Idrett og/eller alkohol?

(Noe forkortet utgave trykket i Stavanger Aftenblad 7.februar 2013)

"Idrett og alkohol hører ikke sammen." Sjelden er et munnhell blitt så til de grader en etablert sannhet. Et mantra som repeteres ustoppelig hver gang noen antyder at det kan serveres pils på et idrettsarrangement.

Akkurat nå er fokus på Oilers i DnB Arena. Neste på blokken er kanskje Viking Stadion. Det går to parallelle diskusjoner i media; det burde gå tre.

Tema 1 er om det er rimelig å nekte almuen tilgang til alkohol, når VIP'ene får slik servering. 

Det prinsippielle svaret er selvsagt et rungende NEI. Kong Salomo er ikke bedre i stand til å håndtere alkohol enn Jørgen Hattemaker; fyll er fyll; og VIP-barn er ikke annerledes enn andre barn. I sum vil de aller fleste mene at det er i god, sosialdemokratisk ånd å behandle alle publikummere likt.

Så kan man selvsagt debattere dette ut fra sikkerhetsmessige forhold. I VIP-lokalene er det høyere andel ansatte og vakter, det er snakk om et moderat antall mennesker på et avgrenset område, og ærlig talt: Gjestene på VIP-områdene pleier ikke drikke seg godt tilsjasket før de ankommer, de har neppe med seg sykkelkjeder eller slåsshansker, og de pleier ikke yppe til bråk. Alt i alt er det meget liten sikkerhetsrisiko forbundet med å servere et glass eller to til maten i VIP-sonene.

Men er det da en stor sikkerhetsrisiko å servere 'vanlige tilskuere' en pils eller to i løpet av et idrettsarrangement? Virkeligheten er at de som vil drikke seg opp før en kamp, evt ha med seg litt på lommen, gjør det uansett. Og det er svært lite bråk på tribuner i alle norske idretter, inkludert de som har praktisert øltelt i mange år.

Tema 2 gjelder de mulige skadevirkningene av å servere alkohol i forbindelse med idrettsarrangement. Altså ikke om 'alle' skal få, men om det skal serveres alkohol overhodet. Slik jeg forstår det, gjelder det tre hovedpunkt:

1. Idrett skal defineres som en sone for totalavhold for alle involverte, ikke bare for utøverne.
2. Det skal være særlig ille for barn å se sine foresatte drikke øl eller vin i forbindelse med idrett.
3. Tribunefyll kan føre til bråk og slåssing.

Det er en selvfølge at idrettens utøvere må ha lange alkoholfrie perioder for å prestere på dagens nivå. Det er like selvfølgelig at dette skal formidles med all mulig tydelighet for barn og unge utøvere. Alkohol reduserer prestasjonsevnen på alle måter, og effekten varer mye lenger enn den tiden man har alkohol i kroppen.

Det bør være like selvsagt at trenere og andre forbilder holder seg tørre når de utøver sine oppgaver overfor barn og unge.

Ingen har heller bedt om tillatelse til å servere alkohol på tribunene eller andre steder hvor man kan se idretten bli utøvet. Man skal f.eks ikke kunne stå inne og drikke mens man ser kamp/løp gjennom et vindu. Den tiden man er tilskuer, skal være uten alkohol.

Tema 3 blir pussig nok ikke debattert. Temaet er: Hva er alternativet?

Verden har endret seg dramatisk. Alle har fjernsynsapparat, gjerne store skjermer med god lyd og komfortable stoler foran, mange har rikelig med sportskanaler. Tidligere måtte man gå på Stadion for å se god fotball, nå kan man velge å sitte hjemme og dømme Messi isteden. Resultatet ser vi på tilskuertallene.

Tilsvarende kan man sitte komfortabelt og gratis hjemme i sofaen og få flotte nærbilder av skihopp, langrenn, ishockey og hva det skal være.

Ok, så kan man si: Hva så? Skal vi kjøre på med alkohol for å få folk inn på idrettsarrangement?

Vel, for det første er det ikke snakk om å "kjøre på". Alkohol behøver slett ikke bety fyll. Alkohol som serveres utenom tribuneområdene begrenser seg selv. Skal du se løpet, hoppet eller kampen, må du slutte å drikke og gå til tribunen. Dessuten gjelder vanlige regler for alkoholservering - med vakter og tilsyn - minst like mye på idrettsarenaer.

I tillegg er det svært mange av tilskuerne som kjører bil, de skal på jobb dagen etter, de er ansvarlige foreldre med unger tilstede eller hjemme, og de vet å oppføre seg. Ja, det finnes idioter og fulle folk overalt, men det er ikke påfallende mange av dem verken langs unnarennet i Vikersund, på Oilers VIP-tribuner, langs sandvolleyballrekkene eller andre steder hvor øltelt og arena-barer er ganske dagligdags.

Hoppbakker har ofte øltelt. Det går oftest veldig bra.

Total alkoholnekt på idretts-arrangement kan gi to meget uønskede effekter:

• Isteden for å ta med ungene (evt også kona) for å bruke dagen eller kvelden på å heie frem skiløpere, fotballspillere eller volleyballaget, kan pappa velge å sitte i sofaen lørdag ettermiddag med fjernkontroll og pils. Det fører til mindre familie-moro, mindre bevegelse, og fri tilgang til hjemmealkohol under hele arrangementet.

Jeg klarer ikke å se hvordan dette kan være bedre enn å ta to pils på kamp!

• Færre tilskuere betyr lavere inntekter, noe som allerede er en farlig realitet for de fleste idretter. Javel, kan man si - hva så? Kan ikke idrettslagene og -utøverne bare få mindre penger, da, eller få seg noen sponsorer eller någe?

Vel, uten tilskuere forsvinner også sponsorene. Dermed er det svært lite penger igjen, og hele idretten er truet. Ja, vi snakker om konkurser, og vi snakker om manglende toppidrett over hele fjøla. Ingen topplag vil bety mindre interesse, mindre rekruttering, og mindre penger til baner, trening og arrangement. Idrettsklubber og -lag må ha penger også for å drive barne- og ungdomsarbeid.

Andre samfunnsforhold verd å påpeke

-  Vi ønsker at folk bruker kollektivtransport til kamper, løp og andre arrangement. En pils eller et glass vin kombineres godt med kollektivtransport.

-  Det serveres alkohol i pausene på teateret, på konserter, på utstillinger, til og med på kino. Mange har med barn og unge på teater og konsert, og det synes vi er bra. Skal vi ha alkoholforbud, må det nesten gjelde alle arenaer hvor barn og unge har adgang. Noen ønsker nok det også, men foreløpig er det ihvertfall ikke slik.

Gi folk ei flaske, så idretten overlever?

Komiker Per Inge Torkelsen hadde vel ikke akkurat dette i tankene da han foreslo å gi ongane ei flaske før idretten tar dem (selv om han var innom temaet tribunefyll i 1991). Og innspill som mitt kan virke irriterende, urovekkende og absurd for mange.

Men verden har forandret seg, og den snur ikke nå.  Fjernsynet er kommet for å bli. 

Den samme garantien har vi dessverre ikke for idretter som trenger folk på tribunene.

Så selv om vi skulle ønske - i en ideell verden - at vi kunne si nei til alkohol på idrettsarrangement og likevel være sikre på at idretten overlever, så er det ikke slik.

 

Og når vi er inne på ideelle situasjoner:

Pengespill er etisk problematisk, og forårsaker både avhengighet, økonomiske problemer og familieproblemer for mange mennesker. Derfor er det strengt regulert i Norge. Likevel driver selveste staten Norsk Tipping, som til og med får lov til å drive reklame (Lotto-trekning etc) på de store TV-kanalene, endog selveste NRK. Vi aksepterer og unnskylder dette på to grunnlag: For det første fordi "alternativet er verre", ut fra en oppfatning at folk bare vil finne andre spill-leverandører isteden hvis vi fjernet tippingen. I tillegg forsvarer vi Norsk Tipping med overskuddet fra spillingen går til bl.a barne- og ungdomsarbeid, særlig innen idrett.

Noen ganger må vi droppe idealene og forholde oss til virkeligheten, selv om vi helst skulle sett det annerledes.