(Februar 2010)
Der var et yndigt land
Sven Egil Omdal skrev engang (jeg siterer etter hukommelsen) at vi nordmenn lenge har misforstått danskene, idet vi har oppfattet dem som joviale og romslige mennesker, basert på deres liberale holdning til porno og alkohol; og at dette har blindet oss for danskenes reaksjonære og mørkere sider. Avisen kunne gjerne trykke kronikken hans om igjen.
Mens vi venter, kan vi kikke på den sørgelige siste utviklingen i nabolandet. Tegneren Kurt Westergaard har donert et verk til en auksjon til inntekt for jordskjelvofrene i Tahiti. Auksjonshuset Lauritz.com har avvist verket hans, med henvisning til sine ansattes sikkerhet. Det er ikke snakk om den mye omtalte karikaturtegningen til Westergaard, men et helt annet verk.
Lauritz.com utøver yrkesforbud for Westergaard. Hvis logikken deres holder, er det potensielt livsfarlig å være ansatt i forlag, kunsthandlere og andre som formidler eller omsetter arbeider av Westergaard. Det må da også være farlig å ha ham ansatt eller kjøpe arbeid av ham på andre måter. Skal man følge det videre, burde Westergaard antakelig også bli nektet servering på kroen, adgang til Brugsen, og billetter på tog og fly.
Mange spør hvorfor Westergaard absolutt skulle lage karikaturtegningene, og hvorfor JyllandsPosten publiserte dem. Det er derfor nødvendig å gjenta dette. I 2005 skrev Kåre Blüitgen en uskyldig barnebok om Muhammed, men forlaget fant det nesten umulig å finne tegnere som våget å illustrere boken, fordi de var redde for sanksjoner fra militante islamister. Dette ble omtalt i avisen Politiken.
Avisen JyllandsPosten bestemte seg så for å lage en sak om hvorvidt trusler om vold virkelig kunne underkue et moderne vestlig samfunn, og bestilte tegninger av Muhammed hos 40 karikaturtegnere. Av disse var det bare tolv tegnere som våget å levere, og Westergaard var én av dem. Tegningene ble trykket som del av en kort artikkel i JyllandsPosten, hvor avisen stilte spørsmål om samfunns¬utviklingen, med utgangspunkt i at danske tegnere var redde for å illustrere selv en barnebok om Muhammed.
Drøyt fire år senere er Lauritz.com redde for å formidle et helt urelatert verk av denne tegneren.
At Lauritz.com nekter jordskjelvofrene på Tahiti hjelpen de kunne fått for pengene som Westergaards arbeid ville innbragt, setter det hele i et enda grellere lys.
Men la oss holde oss til yrkesforbudet og ytringsfriheten. Lauritz.com skriver i en epost til meg ”Vi mener, at man på nuværende tidspunkt bør prioritere at skabe ro omkring Kurt Westergaard, i stedet for at grave grøfterne dybere. Et salg hos os vil skabe endnu mere uro.” Her har de iallfall oppnådd akkurat det motsatte av hva de sier de ønsker. Omsetningsnekt er en radikal beslutning som heldigvis ikke går upåaktet hen.
De skriver videre ”Vi hylder selvsagt ytringsfriheden, men opfordrer til at man begynder at nuancere debatten og variere dét man ytrer i nærværende sag.” Så ifølge Lauritz.com kan man benytte ytringsfriheten slik man ønsker, bare ikke til å gjenta at de 28 tegnerne som ikke våget å tegne Muhammed, gjorde det nettopp fordi de bøyde seg for krefter i Danmark som sier at det tryggeste er å la være. Alle som har sett Sopranos vet hva det handler om: Vær snill og lydig, så skal vi sørge for at det ikke skjer noe med familien din.
Lauritz.com sin holdning til ytringsfriheten er i beste fall forenklet, alternativt reaksjonær og angstfylt. Mest sannsynlig er den økonomisk betinget.
En dansk fjernsynsreklame sa følgende: ”I Norge har I to sprog: Norsk og nynorsk. Det har vi s’gu osse: Dansk og Gammel Dansk” (du finner den på youtube.com). Dette gjelder dessverre også på det kommersielle området. La de reaksjonære kreftene råde, det lønner seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar