Gjør mot andre...?

Før utbyggingen 

Den katolske kirken i Stavanger har bygget ut, fått nytt tårn og nye kirkeklokker. Med dette følger nytt spetakkel, både på den ene og andre måten. Det er kommet klager over støy fra klokkene, både direkte til kirken - flere ganger - og til Helsesjefen i kommunen. Klokkene kimer kontinuerlig i åtte minutter sammenhengende hver dag. Om søndagen før klokken 11, andre dager før klokken 18. 

Etter utbyggingen

Kirkens representant Thomas Sørensen sier til Stavanger Aftenblad at han ikke kan anse dette som støy. Det får være hans ærlige mening, greit nok. 
Men så sier han at "området St. Svithuns kirke ligger i er et av de mest støyende, trafikkerte og travleste områdene i byen, og 'støy' omgir oss". Videre at "man kan heller ikke forvente, når man bosetter seg sentrumsnært, at støynivået skal ligge på samme nivå som på landsbygdene". Tilsist henviser han til at kirken har en 1500 år lang tradisjon for å ringe inn til messe. 

Det er nesten gripende at St. Svithuns menighet her hevder at det må være greit å tilføre mer støy til strøket fordi det på forhånd er et av de mest støyende områdene i byen. Mener de at det ville vært verre å ringe med klokkene åtte minutter sammenhengende i et rolig villastrøk i utkanten? Kan det ikke tenkes at det faktisk er urimelig å forvente at folk som i utgangspunktet har mye støy og trafikk rundt seg, skal tåle enda mer bråk? Nå er det kirken som har tradisjon for å snakke i lignelser, men jeg lar meg friste, og minner om Matteus 13,12:  For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.  St. Svithuns menighet later til å mene at dette også skal omfatte stillhet, ro og sjelefred. Bor du rolig til, fortjener du fred. Bor du i et område med mye støy, skal det sannelig smelle rundt ørene på deg.

Et ord om den 1500 år lange tradisjonen: Ja, kirken har brukt klokker for å kalle til messe eller gudstjeneste i mangfoldige år. Formålet har vært å vekke, påminne og innkalle menigheten. Dette betinger at menigheten bor innen hørevidde. Den katolske menigheten er spredt over hele kommunen, for ikke å si sør-fylket. Det er maksimalt en håndfull medlemmer som hører kirkeklokkene  før de ankommer. Kirkeklokkenes opprinnelige funksjon er forsvunnet. Nå gjenstår bare tradisjonen for tradisjonens skyld. 

Det kunne kanskje være kledelig om St. Svithun menighet bestemte seg for å la nestekjærlighet være viktigere enn selvforherligende tradisjonstrohet.