onsdag 20. februar 2013

Hverdagssyklisten

"Flere må sykle, så bilkøene blir kortere" sies det stadig vekk. Riktignok snakker de aller fleste om at "flere andre må sykle, så min bilkø blir kortere", men legg det til side akkurat nå. La oss se litt på hvordan det faktisk er å sykle. Jeg skal bare presentere ett eneste poeng, men til gjengjeld er det skikkelig viktig.

Distansesyklister: Store problemer, men for ganske få mennesker

Torfinn Ingeborgrud i Miljøpartiet De Grønne og sykkelentusiast Per Hassel Sørensen sier til NRK at det må tilrettelegges for syklister i de undersjøiske tunnelene i Rogfast og Ryfast. Mangel på egne sykkelløp i tunnelene "er en sabotasje av sykkel som fremkomstmiddel utenfor tettbygde strøk, noe som er helt på tvers av de politikerne sier og lover, sier Sørensen." Og det kan de nok ha rett i... men det er ikke der pengene og innsatsen bør legges. Rogfast blir verdens lengste undersjøiske tunnel, hele 25 kilometer, og det er ganske sikkert svært få mennesker som vil ønske å sykle 25 km under sjøen. Bratt og farlig å sykle ned, tungt og langt å sykle opp, og veldig kjipt hvis man faller og blir liggende der inne i sykkelløpet alene.

Men de er inne på noe veldig viktig: Det tas ikke hensyn til syklister når man planlegger og bygger flotte nye veianlegg. Et godt eksempel er E39 over Kvinesheiene, hvor bilistene har fått en fin ny vei som sparer 15 kilometer kjøring (og masse svinger og bakker), men som er ulovlig for syklende... slik at syklistene fortsatt må sykle 15 kilometer ekstra på dårlige veier. Men dette problemet gjelder også mest for entusiastiske distansesyklister.

Hverdagssyklister:  Merkbare problemer for svært mange mennesker

Men hverdagssyklistene! Alle som bare skal til og fra jobb, butikk og besøk. Det er de (vi) som reduserer bilkøene og parkeringsplassjaget. Det er de (vi) som reduserer behovet for å bygge ut motorveien og lage nye kollektivfelt i byen. De (vi) er ekstremt lønnsomme for samfunnet. Likevel blir hverdagssyklistene fullstendig ignorert når nye tunneler og veier legges i sentrumsnære områder. Alle nyere by-tunneler og endel  veistrekninger er faktisk forbudt for syklende, og alternativ rute er svært strevsom, slitsom nok til at det er mye, mye enklere å la sykkelen stå og ta bilen isteden.

Se bare på disse eksemplene:

Byhaugtunnelen

Bilister kjører 3,2 km fra Tjensvollkrysset til ca Tasta skole på 3 minutter.
En syklist må sykle 4,1 km og det tar 20 minutt.
Ruten er skikkelig vanskelig å finne, og kronglete og bakkete. Se bildene under. Det første er sykkelruten, det neste er bilruten.



 

Diagonalen

Ja, Diagonalen er stengt for syklende. Jeg vet ikke hvorfor.
Fra Hinna til Rideskolen kjører en bil 2,0 km på 4 minutt, mens en syklist må forsere 2,5 km på 11 minutt. Og ruten er både bakkete og vanskelig å finne. Mens den fine, flate, utilgjengelige bilveien går rett ved siden av. 



 

Schancheholen

Broen over motorveien (fra Sykehuset til Brustadbua) er ulovlig for syklister.
En bilist svinter de 1,1 kilometerne på 3 minutt, mens en syklist må sykle grusveien opp til gangbrua i Mosvannsparken, og følge parken til undergangen ved Mosvangen. 1,8 km på 7 minutt. Eller sykle under Motorveien på sørsiden, det er ikke noe bedre.  Uansett er det vanskelig å finne veien.

Igjen mens den fine, flate bilveien ligger langsved og frister i all sin ulovlighet.



 

Bergelandstunnelen

Fra Teateret til kaien kjører en bilist 1,0 kilometer på 2 minutt. Syklisten må enten ned langs Breiavatnet og inn Pedersgata (1,4 kilometer på 6 minutt) eller opp, over og rundt Storhaug.  Hvis du ikke er lokalkjent er det også svært vanskelig å finne frem.



 

Storhaugtunnelen

Fra Hillevåg til Varmen kjører en bilist 2,2 kilometer på 4 minutt. En syklist må derimot sykle over Storhaug, en tur på 2,4 kilometer som tar 11 minutter. Skikkelig bakkete, og veldig ugreit å finne fram.




Konklusjon

Det snakkes mye om at "folk" må sykle mer. Men når man utbedrer det lokale veinettet, er det hver gang bilistene som får det enklere og bedre. Syklistene må fortsatt kjøre den gamle, tungvinte, bakkete og svingete ruten, som dessuten ofte er vanskelig å finne.

Under slike forhold og med slike prioriteringer kommer vi til å fortsette å ta bilen, fordi det er så uendelig mye enklere, raskere og mer komfortabelt. Skal vi (!) komme oss (!) ut på sykkelen, må vi sørge for at det er raskt, enkelt og trivelig å sykle. Aller mest i nærmiljøet og byområdene.





6 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Torfinn Ingeborgrud og Per Hassel Sørensen er ELsykkelentusiaster, og kan med det komme med forslag om sykkelvei i de undersjøiske tunnellene. Veldig få hadde brukt sykkel i de beinharde oppoverbakkene, og iallefall ikke hver dag til jobb. Jeg har selv elsykkel og vet at en undersjøisk tunnel ikke er problem for elsykkelen. Så mulighetene er der, men det spørs om politikerne gidder å gjøre noe med det. Vi har hatt sykkel i hundre år og vi kan stå med pekestokken og mase om at flere skal sykle, men jeg tror at hvis vi skal klare å få den store folkemassen på sykkel er det elsykkelen som skal til

    SvarSlett
  3. Janstok: Elsykkel eller tråsykkel spiller vel liten rolle for det overordnede bildet som tegnes av fremkommeligheten for sykkel? Hjelper lite å få "massene" opp på sykkel, når de ikke kommer seg noen vei på en trygg måte.

    SvarSlett
  4. Stemmer det, elsykkel kan heller ikke benytte de sykkelstengte veiene eller tunnelene. Det er som om folk tror at "syklister, åh, de har så god tid... de kan ta turen over haugen og nyte utsikten..." mens vi faktisk har mindre tid å spille enn bilistene, fordi vår reise tar lenger tid i utgangspunktet. Men for meg er det mye viktigere å få orden på de lokale veiene, siden nesten alle kan sykle 2-6 km hvis de bare vil, mens det bare er de færreste som har ambisjoner om å sykle milevis. Og siden samfunnet alltid vil ha manko på penger til veibygging, må vi bruke pengene der de gjør mest nytte for seg.

    SvarSlett
  5. Mange gode poenger her - sykkelveinettet i Stavanger er usammenhengende, dårlig merket, og du skal være rimelig godt kjent i byen for å finne fram. Heldigvis viser jo kommunens sykkelstrategi litt vilje til å gjøre ting bedre, men faktum er jo at vi har tilrettelagt for bil og glemt sykkelen i 30 år, så her er det mange gamle synder som må rettes. Noe som irriterer meg er dårlig skilting når sykkelstier og fortau er stangt pga gravearbeid eller trefelling o.l. Seinest i går gjennom Vålandsskogen opplevde jeg at veien var sperret, uten at det var skiltet noen alternativ rute eller varselt på forhånd. Plutselig var det bare et sperrebånd over veien. Syklister skal da liksom bare finne fram på egen hånd, og det at vi må snu og sykle tilbake samme vei som vi kom skal vi liksom ta med et smil. Argh.

    SvarSlett
  6. Det er så altfor sant. Syklister har visst ekstra god tid og koser seg vel bare med å få sykle litt frem og tilbake og hit og dit... Og man glemmer at hver voksen syklist er en bil mindre i trafikken og på parkeringsplassene. Slik sett burde bilistene gi blomster til hver syklist de (vi) ser! :-)

    SvarSlett