fredag 2. mars 2012

Kunst, moro, forkastelig?

- Man har det ikke kjekkere enn man gjør det selv, sier Anita Hellen Morlandstø i Bømlo Kunstlag, og etterlyser flere femtiøringer. Mange flere. Millioner.

 

Fra og med mai er femtiøringen utgått, og virker ikke lenger som betalingsmiddel. 
Bømlo Kunstlag og kunstner Robberstad har kommet opp med en idè for å bruke disse tilsynelatende verdiløse små myntene mens de ennå finnes.

.
De vil lime dem på en holme, dekke hele Kjøpholmen med inntil 23 millioner femtiøringer:

Javel! Er det så galt, da?
Hvor surmaget kan man bli?
Hvis noen vil og kan bruke opp femtiøringene som skal kasseres likevel, er det da ikke artig at de gjør noe kunstnerisk med dem?

Det er mulig at det er et godt kunstnerisk prosjekt. Ikke sikkert, men det kan hende. Selv om det fremstår mest som en litt festlig historisk sak. Man får ikke mer moro enn man lager selv, etc.

Her er mine to grunner til å sette hælene litt i bakken: 

1. Hver femtiøring veier 3,6 gram og inneholder 97% kobber. Metallverdien av kobber er for tiden 8.570 USD pr tonn, dvs at 23 millioner femtiøringer har en metallverdi/skrapverdi på litt under fire millioner kroner. Kommer de tilbake til Norges Bank kan denne verdien realiseres, myntene blir resirkulert som metall. Hvis de blir limt fast, er det altså nesten fire millioner kroner i omsettelig metall som ligger i sement på holmen. Er det verd det? Oppriktig talt, Bømlo kunstforening: Er det slik dere vil bruke fire millioner kroner?

2. Kreftforeningen har bedt folk om å samle femtiøringene sine og gi dem til kreftsaken. Hvis 23 millioner femtiøringer blir gitt til Kreftforeningen, får de 11,5 millioner kroner til å drive sin livreddende virksomhet. Dette kan man gjøre også i mai, altså med de myntene man måtte ha liggende i skuffer og lommer.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det planlagte prosjektet er en fryktelig kostbar festlighet. Og skulle ønske at femtiøringene istedet først gikk som gave til Kreftforeningen, for deretter å bli smeltet til metall.

Eventuelt at Bømlo Kunstlag og Robberstad søkte Norges Bank om å få lov til å gi pengene til Kreftsaken først, for så å få dem tilbake av Norges Bank etter mai. Da kan det bli et verdig verk.



1 kommentar:

  1. Hei Ingebjørg.

    Sjølvsagt er me enig med deg i at Kreftforeninga er ei mykje betre sak å støtte enn Kjøpholmen! Det er ingen i Bømlo Kunstlag som er uenig i dette. Tvert i mot. Kreftforeninga fortener all den støtta dei kan få. Diverre hadde me ikkje høyrt om innsamlinga deiras, før me gjekk ut med prosjektet vårt. Tanken vår har heller aldri vore å gå på bekostning av verken Kreftforeninga eller andre gode saker. Me har vel tenkt at om ein har nokre 50-øringar til overs, kan ein ha dei i ei bøsse til prosjektet vårt, og så kan ein heller gje ein monaleg sum til dei som verkeleg fortener det, som Kreftforeningen. Det var sjølve mynten me tenkte kanskje me kunne samla inn nokre av, ikkje dei store summane. Forøvrig har innsamlingsbollen vår på Marinaden, godt selskap av innsamlingsbøssa til akkurat kreftsaken, den har stått der lenge :-)

    Når me seier på radio at me treng 23,7 millionar myntar for å dekka holmen, så er det ein ting som media likar å høyre, det betyr ikkje at me faktisk trur eller har tenkt å samla inn så mykje pengar, det ville jo vore galskap. Eg trur kanskje me har sett for oss eit par kvadratmeter av dei 9,5 måla... Men som sagt, media likar jo betre store tal (utan at eg skal skulda på dei, me har jo villeg stilt opp for intervju).

    Eg likar ideen din om å kontakte Norges bank, slik at verdien fyrst kan gå til Kreftforeninga. Den tar eg vidare til resten av gruppa som jobbar med prosjektet. Takk for innspelet!
    Med vennleg helsing Janne Robberstad

    SvarSlett