er på 60%. Og Oslo har et supert kollektivsystem og en by som er så tettbygd at de fleste klarer seg greit uten bil.

• København skal bli «klimanøytral», men det betyr ikke at de skal slutte med utslipp. De skal investere 800 milliarder (!) kroner i å produsere elektrisk kraft, i hovedsak vindmøller, som ‘kompenserer’ for utslippene. København har som mål å bli fossilfri by i 2050. Vårt planutkast sier at Stavanger skal være fossilfri i 2030.

Hvis vi skal påvirke det globale klimaet, må vi ta mye større grep, ikke pusle med å nekte folk å parkere på egen eiendom eller lage luftslott hvor 70% av alle jobbreiser og butikkbesøk foregår til fots eller på sykkel – i regn og vind.


Det er ikke moms- og bompengefritaket for elbiler i bittelille Norge som har fått bilbransjen til å investere enorme summer i fremtidsrettede teknologiske løsninger. De fem største i bilbransjen brukte i 2016 hele 43,3 milliarder Euro på forskning og teknologi­utvikling, tilsvarende om lag en tredjedel av vårt statsbudsjett. Det er næringslivet som skaper utviklingen og som driver innovasjonene. Forutsatt at rammebetingelsene tillater det. Derfor må vi støtte næringslivet, ikke undergrave det.

Det foreslåtte målet på 80% de neste 12 årene skal tas ved å nesten forby bakketransport og eksisterende transportskip, stoppe fossilt drivstoff på byggeplasser, kraftig begrense utviklingen innen industri og produksjon, og redusere forbruket til oppvarming. Alt dette mens vi samtidig skal hente inn 30 milliarder i bompenger for å finansiere de mange pågående prosjektene, noe som sannelig skal godt gjøres hvis biltrafikken samtidig skal reduseres med iallfall 80%.

Ingen ønsker å snakke om fly og skip, selv om det er der vi faktisk kan få reduksjoner som har effekt. Du gjør ikke opp for flyreisen på helgetur til hytta i Hellas ved å ta bussen til flyplassen. Idag slipper Stavangers befolkning ut ca 2,5 tonn CO2 per person per år. En eneste flyreise til/fra New York gir utslipp på 2,1 tonn CO2 per person. Vårt mål med 50% reduksjon vil sette grensen for utslipp til 1,24 tonn per person, som tilsvarer tre flyreiser til Oslo. Det er langt viktigere at vi reduserer antall flyreiser enn at vi pålegger kebab-utsalgene å bruke gjenbrukstallerkener etter midnatt.


Og det hjelper ikke kloden at Stavangers næringsliv gir opp denne byen og flytter til Sandnes, Sola, Time eller Gjesdal isteden, det bare medfører mye mer bilkjøring. Og så mye tapt skatt at Stavanger ikke lenger vil klare å finansiere dagens sykehjem, skoler, barnehager eller andre offentlige tjenester. Du kan ikke senke de andres ende av båten og fremdeles holde din egen flytende.

Bussen blir borte

Vi kommer til å ha egne privatbiler i tretti år til. Mer om det lenger nede.


Men selvkjørende, førerløse biler vil overta for bussen, og bussvei/kollektivfelt blir overflødige. Bussveiene i byene kommer til å stå der som etterlatte videospillere ganske kort tid etter at de er ferdigstilt, mens vi strømmer ombord i selvkjørende, førerløse biler.

Kollektivtransport blir omdefinert

Ingenting slår pålitelig høyhastighets-kollektivtransport over lange distanser. Tog, bane og fly er perfekt hvis du skal skikkelig langt i en fart, og de vil vedvare. Men buss er noe helt annet. La meg begynne høflig med bussens fordeler i trafikken:

Hva er bussens fordeler i dag?

• Du behøver ikke eie bil, betale avgifter eller bompenger, etc.
• Du behøver ikke tenke på vedlikehold eller bulker.
• Parkering er irrelevant.
• Du kan lese avisen, tekste, arbeide, surfe på nettet, sove.

Hvis dette hadde vært tilstrekkelige fordeler, ville det vært lange køer på alle bussholdeplasser. Da ville du funnet voksne dresskledde menn på bussene. Det gjør du nesten aldri.


Dagens kollektivtransport kan defineres som transport som tar deg fra et sted du ikke er, til et sted du ikke ønsker å være - på et tidspunkt som ikke passer. Først må du gå et langt stykke (ofte i regnvær), så vente, håpe på sete, kanskje bytte buss, vente lenger, håpe på sete igjen... og så må du gå et nytt langt stykke (kanskje i slaps). Det er ikke trivelig. Og hvis mobiltelefonen din går tom for strøm, risikerer du bot - selv om du har betalt billett.

Buss vs selvkjørende biler

En selvkjørende, førerløs bil har absolutt alle de samme fordelene som bussen.
I tillegg kjører den deg dør-til-dør på et tidspunkt som passer deg. Og du vil kunne bestille en stor eller liten bil alt etter behov, tilogmed sende den avgårde med tiåringen din, eller få den til å levere varer hjem for deg.

Selvkjørende biler vs taxi

Ålreit, altså som en taxi, tenker du kanskje. Så hva er forskjellen? Vel, taxi har sine ulemper:

• Turen er skikkelig dyr, i hovedsak fordi sjåføren skal ha lønn. En førerløs bil er lønningsfri og utrolig mye billigere i drift enn en taxi. Da blir turene tilsvarende billigere.
• Noen ganger opplever man seg lurt på pris, f.eks når sjåføren insisterer på kontant betaling, når det blir kjørt en påfallende omvei, etc.
• Man risikerer å betale for svart arbeid.
• Kanskje det lukter røyk eller svette, sjåføren spiller musikk, snakker i telefonen, insisterer på å snakke politikk, etc. Og nei, det er slett ikke så greit å gi beskjed.
• Mange føler seg utrygge i taxi, både hva angår risiko for overgrep og trafikkfare.
• Taxien kommer tidvis for sent, kommer aldri, sjåføren aner ikke engang hvor Jernbanen ligger, kjører ubehagelig, opptrer ubehagelig... joda, svært mange sjåfører er helt ok, men mange er det ikke.

Førerløse biler gjør alt en taxi gjør, men uten kosten og ulempene.

Hva med egne biler?

Ja, folk kommer også til å ha egne biler i tretti år fremover. Hvorfor?

• Navigasjonssystemene til førerløse biler vil ikke fungere utenfor byer/hovedveier på svært lenge. Snø, slaps, skitt og lignende vil også være et hinder i mange år. Vi trenger egne biler, iallfall biler med sjåfør, for å komme oss ut av byen.
• I din egen bilen kan du oppbevare dine egne saker, utstyr, barneseter, du har den gode opplevelsen av å være hjemme.
• Du har dine faste seteinnstillinger, egen musikk, fast temperatur.
• Du kan følge egne innfall og impulser, svinge innom en butikk med en interessant reklameplakat, stoppe for å ta et bilde, etc - uten å måtte stille om navigasjonen først.
• Du har rett og slett en fredelig plett hjemmebane, og du har full kontroll.

Fremtiden består av en kombinasjon av egne private biler og rimelige, førerløse, selvkjørende 'taxier'.

Så hvorfor bruker vi enorme beløp på å bygge store bussveier i byene, bussveier som vil være aldeles bortkastede om 10-15 år? Jeg spør!

Fritt taxivalg?

«Du kan velge det taxiselskapet du ønsker», sier næringen. Nei, ikke på hjemvei.

I prinsipp kan du selv velge taxi, enten du ønsker et spesifikt taxiselskap, bilmerke, drivstofftype, kjønn på sjåføren eller rett og slett det billigste selskapet. Men når du ankommer taxikøen er virkeligheten ganske annerledes. Sjåførene har innført et militant system om at første kunde alltid skal ta første bil i køen. Man kan forstå sjåførenes ønske, men dette er helt uakseptabelt for oss kunder både med tanke på vår rett til å velge tjenesteleverandør, og fordi det eliminerer hele konkurranseelementet.

Svært ubehagelig

Jeg tar ikke en bil hvis sjåføren står utenfor og røyker når jeg kommer. Jeg blir uvel av røyklukt, selv om han demonstrativt puster ut tre ganger før hans setter seg inn. Og vi foretrekker å kjøre bil - ikke minibuss – når vi skal hjem, så vi hopper gjerne over den første bussen og tar personbilen som står som nummer to i rekken. I slike tilfeller blir det alltid meget ubehagelig. Sjåføren i det første kjøretøyet kan finne på å rulle ned vinduet, åpne bildøren, rope, sette opp et stygt ansikt, vise fingeren, tute… og sjåføren i bil nummer to gjør alt det han kan for å hindre oss i å sette oss inn. «Dere må gå til den første bilen!» sier han håpefullt. Nei, det vil vi ikke. «Men da får jeg trøbbel…» mumler han oppgitt, og synker nedtrykt dypere i setet.

Gikk heller hjem

En ung kvinnelig slektning som i fjor arbeidet i sentrum, pleide å ta taxi hjem for å være trygg etter sene skift. Vi bor innenfor minsteprissonen, og for en lavtlønnet servitør er prisforskjellen på kr 20 mellom selskapene ganske viktig. Så hun forsøkte å velge det billigste selskapet. Men nei, hun ble stadig regelrett nektet å ta bil nummer fem eller åtte i køen, selv om bilene lenger fremme var fra dyrere selskap. Som spebygd ung kvinne hadde hun ikke nok myndighet til å stå på sitt og få bilen til å kjøre henne hjem. Hun begynte etter hvert å gå hjem alene midt på natta for å slippe ubehaget.

Jeg oppfordrer på det sterkeste både Rogaland Taxi og alle taxiselskapene til å ta fatt i dette og få innført en anstendig håndtering av kundenes rett til fritt taxivalg også når vi skal hjem.

 

Tenk som et kjøpesenter!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 26.februar 2014)

Skal alle tunge varer handles i kjøpesentrene? Da havner alt varesalg i kjøpesentrene. Slik går det hvis korttidsparkeringen i sentrum reduseres.

Det foreslås at korttidsparkering på Holmen erstattes med sykkelparkering, markert med fargesterke bilsilhuetter.

Joda, vi skjønner at det er lurt å sykle. Jeg sykler til sentrum flere ganger i uken selv, og finner alltid parkeringsplass for sykkelen. Skulle gjerne hatt tak over, men ok, det er iallfall lett å finne noe jeg kan låse sykkelen fast til. Det er enkelt å finne parkering for bilen også, forutsatt at jeg har god tid og ikke skal kjøpe noe stort eller tungt. Men det skal man jo av og til, og da - bare da - er parkering svært vrient i Stavanger sentrum.

Ta en tur gjennom gågatene. Der finner du utelukkende butikker som selger klær, sko, bøker og gaver. Det er ikke tilfeldig at andre butikker forsvinner derfra. I randsonene, der man kan kjøre bil, finnes det også elektro, hvitevare, litt møbler, sengetøy, vinmonopol og jernvare. Altså ting som veier noen kilo, og som de færreste gidder å bære med seg til parkeringshusene. Skal du ha en kjøkkenmaskin, nye høyttalere, en boremaskin, dekketøy eller sengetøy, trenger du bil i umiddelbar nærhet. Du får det ikke med på sykkelen, og du vil ikke bære langt. Uten bilplass nær butikken blir det enklere å kjøre til et kjøpesenter isteden. Og da handler man de nye buksene, presangene og støvlene på kjøpesenteret i samme slengen.

Kjøpesentrene er profesjonelle og smarte. De ville aldri finne på å begrense vareutvalget til det du finner i gågatene. Tvert imot: Kjøpesentrene sørger for at man kan kjøpe alt man trenger på ett sted. Om nødvendig reduserer de husleien til jernvarehandelen, apoteket og sengetøybutikken slik at også de tjener penger. Og butikkene som selger store tunge ting (matvarer, møbler etc) får beliggenhet like ved en utgang, så kundene kan bære tunge varer rett ut i bilen. Slik må også sentrum være for å tiltrekke kunder.

Stavanger sentrum uten god korttidsparkering blir et sentrum med dårlig vareutvalg. Da dør også de andre butikkene ut. Må man til kjøpesenteret for å kjøpe de tunge varene, drar man ikke en ekstra tur til sentrum for å kjøpe klær, sko eller gaver.

Sett heller sykkelparkeringsstativene i gågatene og på de bredeste fortauene, der står de ikke i veien for noen. Så kan vi fortsatt bruke korttidsparkeringen til å plukke opp de tunge eller store varene på vei hjem fra en komplett handletur i byen.
   .

Bildet er fra en tidligere reportasje i Aftenbladet.